Kjære dagbok,
I kveld var jeg invitert på bursdagsfest hos noen venner som jeg alltid har tenkt på som veldig sparsomme. De sparer på alt mulig mat, klær, til og med strøm, føles det som. Det er jo ikke sånn at de mangler penger, tvert imot, de er ganske godt stilt og har råd til alt de vil. Kanskje det nettopp er derfor de har penger de bruker dem aldri.
Jeg drar til dem bare på spesielle anledninger, ellers holder vi oss til telefon og meldinger. For en måned siden kom det en invitasjon til bursdag, og i dag tok jeg med en gave og dro av gårde etter jobb. Jeg passet på å ikke spise for mye til lunsj, bare litt kaffe og to kjeks, siden jeg tenkte vi kom til å få skikkelig mat på festen.
Da jeg kom frem, gav jeg gaven og ønsket bursdagsbarnet alt godt. Jeg sa til dem litt på spøk, men også litt sant at jeg var sulten som en ulv, siden jeg hadde spart meg til middagen. Verten smilte bare og sa at alt var klart.
Vi var seks gjester til sammen, pluss vertsfolket. Men da jeg kom inn i stua, var det ikke dekket til bord slik jeg hadde håpet. Bare en liten sofa og ingen stoler, så det var tydelig at det skulle være buffet. Helt ærlig, jeg hadde håpet på å få sette meg ordentlig til bords etter jobb, men sånn ble det ikke. På et lite, rundt bord var all maten dandert med ekstrem presisjon. Jeg angret med det samme på at jeg hadde spist så lite før jeg kom.
Jeg telte faktisk antall skiver litt flaut, men sant. På flere små tallerkener lå det nøyaktig seks skiver av hver ting: seks skiver spekepølse (som jeg er så glad i), seks små biter kjøtt, seks skiver ost. Seks og seks med agurk og tomat. Alt skjært syltynt, og det så pent ut men var veldig lite. To små salater i miniatyrskåler og akkurat så mange biter frukt at det rakk til oss alle. En flaske vin midt på bordet som prikken over i-en. “Spis og nyt, kjære gjester,” sa verten. Jeg satt og nippet til en bit pølse og ost, og kjenner at magen rumlet enda mer. Selv lysten på vin forsvant jeg orket ikke drikke på tom mage.
Så sier vennen min: “Nå kommer det noe varmt!” Jeg ble nesten lettet og tenkte at nå fikk jeg endelig ordentlig mat. Vertinnen kom ut med det varme måltidet. På tallerkenen lå det en ovnsbakt potet og et stekt kyllinglår, akkurat ett av hver til hver person. Jeg må le, for det var så smått. Heldigvis kom det fram en kake etterpå, og den hadde heldigvis normal størrelse. Vi lo, skravlet og hadde det egentlig hyggelig sammen, men etter halvannen time dro jeg hjem fortsatt kjempesulten.
Jeg stoppet på Coop på vei hjem og handlet kveldsmat. Hjemme lagde jeg meg et skikkelig måltid og tenkte at jeg i alle fall slapp å gå til sengs skrubbsulten.
Men jeg lurer: hvorfor inviterer man folk på bursdag hvis man verken vil eller kan sørge for at gjestene blir ordentlig vartet opp? Slik sparer de jo bare på oss, rett og slett.
