Hei, jeg er elskerinnen til mannen din. Jeg la fra meg motebladet jeg nettopp hadde bladd i, og stirret på den slående pene blondinen som plutselig stod i døråpningen til kontoret mitt. Hun smilte sarkastisk og fortsatte: — Jeg har dårlige nyheter til deg – jeg er gravid. Selvfølgelig med din mann. Saklig spurte jeg blondinen: — Har du dokumentasjon? — Hun gliste triumferende og fisket opp et hvitt ark med blått stempel fra den eksklusive skinnvesken sin. Hun hadde forberedt seg godt. Jeg gransket nøye dokumentet. Det var ekte, ikke jukset sammen, noe som egentlig ikke var overraskende. Når man kommer til kona til sin elsker med slike nyheter, er det best at alt er på stell. — Greit, — sa jeg, — det virker som om du faktisk er gravid. Da gjenstår bare en farskapstest, slik at vi kan bekrefte at det er min mann som er faren, så ordner alt seg. Blondinen begynte å bli litt usikker. Hun spurte nølende: — Ordner seg – hvordan da? Jeg forklarte vennlig: — Min mann vil betale barnebidrag, jeg finner deg en god lege, og bestiller plass til deg på et førsteklasses sykehus – du kan trygt føde uten å bekymre deg for deg selv eller barnet. Blondinen virket opprørt: — Skjønner du ikke? Jeg skal ha barn, og han trenger en far. Jeg svarte overbærende: — Våre tre barn trenger også en far, og heldigvis har de det. Ikke vær urolig, min mann kommer til å se barnet ditt og til og med følge ham til første skoledag når den tid kommer. Du kan sende barnet til oss i perioder – vi har fantastiske barnevakter. Jeg er dessuten veldig glad i barn. Da får du tid til å ordne opp i ditt eget liv. Tro meg—det er ikke lett med et lite barn. Blondinen spratt opp, knuget vesken sin hardt og ansiktet hennes vrengte seg i sinne: — Skjønner du virkelig ingenting? Jeg ligger med mannen din. Jeg venter barn med ham. Han elsker meg, ikke deg! Jeg ble litt oppgitt. Jeg syntes oppriktig synd på den unge jenta. Men virkeligheten jager fort bort romantiske drømmer, selv for dem som tror de kan få en velstående mann sånn uten videre. — Kjære, du er fjerde kvinne som oppsøker meg med de ordene. Den første hadde ikke engang dokumentasjon, den andre og tredje hadde falske papirer. En til var faktisk gravid, men farskapstesten gikk ikke i hennes favør. Vi har aldri nektet noen hjelp, men å tåle åpenbar løgn – det gjør ikke engang min snille mann… Blondinen så rådvill ut, men jeg fortsatte: — Og når det gjelder at min mann ligger med deg – han ligger også med meg, og med flere andre. Jeg nekter ikke min kjære mann hans svakheter. Det går verken ut over meg eller barna… Så, legg igjen telefonnummeret ditt. Jeg ordner med tid og sted for farskapstest, så blir du kontaktet. Hun mistet fatningen og løp ut av kontoret. Jeg tente en sigarett. Jeg hadde ventet på dette besøket; jeg kjente til min manns nye bekjentskap. Jeg klarte å ta samtalen, slik jeg hadde klart de forrige, selv om det ikke var lett. Det ville vært mye lettere å bryte sammen, lage et rabalder og la min rike og suksessfulle mann gå til en annen. En gang forlot han kona si for meg, etter at jeg kom til henne med graviditetsnyheten. Hun lagde skandale, og min mann har aldri tolerert tårer eller drama. Da giftet han seg med meg – jeg var jo faktisk gravid. Siden fødte jeg to barn til med ham. Innerst inne visste jeg jo at en mann som var utro mot sin forrige kone med meg, ikke kom til å bli trofast. Kanskje dukker det opp flere som vil ha rollen som hans livsledsager. Men jeg gjør ikke samme feilen som hans forrige kone – de får ingen sjanse. Jeg skal klare det. Jeg kommer til å holde ut.

Kjære dagbok,

I dag kom det noe ganske oppsiktsvekkende inn på kontoret mitt. Jeg satt og bladde i gjennom et reklameutkast til neste ukes utgave da døren plutselig åpnet seg, og inn kom en flott blond kvinne. Leppene hennes krummet seg i et overbærende smil idet hun sa: “Hei, jeg er elskerinnen til mannen din.”

Hun trakk pusten, så meg rett i øynene, og la til med kald ro: “Jeg har dårlige nyheter jeg er gravid. Selvsagt er det din mann som er faren.”

Jeg la hendene rolig på pulten, så på henne med et fast blikk og spurte nøkternt: “Har du dokumentasjon på det?” Hun smilte selvsikkert og tok opp et offisielt skjema med blått stempel fra en stiv dyr lærveske. Hun hadde gjort leksene sine, det var tydelig.

Jeg undersøkte erklæringen nøye. Den var ekte, ingen hjemmelaget kopi. Jeg kunne ikke annet enn å forvente det. Skal man besøke sin elskerinnes ektefelle med slike nyheter, duger ikke noe fuskverk.

“Greit,” nikket jeg rolig, “du er tydeligvis gravid. Da må du bare ta en farskapstest som bekrefter at barnet faktisk er min manns, så ordner alt seg.”

Nå begynte blondinen å miste litt fotfestet. Hun skiftet frempå, stemningen langt mer usikker: “Ordner seg… hvordan da?”

“Da,” svarte jeg vennlig, “vil min mann selvfølgelig betale deg barnebidrag, og jeg skal finne en flink lege og sørge for at du får plass på en god fødeavdeling. Du kan føde i ro og mak uten å bekymre deg for deg selv eller barnet.”

Hun vred seg nervøst på stolen og utbrøt: “Hører du ikke hva jeg sier? Barnet trenger en far!”

Jeg smilte rolig og sa: “Våre tre barn trenger også en far, og heldigvis har de det. Men ikke vær bekymret, min mann vil selvfølgelig treffe barnet ditt, hente i barnehagen og kanskje følge til første skoledag når den tid kommer. Du kan til og med la barnet ditt være hos oss i helgene vi har de beste barnevaktene. Og jeg selv elsker barn. Da får du kanskje litt fri og anledning til å skape deg et nytt liv. Det er ikke lett å møte noen ny når man har barn, tro meg.”

Nå snerpet hun sammen munnen, knuget vesken og ansiktet hennes mistet all glans. “Skjønner du ingenting?” sa hun. “Jeg har et forhold til mannen din. Han elsker ikke deg lenger. Han elsker meg!”

Jeg ble plutselig stille, en dose medlidenhet skylte inn over meg for denne ennå så unge kvinnen. Livet har en tendens til å blåse ut all romantikk fra ubekymrede hoder selv de som drømmer om å stikke av med en rik, etablert mann.

“Søta,” sa jeg mykt, “du er den fjerde på to år som har stått her med slike ord. Den første glemte alt av bevis, de to neste hadde forfalskede dokumenter og én var faktisk gravid, men farskapstesten var negativ. Vi avslår aldri å hjelpe, verken jeg eller min mann. Men å tolerere svindel det går ikke, selv for snille mennesker.”

Hun satt der oppløst og forvirret, men jeg fortsatte: “Når det gjelder at mannen min sover med deg tro meg, han sover med meg også, og med flere andre beundrere. Hva slags kjæreste ville jeg vært om jeg ikke tillot mannen min noen små svakheter? Det påvirker verken meg eller barna våre. Så, legg igjen nummeret ditt, så ordner jeg time for farskapstest du vil bli oppringt.”

Nå vek nervene hennes, og hun for ut av kontoret med vesken trykket fast til brystet. Jeg tente en sigarett denne konfrontasjonen visste jeg kom til å komme. Jeg har visst om min manns nye eventyr en stund. Jeg taklet det, som jeg har gjort før, selv om det river litt i sjelen. Det hadde på mange måter vært enklere å bli sint, lage en scene og lar min suksessfulle, velstående mann gå til en annen.

Slik mistet kona han var gift med da jeg møtte ham ham en gang. Den kona gikk i taket da jeg møtte opp hjemme hos henne og fortalte om graviditeten min. Han har aldri tålt tårer og drama, så han valgte meg og mine barn. Jeg festet forholdet vårt med å føde to til.

Men dypt inne har jeg alltid visst: En mann som forlater én kone for ei ny, forblir aldri trofast. Det kan godt hende det dukker opp flere som henne. Men jeg skal ikke gjøre samme feil som hun første kona, og jeg kommer ikke til å gi noen nye utfordrere et fotfeste.

Jeg holder ut. Jeg klarer dette.

I dag lærte jeg hvor viktig det er å stå støtt i seg selv og ikke la andres drama styre livet mitt.