Et julemirakel
Erik, kan du forklare meg hvordan du klarte å glemme det?! Jeg minnet deg på det flere ganger i dag tidlig, og til og med sendte deg en melding! Ingrid stirrer kritisk på mannen sin.
Han står i døråpningen til kjøkkenet med et skyldig ansikt og trekker bare på skuldrene.
Jeg vet virkelig ikke hvordan det skjedde, Ingrid… Det bare forsvant ut av hodet, prøver Erik å forsvare seg.
Og mobilen da?
Jeg tok den aldri ut av lomma, så jeg så ikke meldingen din
Ingrid kjenner at irritasjonen bygger seg opp.
Så du klarte å huske at du skulle kjøpe nytt batteri til bilen, men at du måtte kjøpe gave til dattera vår til under juletreet det glemte du?
Det bare glapp… Bensinstasjonen stengte klokka åtte, så jeg skyndte meg, og da tenkte jeg ikke på annet. Unnskyld, virkelig.
Noen ganger lurer jeg på om du er mer glad i den gamle skrothaugen av en bil enn du er i Selma, sukker Ingrid og setter seg tungt på en krakk og kaster et blikk på klokka.
Den viser fem minutter på elleve.
Det er sent, det er bekmørkt ute, og det går ikke å gjøre noe med situasjonen. Det gjør bare alt enda litt verre.
Ingrid, du vet godt at jeg er like glad i Selma som deg! Det var ikke med vilje… Hvem har ikke glemt noe?
Jeg har i hvert fall aldri glemt noe sånt, Erik! sier Ingrid med et sammenbitt smil og lav stemme, så ikke dattera hører.
Mannen hennes prøver å trekke henne inn til seg for å roe gemyttene, men hun viker unna, snur seg og…
…fortsetter å legge potetsalat oppi salatbollen.
«Brukte nesten en halv dag på å lage denne salaten bare for å glede ham, og så… Har han glemt gave til Selma!»
Visste jeg det ikke hadde vært tryggest å ordne alt selv, mumler Ingrid irritert. Men nei, lot meg lure til å stole på deg, Erik. Tro meg, jeg begynner å lure på hvor ansvarsfull du egentlig er.
Jeg vet jeg har dummet meg ut, men egentlig er det ikke verdens undergang, prøver mannen å trøste. Så det blir ikke gave under treet i natt. Vi kan fortelle Selma at…
Hva da, kjære? Hva skal vi si til henne? At pappa har fått hukommelsesvikt før han fylte førti? Eller at bilbatteri var viktigere?
Vi kan si at nissen har det fryktelig travelt i år, så han rekker ikke innom før i morgen. Da kjøper jeg en gave tidlig, og gir den som om det var fra nissen.
Hvor tenker du å få tak i gave? De fleste butikker har stengt i morgen, det er bare matbutikkene som holder åpent. Å, Erik…
Ingrid har rett til å være sur.
Da Selma ble født, startet de en tradisjon hjemme: hver nyttårsaften, etter tolvslaget, samles familien ved juletreet for å finne overraskelser der.
Flest Glede har Selma av akkurat dette hun er sikker på at julenissen er ekte og at magiske ting kan skje. Hun lyser opp hver gang hun åpner en gave hun har ønsket seg lenge.
I kveld har hun allerede sniktittet under treet flere ganger, kanskje har gaven allerede dukket opp før midnatt, og hun har fortalt mamma hvor spent hun er på overraskelsen fra nissen.
Lurer på hva nissen gir meg i år, sier hun mens hun tenker høyt. Jeg ønsker meg sykkel, som Emil i første etasje har, men jeg blir også veldig glad om jeg får rulleskøyter.
Ingrid smiler mens hun ser på Selma. Hun hadde faktisk bedt Erik kjøpe rulleskøyter.
Vanligvis ordner Ingrid alltid gave selv, men fordi Erik måtte rett på jobb i dag, syntes hun det var helt greit å la ham plukke med seg gaven på vei hjem.
Erik kommer ikke hjem før etter klokka åtte, og når Ingrid etter to timer spør konspiratorisk om gaven, oppdager han plutselig at han har glemt alt.
Kan vi prøve å ikke ødelegge stemningen? ber Erik, igjen med ønske om å roe henne ned. Det var virkelig ikke med vilje. Vil du at jeg snakker med Selma og forklarer? Hun forstår sikkert.
Ingrid svarer ikke.
Hun dekker ferdig bordet, tårene renner stille nedover kinnene hennes. «Hvordan kunne han glemme noe så viktig for dattera si?»
Hun hadde jo faktisk trodd helt til sist at Erik bare hadde gjemt gaven, og ventet på riktig øyeblikk. Nå er det for sent, butikkene er stengt…
Skal jeg hjelpe til? spør Erik usikkert mens han ser på at Ingrid setter tallerkener på plass.
Takk, du har hjulpet nok for i kveld…
Akkurat da smetter en glad Selma inn på kjøkkenet hun har sett alle julefilmene på NRK:
Mamma, pappa! Det er mindre enn to timer igjen til nyttår! Snart kommer nissen med gave til meg!
Ingrid sender et strengt blikk til Erik, før hun igjen snur seg for å skjule følelsene for dattera hun vil ikke ødelegge feiringen for henne.
Hun har allerede en plan for å redde situasjonen: legge en konvolutt med penger under treet, og skrive Til Selma til rulleskøyter.
Selvfølgelig er det ikke det samme, men bedre enn ingenting.
*****
Hele familien samles rundt bordet klokka elleve, når det plutselig banker på døren.
Erik, har du invitert noen? spør Ingrid overrasket. Jeg har hvertfall ikke gjort det!
Ikke jeg heller. Mulig det er naboene. Jeg går og ser, fyll opp glassene så lenge, svarer Erik.
Da han åpner, står en skjeggete mann i slitt, rød jakke utenfor. Han minner overhodet ikke om nissen mer som en uteligger, og lukten bekrefter mistanken.
Hva ønsker du? Har du gått feil, eller er det penger du ber om? For i så fall sier jeg med en gang at jeg ikke har noe å gi!
Nei, jeg skal ikke ha penger, jeg klarer meg, svarer mannen opplagt.
«Klarer seg?!», tenker Erik, men sier ingenting.
Ikke sånn at Erik har noe imot hjemløse, men akkurat denne kommentaren får ham nesten til å le det lyser hjemløs av mannen.
Hva gjelder det da? spør Erik og smetter ut på svalgangen, lukker døra så ikke lukten slipper inn.
Jeg fant en kattunge i oppgangen, se så søt han er, mannen drar frem en liten, hvit pelsdot fra jakka. Er det deres? Kanskje den har rømt?
Erik smiler skjevt.
«Han skjønte fort at det er meningsløst å tigge penger, så han prøver heller å selge denne stakkars pusen.»
Beklager, jeg har aldri sett den før. Vi har aldri hatt dyr hjemme.
Men vil dere ikke ha den? Jenta deres kommer til å elske en sånn kattunge.
«Jaha, akkurat som jeg trodde, prøver å prakke på oss katten.» Erik rister på hodet.
Nei, det går bra, takk.
Okei, sier mannen litt trist. Da bærer jeg ham vel ut til søpla.
Han er på vei til å gå, men Erik får brått medfølelse.
Vent litt… Du skal vel ikke bare dumpe en forsvarsløs kattunge i søpla? Hvorfor slipper du den ikke bare ut i oppgangen?
Det er ingen som lar den være der, den blir jaget ut. Men borte ved søpla er det pappesker den kan gjemme seg i. Og finner ofte noe å spise.
Erik har aldri vært særlig glad i dyr, men bildene av kattungen alene, kald og sulten får ham til å reagere.
Greit gi den til meg, da! Ikke kast den ut.
Som du vil, sier mannen med et varmt smil og snur seg for å gå.
*****
Når Erik til slutt trer inn i leiligheten, kikker både Ingrid og Selma spent ut fra kjøkkenet.
Du brukte lang tid har det skjedd noe?
Nei da, alt er fint, sier Erik mens han prøver å skjule kattungen bak ryggen og ber stille om at pusen ikke skal mjaue nå.
Blir det avslørt, hiver kanskje Ingrid både ham og pusen på dør. Han trenger et øyeblikk for å finne forklaring.
Hvem var det? spør Ingrid skeptisk. Du finner da ikke på noen sprell nå?
Bare naboen, Bjørn i femte. Skulle ha tips om ny bilbatteri.
Nåja, du er jo ekspert på sånt. Kom og vask hendene, og sett deg, nyttårsaften venter.
Fem minutter til, jeg kommer straks!
Idet kona og datteren er tilbake på kjøkkenet, løper Erik rundt for å finne et skjulested til kattungen.
Ikke på balkongen, det er for kaldt. Ikke doen, der kan noen komme når som helst. Ikke barne- eller soverommet. Bare stuen gjenstår…
Erik, kommer du eller? roper Ingrid utålmodig.
Kommer straks, kjære!
Han åpner kjapt stueskapet, setter kattungen nederst og lar døra stå litt åpen for luft. Så spretter han inn på kjøkkenet.
*****
Godt nytt år! høres det ropende fra gata.
Erik gratulerer kone og datter, og ønsker dem helse og lykke for det nye året.
Mens han holder tale, setter Selma saftglasset sitt fra seg og småløper til stua. Ingrid rekker akkurat å komme på at hun har glemt å legge konvolutt under treet, og hun sender Erik et blikk som sier alt: Dette er din feil!
Nå får du trøste henne!
Men til alles overraskelse Selma roper så høyt av glede at hun nesten overdøver nyttårsbråket på Karl Johan.
Mamma, pappa! Kom her se hva nissen har lagt under treet til meg!
Ingrid og Erik spretter inn i stua og der står Selma med store øyne ved juletreet, og under treet ligger en liten, hvit kattunge.
Jeg har ønsket meg kattunge så lenge, og nissen ga meg en! Jeg vil kalle ham Snøball!
Jenta tar den lille myke i armene, klemmer og nesten gråter av lykke, mens Ingrid trekker Erik til side.
Hva er dette for noe, egentlig? Din skyld?
Ingrid, ikke bli sint! Jeg forklarer alt, lover!
Sint? Nei, se på hvor lykkelig Selma er! Men du kunne sagt ifra at du tenkte på en overraskelse. Nå skjelte jeg deg ut for ingenting, sier Ingrid, gir ham et kyss, og legger armene rundt ham.
Erik står litt forfjamset, og kan knapt tro hvor lettvint han kom unna denne gangen.
De sier det jo på nyttårsaften skjer de små miraklene. Dattera er lykkelig, og kona har tilgitt alt.
Alt takket være en hvit kattunge og…
Han kommer plutselig på hjemløse mannen.
Du, Ingrid… En ting til…
Erik hvisker henne noe i øret, og hun nikker forundret, men enig.
*****
Ja, Egil, sier den skjeggete mannen, og klapper kameraten på ryggen. Da har vi fått gitt bort alle kattungene, takk og lov. Nå spørs det om vi rekker bort til kjellern før den blir låst for natta.
Jada, det gikk akkurat, Morten. Det var smart av deg, dette med søppeltrikset! smiler Egil.
Synes du det? Jeg var nesten redd de skulle kaste meg ut for replikkene mine.
Risiko, såklart. Men bare folk som virkelig bryr seg om kattunger vil ta dem hjem etter sånt.
Ja, du har rett…
Så nå er småtassene i gode hender, og det ender sikkert bra for dem alle sammen. Godt tenkt, Morten.
De to hjemløse sitter på en benk nede i gata, ikke langt unna blokka hvor de har fått plassert fire kattunger de fant i kjelleren.
Det er liv i gatene, men ingen jager dem, slik de ofte opplever. Folk smiler, ønsker dem godt nytt år, og de smiler takknemlig tilbake.
Plutselig slår inngangsdøra opp og ut stormer Erik. Han ser seg rundt, får øye på dem på benken og vinker, før han haster bort med en stor bærepose.
Hva nå, tror du han angrer og vil levere tilbake kattungen? undrer Morten og kjenner igjen mannen.
Er det ham, ja? Det hadde jeg ikke forventet…
Godt nytt år, snille folk! sier Erik og rekker dem posen. Jeg og kona har samlet litt mat og godsaker til dere i kveld.
Tusen takk, virkelig, vi forventet ikke dette, smiler både Egil og Morten.
Og her, fra meg personlig, sier Erik og gir dem ei flaske musserende vin. Så dere kan skåle, dere og.
Endelig, Morten, nå kan vi feire nyttår som folk! Mirakler skjer visst, sier Egil og gnir hendene forventningsfullt.
Erik gjør seg klar til å gå, men stopper og snur seg mot dem igjen.
Hvor tenker dere å feire videre i natt?
Vi slår oss ned i kjelleren like ved. Der er det varmt og tørt. Litt papp å sove på og slikt, sier Morten smått.
Men vet dere hva? Bli med meg et sted.
Fem minutter senere står de tre utenfor garasjen til Erik. Han åpner døra og inviterer dem inn.
Slå dere ned her! Jeg har sovesofa, varmeovn og dekket bord. Og bilen tar jeg bare ut, så blir det bedre plass. Den står trygt på gårdsplassen.
Vi får sikkert plass uansett… begynner Morten og Egil.
Men Erik rister bestemt på hodet.
Nei, bilen går ut. Og så lov meg, ingen fyllefest her inne.
Slapp helt av, vi feirer bare med stilren skål, forsikrer Morten.
Bra. Jeg stikker hjem. I morgen vil jeg gjerne høre mer om dere kanskje jeg kan hjelpe dere med mer enn mat, sier Erik.
Dette er uvant, sier Egil lavt.
Ja, det kan du si… nikker Morten.
Og det ble virkelig en nyttårsnatt full av varme og små mirakler.
