Dere burde ha pusset opp for meg, ikke reist på ferie!
Svigerinnen min har lagt meg til byrde at vi dro på ferie og ikke brukte pengene på å pusse opp leiligheten hennes. Hennes hjem er pent, i god stand oppussingen er bare en innskytelse. Hun mener vi skal være sponsorer, enda hun lett kunne betalt for det selv.
Vi er veldig nøysomme, mannen min og jeg. Vi nedbetaler boliglån og har to tenåringsbarn. Etter alle disse årene med ekteskap, var dette første gang vi reiste bort om sommeren.
Tidligere har vi kun hatt råd til å feriere i marka eller i ei enkel hytte ved en skogstjern. Våre barn har ikke sett stort av verden, så vi bestemte oss for å kjøpe en tur til Italia. Vi måtte virkelig stramme inn livreima, men det var verdt hvert øre.
Svigerinnen min sa med en gang etter bryllupet at hun ikke skulle være barnevakt for barnebarna sine. Jeg tok det til etterretning og ba aldri om hjelp. Så alle ferier og helger måtte barna mine tilbringe hos mine foreldre, for mannen min og jeg hadde fulltidsjobb. Jeg har egentlig aldri klandret henne, for det er et tiltak å oppdra to barn. Dessuten er hun pensjonist og har rett til å nyte livet.
Hun meldte seg på svømming, dro på bussturer og utstillinger. Fortsatt, den dag i dag, lever hun et svært aktivt liv. Problemet var bare det økonomiske alt hun fant på, måtte barna betale for. Uansett boliglån, utgifter og barn det viktigste var å hjelpe mamma.
I tillegg ga hun ektemannen min oppgaver hver helg hjelpe til, fikse, montere. Men i år mistet hun helt bakkekontakten: hun ville ha hele boligen malt på nytt. Vi har alle ønsker, men man må leve med at ikke alt lar seg gjøre. Ikke sant? Dessuten malte vi hele stedet grundig for bare fem år siden, det ser fortsatt nytt og pent ut.
Svigerinnen visste ikke at vi skulle til Italia. Vi hadde egentlig ikke tenkt å fortelle henne det heller bare stenge leiligheten og dra. Så det gjorde vi.
Mens vi var borte, kom hun forbi huset vårt. Da hun fant døra låst, ringte hun mannen min, og han svarte rett ut at vi var i Italia. Hun la bare på røret, og da vi kom hjem, blåste det opp til storm.
Dere kunne varslet meg. Og dessuten, hvor fikk dere pengene fra? Dere burde pusse opp leiligheten min istedenfor å dra på ferie.
Vanligvis tier mannen min stille og gir seg for henne, men ikke denne gangen. Han sa rett ut at hun aldri har bidratt til våre penger.
Siden da har svigerinnen min holdt seg borte. Ikke et ord til barnebarna, ikke en telefonsamtale. Til gjengjeld begynte andre slektninger å ringe. De fortalte hvor slemme vi var. Jeg og mannen min har ingen dårlig samvittighet. Mine foreldre støtter oss. Vi må reise mens vi fortsatt er unge, særlig når svigerinnen ikke egentlig trengte oppussingen det var bare et innfall, ikke noe viktig.




