Sønnen min hadde bodd sammen med Ingrid i omtrent ett år, men vi hadde aldri møtt foreldrene hennes. Det syntes jeg var merkelig, så jeg bestemte meg for å undersøke litt nærmere.
Jeg har alltid vært opptatt av at sønnen min skal vise respekt for kvinner både bestemoren, moren, kona og datteren sin. For meg er det den viktigste egenskapen en mann kan ha; respekt for kvinner. Både jeg og kona mi forsøkte å gi sønnen vår en god oppvekst og en solid utdanning, og la til rette for at han kunne klare seg selv. Vi ønsket ikke å hjelpe for mye, men likevel kjøpte vi en liten leilighet med to soverom til ham. Selv om han jobbet og forsørget seg selv, hadde han ikke nok til bolig på egenhånd.
Vi ga ham ikke leiligheten umiddelbart, og vi fortalte ham heller ikke at vi hadde kjøpt den. Hvorfor? Fordi han hadde flyttet inn sammen med kjæresten sin det var grunnen. Det var altså omtrent et år siden han og Ingrid begynte å bo sammen, men vi hadde aldri hilst på familien hennes, og det stusset jeg over.
Så fikk jeg vite gjennom en bekjent at Ingrids mor hadde vært nabo med en venn av meg for mange år siden. Hun fortalte meg noe som satte meg på vakt. Det viste seg at Ingrids mor kastet ut faren fra huset den dagen han begynte å tjene litt dårligere. Men det var bare begynnelsen på de rare greiene… Deretter innledet hun et forhold til en gift, men velstående, mann. Ingrids bestemor hadde akkurat som datteren også et forhold til en annen kvinnes ektemann. Hun tvang dessuten både datteren og barnebarnet til å bli med ut på gården hans og hjelpe til der.
På grunn av dette hadde sønnen min allerede hatt noen konflikter med sin kommende svigermor. Men det som virkelig uroet meg, var at både moren og bestemoren stilte Ingrid opp mot faren hennes.
Jenta har tydeligvis et nært bånd til faren, men de to kvinnene har klart å så tvil i relasjonen deres. Og for å gjøre vondt verre: Ingrid bestemte seg for å slutte på universitetet. Hun mener en mann skal forsørge familien. For så vidt enig i det, jeg har jo oppdratt sønnen min til å ta ansvar selv, men man vet aldri hva som kan skje her i livet. Hva om noe går galt hvem skal redde dem da? Hvordan skal hun støtte mannen sin om alt ikke går etter planen? Forresten registrerte jeg leiligheten på meg selv. Jeg vet jo at jeg har oppdratt en snill og naiv gutt, som vi sier her. Ja da, alt som ble kjøpt før ekteskapet, deles ikke ved skilsmisse i Norge, men Ingrid er så slu at hun kunne sittet igjen som den eneste eieren, mens sønnen min bare hadde fått med seg sokkene sine og ingenting mer.
