Jenta tok seg av naboens bestemor, alle trodde det var for å arve noe, men de tok feil.
Mari ikke hadde far han forlot moren hennes da Mari var veldig liten. Men hun hadde både mor og bestefar, som oppdro henne. Så ble moren syk med kreft og døde da Mari bare var ti år gammel. Mari og bestefaren stod da igjen alene han ble alt for henne, både far og bestefar.
Bestemoren hadde gått bort allerede før moren, så det var bare Mari og bestefar igjen i familien. Mari ble voksen, fikk seg jobb og tok vare på bestefaren. Etter hvert ble han veldig svak og sengeliggende. Mari visste at det nærmet seg slutten for ham.
Mari, jeg må be deg om en tjeneste.
Hva er det?
Vet du, bestemoren din hadde en god venninne, Liv. De var uadskillelige. Da bestemoren din levde, besøkte hun henne ofte og hjalp henne med alt mulig hjemme. Etter at hun døde, var jeg ofte innom hos Liv. Kjære Mari, lov meg én ting: Når jeg går bort, overlater du ikke Liv til seg selv. Ta deg av henne, vær så snill.
Jeg lover.
Dagen etter døde bestefaren. Mari ble alene. Hun begynte å gå til huset til Liv, hjalp henne med husarbeid og laget mat til henne. Det rare var at Liv faktisk hadde slektninger, men ingen av dem brydde seg det minste om henne. Tre år gikk, og da Liv døde, dukket plutselig slektningene opp.
På begravelsesdagen rotet slektningene gjennom hele leiligheten. Alle visste hva de lette etter penger. Mari tok bare med seg et bilde fra Livs leilighet og gikk. Neste dag kom den avdødes søster på besøk til Mari.
Mari, det er noe jeg må snakke med deg om
Hva er det?
Liv skrev et testament til deg. Men du skjønner, for henne var du egentlig ingen. Mens vi er hennes familie. Greit nok, jeg tok ikke vare på henne, men livet mitt har vært vanskelig. Jeg skal sørge for at du får noe igjen for tiden du brukte.
Greit. Du kan betale meg.
Ga Mari alt tilbake til denne familien? Nei, hun ga alt til et barnehjem.
Denne opplevelsen lærte meg hvor mye det betyr å hjelpe andre uten å vente noe tilbake. Selve det å gi det er den sanne arven.
