Selv om Ingrid var en fantastisk svigerdatter og kone, klarte hun å ødelegge både ekteskapet og seg selv på kjøpet.
Ingrid vokste opp på barnehjem i Lillestrøm og var foreldreløs. Hun giftet seg allerede som attenåring, uten egentlig peiling på hva det innebærer å være kone eller å leve i en familie. For hun hadde jo ikke en eneste venninne som var gift, og familieforhold hadde hun sett mer på TV enn i virkeligheten. Da hun flyttet inn hos ektemannen, begynte hun å sanke alle tips hun kunne om hvordan en perfekt kone skulle oppføre seg. Hennes store orakel? Svigermoren, Selvsagt.
Alle har jo hørt skrekkhistoriene om norske svigermødre, men Ingrid tenkte optimistisk: “Siden jeg ikke har en egen mamma, ville jo svigermoren sikkert bli som en mor for meg og bare ville meg vel.” Hun tok faktisk ikke helt feil heller svigermor ønsket verken ondt eller ulovlig men som vi vet, lett skal det ikke bli. Svigermor gikk til verks med iver og lærte henne familiens lover og regler. Hun sa blant annet: “Det er kona sin skyld om mannen er utro.”
Hvorfor det, liksom? Ingrid pleide å tenke at det er vel den som velger å være utro, som har ansvaret? Men neida. Her fikk hun høre at om mannen skulle finne på noen utskeielser, var det nok fordi kona hadde glemt seg selv og sluttet å være attraktiv. Svigermor rådet henne til å holde seg slank hele livet, så Ingrid noterte pliktoppfyllende i notatboka si: “Ikke bli feit.” Hun meldte seg straks inn på Sats.
Ingrid var lang og slank, men i frykt for å bli “feit” begynte hun etter hvert med strenge dietter. Så snart hun bestod denne testen, serverte svigermor et nytt visdomsord: “I en ordentlig familie jobber begge.”
Men Ingrid protesterte ikke. Hun hadde jo alltid drømt om å jobbe litt uansett, og hun var klar for å gjøre hva som helst. Da hun spurte svigermor hvordan hun burde løse det under mammaperm, fikk hun til svar: “Permisjon er ditt problem. Du får ordne opp i det selv!”
Dette noterte Ingrid ikke, men noen år senere, da hun faktisk var i barselpermisjon, tok hun seg deltidsjobb som dagmamma. Hun var riktig fornøyd, men det var ikke svigermor og mannen de klagde på at hun ikke tjente nok penger.
Ingrid tenkte at det ikke kunne skade å bruke de få kronene hun fikk inn i måneden på frisør, men neida da kom følgende fra svigermor: “På permisjon har du da ingen grunn til å pynte deg! Når du begynner å jobbe igjen kan du gå til frisøren og sminke deg, men nå må du spare på kronene!”
Så Ingrid ga like greit lønna si rett til mannen. I løpet av alle ekteskapsårene skimtes den samme røde tråden av svigermors visdom: “En god kone gjør alt husarbeid selv!”
Og sånn ble det. Ingrid styrte og ordnet, lagde middag, vasket klær, badet barna og ryddet etter alles kaos helt alene. Hun besvimte nå og da av utmattelse. Etter å ha lagt siste unge klokka ni på kvelden, satte hun i gang med dagens opprydning og matpakkeprosjekt til morgendagen. Mannen var i mellomtiden godt i gang med sin tiende blund for kvelden han tjente jo tross alt penger og var veldig sliten.
At Ingrid havnet på sykehus til slutt, var nesten uunngåelig. Hun hadde ikke tid til å bry seg om murringer i kroppen, og var blind for symptomene på at noe var veldig galt. Hun ble liggende på sykehus på Aker i over to uker. Hverken ektemannen eller svigermor tok turen innom, ikke én eneste gang. Heldigvis hadde Ingrid mobilen sin, og hun fikk tak i venninnen sin, Hanne, som kom med alt hun trengte. Da Ingrid endelig ble utskrevet, gikk hun rett til advokaten og leverte inn skilsmissepapirene.
