«Jeg vil ikke ha noen annen svigerdatter, så gjør som du vil!» – sa moren til sønnen sin. Marek avsluttet studiene sine og mente det var på tide å gifte seg med sin første store kjærlighet fra videregående, Magda! Magda var pen, men også en hyggelig og intelligent jente. På den tiden skrev hun masteroppgave. De unge bestemte seg for å gifte seg så snart de var ferdige med studiene. Marek bestemte seg for å fortelle moren om bryllupet, men hun hadde dårlige nyheter for sønnen. Moren sa at enten skulle han gifte seg med Amanda fra nabolaget, eller så skulle det ikke bli noen andre. Så spurte hun hva som var viktigst – karriere eller kjærlighet? Moren drømte om at sønnen skulle bli en vellykket mann. Amanda kom fra en velstående familie, i motsetning til Magda, som hadde vokst opp under vanskelige kår, og moren hennes hadde dårlig rykte… Hva ville folk si? «Jeg vil ikke ha noen annen svigerdatter, så gjør som du vil!» – sa moren til sønnen. Marek prøvde å overtale moren i lang tid, men hun sto på sitt og sa at hvis han giftet seg med Magda, så ville hun forbanne ham. Da feiget Marek ut. Han fortsatte å treffe Magda i seks måneder, men forholdet døde sakte ut. Til slutt giftet han seg med Amanda. Hun var virkelig glad i ham, men de ville ikke ha noen feiring. Marek ville ikke at Magda skulle se bilder fra bryllupet deres. Amanda var fra et rikt miljø, så Marek flyttet inn i foreldrenes store hus, som også hjalp ham med karrieren. Men han ble aldri lykkelig. Marek ville ikke ha barn. Da Amanda forsto at hun ikke kunne overtale ham, skilte hun seg. Da var Marek førti og Amanda trettioåtte. Hun giftet seg igjen, fikk barn og var lykkelig. Marek drømte om å gifte seg med Magda og prøvde å finne henne igjen, men hun var som sporløst forsvunnet. Senere fikk han vite at hun giftet seg med første mann hun møtte, som viste seg å være en voldelig drittsekk og slo henne i hjel. Etter det begynte Marek å bo i foreldrenes gamle leilighet og drikke seg i hjel. Han stirret stadig på bildet av Magda og kunne aldri tilgi moren sin.

«Jeg vil ikke ha noen annen svigerdatter gjør som du vil!» sa moren til sønnen sin.

Morten var i ferd med å avslutte studiene sine i Bergen, og tenkte at nå var det kanskje på tide å gifte seg med sin første store kjærlighet fra videregående, Sunniva! Sunniva var både pen og fornuftig, og på toppen av det hele satt hun og skrev masteroppgaven sin om verdens viktigste tema potetens kulturhistorie. De unge ble raskt enige om at bryllupet skulle holdes så fort de hadde levert fra seg sine respektive oppgaver.

Morten bestemte seg for å fortelle moren sin om ekteskapsplanene. Men moren hadde på ingen måte tenkt å spre konfetti. Hun sa rett ut at han fikk gifte seg med Ingrid fra nabohytta, eller la være å gifte seg. Og så spurte hun sønnen sin det store spørsmålet: Hva var viktigst for ham karrieren eller kjærligheten? Hun var sikker på at hennes elskede Morten kom til å klatre til topps og bli konserndirektør, eller minst mellomleder i et statlig foretak.

Ingrid kom fra en rik familie på Frogner, og så lenge hun kunne huske hadde hun hatt et aldri så lite øye til Morten. Men Morten hadde bare blikk for Sunniva, hun fra en sliten blokk på Tøyen, hvor moren visstnok hadde rykte på seg for å være alt annet enn en husmor fra Hjemmet. Hva ville folk si på julebordet?

«Jeg skal ikke ha noen annen svigerdatter, gjør som du vil!» sa moren for siste gang og smelte kaffekoppen hardt i bordet.

Morten prøvde å overtale moren lenge, men hun var like urokkelig som fjellet selv. Hun gikk så langt som å true med å utelukke ham fra familiejulen hvis han giftet seg med Sunniva. Da valgte Morten minste motstands vei. Han datet Sunniva i et halvt år til, men forholdet deres visnet som en lilje i vinterkulde.

Til slutt giftet han seg med Ingrid fra Frogner. Hun var virkelig forelsket i ham, men de droppet storbryllupet. Morten orket ikke tanken på at Sunniva kanskje skulle se bilder av ham med brud og skjorteslips på Facebook. Siden Ingrid hadde arvet både villa og hytte, flyttet Morten inn i det store huset hennes, og svigerforeldrene var så greie at de skaffet ham jobb i familien sitt eiendomsfirma. Likevel var han aldri lykkelig.

Barna uteble, for Morten var visst ikke akkurat skrudd sammen for familieliv. Da Ingrid skjønte at hun ikke kom til å overtale ham til å bli far, tok hun turen til tingretten og søkte om skilsmisse. Da dette skjedde var Morten førti, og Ingrid trettiåtte. Senere giftet Ingrid seg på nytt med en hyggelig type fra Stavanger, fikk barn og levde lykkelig, akkurat som i eventyrene, men med barnevogn og frosne matbokser.

Morten drømte lenge om Sunniva, forsøkte å spore henne opp, men det var som hun hadde gått opp i røyk. En dag fikk han vite at hun var borte for godt. En bekjent fortalte at Sunniva, etter bruddet, hadde gifta seg med første og beste som var alt annet enn beste. Det endte tragisk.

Etter dette solgte Morten alt og flyttet inn i foreldrenes gamle borettslagleilighet, der han endte opp med å helle mer akevitt i seg enn det som var godt for noen. Han kunne sitte i timevis og se på et gammelt bilde av Sunniva, mens han mumlet forbannelser over moren sin.

Og et sted der ute på Røa står morens gamle kaffekopp fremdeles og vibrerer lett etter alle de harde setningene.