En dagbokside fra juni:
Jeg tenker ofte på hvordan familien ser på oss alle sammen, spesielt etter det som hendte denne sommeren. Svigerinnens lillesøster, Eirin, kom på besøk til oss. Jeg har alltid lagt merke til hvordan hun nærmest har vært familiens kjæledegge. På familiesamlinger er det alltid hun samtalen dreier seg om; hun var flinkest på skolen, tok en god utdannelse, og fikk jobb innen det hun ønsket seg. Foreldrene hennes er så stolte det kan nesten ikke sammenlignes.
Jeg, derimot, den eldste i søskenflokken, fullførte ikke en gang studiene før jeg giftet meg med mannen min. Heldigvis har ikke det ført til verken klandring eller tungt hjerte i familien, antakelig fordi jeg hadde skaffet meg både leilighet, bil, og egen bedrift. Med stabil inntekt og orden i økonomien, har jeg ikke bidratt til bekymring hos foreldrene våre. Men den beste datteren ja, det var nå likevel lillesøsteren.
Denne sommeren, når Eirin var på besøk hos oss, spurte hun meg pent om hun kunne låne noen penger. Hun ville gjerne kjøpe leilighet, sa hun, men manglet egenkapitalen hun trengte for å få boliglån. For meg var det ikke snakk om så mye jeg har jo råd så jeg sa ja. Hun jobber tross alt i staten, og lovet å tilbakebetale alt i månedlige avdrag.
Men så, bare en uke senere, reiste hun plutselig til Syden. Jeg ble helt satt ut da jeg fikk høre det hvordan klarer hun å dra på ferie når hun nettopp har lånt penger til bolig? Hun fortalte hele slekta at hun hadde spart hele året til denne turen, men jeg la merke til at det ikke var kjøpt noen leilighet. Jeg spurte henne om det, og da svarte hun bare at hun hadde ombestemt seg.
Jeg spurte da om hun kunne betale tilbake pengene hun hadde lånt, men da fikk jeg bare til svar at hun var blakk, og at alle pengene allerede var brukt opp på reisen. Da forstod jeg at det aldri var noen leilighet hun hadde planer om å kjøpe.
Jeg ba henne rolig om å innfri lånet så snart som mulig, siden jeg tross alt ga henne pengene for at hun skulle kjøpe bolig ikke for å dra til Syden på sommerferie. Hun svarte frekt:
Jeg kommer til å tjene masse penger, du må bare vente litt. Det er ikke penger nå.
Hvordan endte det hele? Jo, selvsagt fortalte hun min svigermor at jeg hadde bedt henne tilbakebetale lånet tidligere enn avtalt, og at sånn behandler man ikke familie. Dermed var lillesøsteren igjen familiens engel mens vi ble fremstilt som de slemme, rike slektningene!
Jeg kan ikke annet enn å fundere på hvordan folk i familien ser på rett og galt. Jeg trodde godtroenheten min ville bety noe, men her sitter jeg, med dårlige følelser og mindre penger enn før.




