«Jeg skal på ferie, har ikke tenkt å passe noen!» Svigermor forlot meg i stikken, men jeg ga henne svar på tiltale.
Alle familier har sine hemmeligheter og utfordringer. Hos noen handler det om arvestrid, andre sliter med alkohol eller utroskap, og i noen familier mangler det både felles verdier og interesser. Hos oss har vi egentlig ingen slike problemer, men… Om det ikke hadde vært for svigermor, ville alt vært perfekt. Jeg prøvde lenge å finne tonen med henne, men det gikk aldri.
Jeg forstår at båndet mellom foreldre og barn er tett, men en mammadalt på 37 år er for mye! Min kone og svigermor har sine små hemmeligheter, de hvisker sammen og har samtaler bak min rygg. Dessuten får jeg inntrykk av at svigermor ikke er spesielt begeistret for barnebarnet vårt, Ingvild.
Nylig skjedde det noe som egentlig sier alt. Datteren min er nesten hele sommeren hos mine foreldre på hytta ved Mjøsa, men svigermor klarer ikke å passe henne i en uke eller to.
På grunn av koronaen fikk min mor, som er sykepleier, ikke ferie. Faren min kan heller ikke ta vare på barnebarnet alene, på grunn av helsa. Jeg klarte heller ikke å få fri. Derfor håpet jeg på at svigermor kunne hjelpe. Vi avtalte det en måned på forhånd.
Men en uke før, ringer hun til meg og sier:
Jeg har fått en sydentur i gave, så du må finne en annen løsning for barnet.
Jeg ble helt satt ut og måtte bare legge på. Jeg så virkelig ingen annen mulighet. Svigermor skulle på ferie og brydde seg ikke om sitt eget barnebarn. Senere fant jeg ut at ingen hadde gitt henne noen reise i gave hun hadde kjøpt turen selv, og visste godt at Ingvild skulle være hos henne.
Før hun reiste, ba hun min kone om å passe på drivhuset og vanne hagen hennes. Selvfølgelig, kona mi har nok å gjøre, så dette ansvaret falt automatisk over på meg. Men jeg svarte rett ut at jeg ikke kom til å gjøre noe:
Du sviktet oss og var ikke ærlig. Jeg gjør deg ingen tjenester. Du ville slappe av vell, da får du la alt ligge. Om plantene dine tørker ut, så er ikke det mitt problem.
Selvsagt ble svigermor sint, men hun reiste uansett. Nå løper jeg rundt og prøver å finne en sommerleir for Ingvild, for hun må jo være et sted.
Jeg lurer på om jeg gjorde det rette, men i dag føler jeg at jeg satte en grense som var nødvendig og jeg har lært at respekt må gå begge veier, også i familien.
