– Nå er jeg lei av at dere kommer hver eneste helg! Du har kanskje møtt denne typen person som tror at verden dreier seg rundt dem, uten å tenke på at du kanskje har egne planer. Min svoger og hele hans familie, det vil si ham, kona, deres to barn og konas bror, kommer til oss hver helg og overnatter. Hele gjengen rykker inn hos oss uten å spørre om det passer, eller om vi har andre ting på agendaen. Dette sirkuset har pågått i snart ett år, og nå orker jeg rett og slett ikke mer. Jeg liker å ha gjester – men alt med måte! Nå får jeg aldri gjort mine egne ting, eller slappet av etter en lang uke på jobb i fred og ro. I stedet for å hvile må jeg stå ved komfyren hele helgen, underholde gjestene, re opp senger og vaske haugevis med sengetøy etter de har dratt. Hver gang spør jeg meg selv: Fatter de i det hele tatt at det er ganske uhøflig å komme på besøk uten å spørre først – selv om de er familie? Kanskje jeg ikke hadde reagert så kraftig hvis disse besøkene var sjeldne, men de kommer minst tre ganger i måneden! Verken jeg eller mannen min er så pågående når vi besøker slekt, kanskje vi burde dratt til dem noen ganger så de får smake på sitt eget medisin? Jeg har bedt mannen min si noe, men han aner ikke hvordan han skal ta det opp uten å såre dem – kanskje fordi det egentlig passer ham bra? Han nekta å hjelpe meg, så jeg fant ut at jeg måtte ta grep selv. Først sluttet jeg å lage mat i helgene. Da måtte gjestene spise restene fra uka, eller lage mat selv hvis det ikke var noe igjen. Jeg klarer meg fint uten. En dag satt slekta ved bordet og ventet på middag, alle sendte meg spørrende blikk. Jeg sa rett ut at det ikke var noe mat i dag, så om de var sultne måtte de lage noe selv. De sa ingenting, laget ingen mat, drakk bare litt te og la seg. I tillegg sluttet jeg å vaske hele leiligheten før de kom. En gang klagde svigerinnens datter over at de hvite sokkene hennes hadde blitt grå. Jeg svarte at jeg ikke hadde tid til å vaske gulv, men om hun var opptatt av renholdet, stod bøtte og mopp på badet – bare å sette i gang! Etter det spurte hun meg aldri igjen. Og ikke minst: Jeg sluttet å sette meg selv sist! Jeg lot være å endre egne planer fordi det kom gjester. Jeg har en rett til privatliv og til å tilbringe tid med de jeg liker. Når de kom, satt jeg med dem maks én time før jeg sa ifra at jeg hadde egne ting å gjøre. Hvis mannen min ville underholde slekta, fikk han gjøre det. Hadde jeg fri, satte jeg i gang med storvask – jo mindre tid med dem, desto bedre! Etter et av disse besøkene sa svogeren til mannen min: «Kanskje tiden vår her er over?» Ja, hvordan kom han på det? Siden da har de alltid ringt på forhånd, ingen overnatting og mye sjeldnere besøk. Har du opplevd noe lignende – og hvordan løste du det?

Nå har jeg fått nok av at dere kommer hver eneste helg!

Du har kanskje møtt en slik person før en som tror at hele verden dreier seg rundt dem, og ikke engang bryr seg om at andre har sine egne liv. Svogeren min og familien hans kommer på besøk til oss hver helg. De består av ham, kona hans, deres to barn og broren til kona hans. Hele gjengen tar med seg bager og sengetøy og overnatter hos oss. Aldri spør de om vi har andre planer, eller om det faktisk passer.

Dette sirkuset har pågått i nesten ett år, og nå er jeg mildt sagt lei. Jeg liker å ha besøk, men alt med måte. Istedenfor å kunne ha en stille og rolig helg etter en travel uke på jobben, så må jeg stå på kjøkkenet, servere kaffe, underholde, ordne soveplasser og etterpå vaske haugene av sengetøy når alle har dratt.

Hver gang lurer jeg på om de skjønner hvor frekt det er å komme uanmeldt så ofte, selv om vi er i familie. Kanskje hadde jeg ikke brydd meg så mye hvis det bare skjedde et par ganger i året, men de er her minst tre ganger i måneden!

Vi, både kona mi og jeg, har aldri gjort det der mot andre i slekta. Kanskje vi skulle ha “tatt igjen” og besøkt dem noen ganger, så de fikk smake sin egen medisin? Jeg ba kona mi snakke med dem, men hun visste ikke hvordan hun ville ikke såre noen. Eller kanskje hun ikke har noe imot det? Hun nektet i hvert fall å ta tak selv, så jeg måtte ordne det.

Først sluttet jeg å lage middag i helgene. Gjester fikk spise restene som var igjen fra uka. Manglet det mat, fikk de ordne seg selv jeg kunne fint klare meg uten.

En gang satt hele sulamitten ved bordet og ventet på middag. De sendte meg spørrende blikk, men jeg sa rett ut at det ikke ble mat i dag er dere sultne så får dere lage noe selv. Ingen svarte, ingen gikk på kjøkkenet, de nøyde seg med litt te før de gikk og la seg.

Jeg sluttet også å støvsuge og vaske huset før de kom. En dag klaget kona til svogeren min over at datterens hvite sokker hadde blitt grå. Jeg sa det som det var: Jeg har ikke tid til å vaske gulv hele tiden, men har du lyst, er bøtte og mopp på badet. Hun nevnte ikke det igjen.

Kanskje viktigst: Jeg sluttet å sette meg selv til side. Jeg endret ikke planene mine bare fordi noen ramlet innom. Etter en times tid med besøk, unnskyldte jeg meg og sa jeg hadde egne ting å gjøre. Hvis mannen min ville, kunne han underholde familien sin. Hadde jeg ingen planer, satte jeg heller i gang med storvask da slapp jeg å prate med dem.

Etter en slik helg sa svogeren min til kona mi: “Det virker som vi ikke er like velkomne lenger?” Endelig gikk det opp for dem. Siden den dagen har de aldri kommet uten å avtale på forhånd, og aldri for å overnatte. Nå skjer det mye sjeldnere. Har du opplevd noe lignende og hvordan løste du det?