Hvorfor bør du ta med egen mat? Svigermor, svigerbror og svigerinne med familiene deres har feiret hver jul hos oss i fem år. Jeg har laget all maten, dekket på, tatt meg av alt og ryddet etterpå – de har kun kost seg. I fjor sa det stopp: det ble for slitsomt fysisk, psykisk og økonomisk. Dermed bestemte jeg meg for å fordele oppgavene mellom alle i år. Nylig sa svigermor at de er blitt gamle, og at det hadde vært hyggelig med en ny julefeiring hos oss. Jeg ringte svigerbror og svigerinne og fortalte at mamma ønsker å feire sammen igjen. De ble glade og mente vi burde gjøre som hun sa. Da jeg tok opp at vi måtte fordele maten – hvem lager hva, og alle skal bidra med noe – stilnet entusiasmen straks. Jeg sa at jeg kan ordne varmretter og bake kake, mens de andre fikser salater, fisk, kjøtt, ost, frukt og drikke. Plutselig hadde ingen tid til å lage mat, de mente de måtte handle først og ikke så poenget i å ta med. Da foreslo de å feire hver for seg. Da jeg spurte hvordan det ble med mamma, svarte de bare at de kunne ringe og ønske god jul. De vil ikke bidra med mat eller innkjøp. Nå vet jeg verken hva jeg skal si til svigermor eller hvordan jeg skal løse dette. Skal jeg feire julen alene igjen, som før?

Hvorfor ta med egen mat?

Søsteren og broren til mannen min, sammen med familiene deres, har feiret hver eneste jul hos oss de siste fem årene. Jeg har laget all maten selv, dekket bordet, sørget for alt og vasket opp etterpå. De har bare kost seg og nytt høytiden. I fjor kjente jeg imidlertid at tålmodigheten min rant ut, og jeg ble helt utslitt. Både fysisk, mentalt og økonomisk ble det rett og slett for mye.

Derfor foreslo jeg i fjor at vi skulle fordele ansvaret mellom oss alle.

Men nylig kom svigermoren min og sa at de begynner å bli gamle, dagene er ikke like lette lenger, og derfor ønsket hun en ny julefeiring hjemme hos oss.

Så jeg tok kontakt med både broren og søsteren til mannen min og fortalte at svigermor ønsker at vi samles til jul igjen. De ble raskt enige om at vi burde høre på moren deres og så ut til å være fornøyde med det.

Men da jeg la frem at vi burde fordele matlagingen og ansvaret for å bringe forskjellige retter, endret stemningen seg. Jeg sa at jeg kunne lage to varme retter og bake en kake.

De andre måtte sørge for to salater, fisk, kjøtt, ost, frukt og noe å drikke altså at alle tok med seg litt hver.

Da jeg leste opp listen, merket jeg at begeistringen deres forsvant med én gang. Da kom unnskyldningene; at de ikke hadde tid til å lage mat, at de jobbet og måtte både handle og lage ting i forkant. De mente også at det var unødvendig at alle skulle ta med sin egen mat, og ønsket heller å ha julefeiringen hjemme hos seg selv.

Da spurte jeg hva vi skulle gjøre med mammaen deres? Svaret var ganske kaldt “Vi kan jo bare ringe henne og ønske henne god jul på telefonen.”

De vil altså ikke dele på ansvaret for både innkjøp og matlaging. Jeg har ennå ikke fortalt noe til svigermoren min, for jeg aner ikke hvordan jeg skal si det. Hun kommer garantert til å bli svært lei seg.

Hva skal jeg gjøre i en slik situasjon? Kanskje jeg bare bør arrangere julen alene nok en gang.

Noen ganger betyr det å ta vare på familien å sette grenser og huske på seg selv. Det er helt greit å dele på ansvaret, og ekte glede finner vi når vi gir og får, ikke bare tar.