Etter at jeg sa til min kone at hennes datter ikke er mitt ansvar, kom sannheten om vår familie fram
Kristoffer har lenge vært enebarn og singel. Selv hans yngre bror har kone og barn. Kristoffer har ikke hatt flaks han klarer ikke å finne den rette kvinnen å gifte seg med. Hele familien plager ham med spørsmål om når de endelig skal få feste i bryllupet hans. Selv har han vært klar for ekteskap lenge. Da han fylte 34 år, bestemte han seg det får være nok med singellivet.
En kveld på et utested ser han kollegaen sin, som er ute sammen med en dame. Samtalen glir lett og uformelt mellom dem.
Så hyggelig å se deg! Hva bringer deg hit?
God kveld, Kristoffer. Venninnen min, Ingrid, har akkurat kommet til byen. Vi ville ta oss en tur ut.
Kan du introdusere oss?
Selvfølgelig, dette er Ingrid.
Velkommen til Oslo, Ingrid. Jeg heter Kristoffer.
Hyggelig å møte nye folk. La oss bli venner.
Kan jeg regne deg som min venn?
Ja, klart det.
Hun var sjarmerende og beskjeden, men man merket hun hadde bein i nesa. Alt lå i balanse Ingrid trollbandt Kristoffer. Han følte at hun var den perfekte partneren for ham. Etter en lengre prat kom det frem at Ingrid har en datter. Hun går på skole. Først syntes han ikke det hørtes så artig ut. Men så tenkte han seg om; det var egentlig ingenting galt med det.
De flyttet sammen, og alt gikk fint. Datteren var ofte borte, på skolen, aktiviteter, og musikktimer. Når ferien kom, sendte Ingrid henne til mormor på landet.
Ingrid mente hun ikke trengte å jobbe, for Kristoffer hadde god lønn og kunne forsørge hele husholdningen. Likevel la han merke til at Ingrid stadig hadde flere krav. Det var ikke bare til mat og husholdningsutgifter hun ville at datteren skulle få privatundervisning og flere fritidsaktiviteter.
Kristoffer, jeg trenger mer penger til disse ekstratimene. Kan du gi meg litt ekstra denne gangen?
Ja, jeg vil jo at barnet skal få utvikle seg, vet du.
Men forbruket steg for hver dag, og prisene ble bare høyere. Til slutt gikk Kristoffers tålmodighet tom. Han tok mot til seg og fortalte Ingrid hva han følte.
Lærerinnen ringte i går. Klassen skal på tur.
Ja, og?
Jeg vil at datteren min skal være med, men jeg trenger mye penger. Det er ikke bra hvis hun ikke får være med. Alle andre har sagt ja. Nå venter de på oss.
Ingrid, jeg orker ikke disse konstante ekstrautgiftene til aktiviteter og kurs. Hvorfor bidrar ikke hennes egen far med noe?
Du visste jo jeg hadde en datter. Du aksepterte det. Om du hadde tenkt å være gnien og følelsesløs, hadde du ikke vært sammen med meg. Jeg er sjokkert!
Med det brast Ingrid ut i gråt og låste seg inne på soverommet. Kristoffer tenkte seg om, og bestemte seg for å gå og beklage. Han overførte pengene hun trengte, men det satt igjen en vond følelse. Han kunne ikke forstå hvorfor datterens far ikke ville bidra med noe som helst. Han bestemte seg for å ta det opp igjen.
Ingrid, ikke vær sint, jeg vil ikke krangle. Men hvorfor bidrar ikke eksmannen din med en eneste krone?
Jeg vil ikke ha hans penger. Jeg har sagt nei.
Jeg synes ikke det er rett. Det ender med at en som egentlig er fremmed, forventes å betale for en annens barn, mens den biologiske faren er helt fraværende og ikke bryr seg det minste.
Ser du på deg selv som fremmed? Da er jeg skikkelig dum, for jeg trodde min datter var familie for deg. Jeg trodde du var en god mann.
Ikke kom med anklager. Jeg kan også stille kritiske spørsmål til deg.
Det må du bare gjøre. Jeg kommer uansett ikke til å gå til eksen min for hjelp. Vil du ikke gi meg penger, så lar du det være! Jeg skal tjene dem selv. Men vi skal ikke ydmyke oss for noen. Orker du ikke mer ansvar, får vi heller skilles.
Hvorfor blir du så sint? Vi kan jo snakke om det og finne en løsning.
Jeg trenger ingen løsning. Jeg går og legger meg. Du får lukke opp sofaen. Jeg er ikke i humør til å snakke.
Kristoffer endte med å sove på sofaen. Han vred seg lenge og gikk gjennom samtalen i hodet. Nå er det tydelig, Ingrid er altfor stolt, og han har fått et anstrengt forhold til datteren hennes. Og med årene kommer både flere problemer og mer utgifter. En dag oppdaget han et bilde på Ingrids PC datterens far, en dyr bil, fine klær. Han har det tydeligvis ikke trangt. Han kunne bidratt, om Ingrid ba om det. Alt skyldes Ingrids stolthet. Kristoffer bestemmer seg for å ta en prat med mannen selv.
