Jeg har rådet deg til å stoppe etter tredje barn. Jeg kjøpte til og med spesielle piller til deg, i håp om at du skulle tenke deg om en ekstra gang. Men det virker som om innsatsen min har vært forgjeves – Hvor mange barn har du egentlig tenkt å få? spurte svigermoren min ironisk. – Kan vi droppe sarkasmen? Er du så opprørt fordi Petter fortalte deg om graviditeten min? svarte Monica rolig. – Selvfølgelig er jeg det! Jeg ba deg stoppe etter tredje barn. Jeg kjøpte til og med spesielle piller til deg, og håpet du skulle tenke deg om to ganger. Men innsatsen min har vært forgjeves, klaget svigermoren min. – Vi vet godt hva du mener, men vi ønsker ikke å gå mot naturen, svarte Monika. – Bare gjør narr av meg, dere! Da kan dere ikke lenger regne med min hjelp! ropte Maria. Monika skulle akkurat til å si noe da telefonen plutselig ringte. Maria har aldri støttet sine barn. Hun stikker aldri innom barnebarna, tilbringer ikke tid med dem og kommer kun med gaver eller søtsaker på bursdagen deres. Økonomisk er Monica og Petter helt selvstendige. Da Monica ble gravid for tredje gang, insisterte svigermoren på abort, men paret nektet – og til slutt ble Maria glad i sitt barnebarn. Men så ble Monica gravid igjen! Kvinnen forsøkte å skjule den dårlige stemningen for mannen sin, så lenge barna og hun hadde det bra. Petter har en godt betalt jobb, og Monica jobber deltid hjemmefra. Rett som det var begynte hennes lille bedrift å vokse, og hun ansatte til og med en assistent til å hjelpe seg med barna. Alt gikk fint, bortsett fra Marias holdning. Fra første stund har hun mislikt svigerdatteren, og hun håpet til og med at sønnen skulle skille seg fra Monica. Men det håpet ble knust, og barna kom – én etter én. Ifølge Monica protesterer svigermoren mot det fjerde barnet fordi det betyr at all økonomien til Petter vil gå til å forsørge familien – ikke til å hjelpe sin mor. Hun er vant til å leve komfortabelt. Sønnen betaler alle tannlegebesøkene, spaturene og pusser opp huset hennes. Svigermoren føler at hun er i ferd med å miste alt! Ingen økonomisk støtte, og hun blir trist ved tanken på å måtte takke nei til noe. Monica prøvde å overse svigermorens negativitet, men det gikk tydelig ut over hennes eget humør. Uansett er det lite sannsynlig at Maria kunne påvirke sønnens og svigerdatterens beslutning. De får et fjerde barn! Hvordan håndterer du en mor som blander seg så mye i sine voksne barns liv?

Jeg minnes så godt den tiden, det føles som et annet liv da alt var kaos og meningen med familie ble satt på prøve.

Jeg hadde rådet deg til å stoppe etter det tredje barnet. Jeg kjøpte til og med egne remedier fra apoteket, i håp om at du skulle tenke deg grundig om. Men alt jeg gjorde, var forgjeves.

Hvor mange barn skal du ha egentlig? spurte svigermor min, med ironi i stemmen.

Kan vi prøve å unngå sarkasme? Er det virkelig slik at du er sint fordi Per fortalte deg om graviditeten min? svarte Ingrid rolig.

Selvsagt er jeg det! Jeg sa jo du skulle stoppe etter nummer tre. Jeg kjøpte til og med kjerringråd for deg, så du skulle være sikker på avgjørelsen. Men jeg ser jo nå, alt mitt strev var bortkastet, klaget svigermor min.

Vi forstår din mening, men vi ønsker ikke å gå imot det som er naturlig, svarte Ingrid like behersket.

Tuller dere med meg? Da får dere klare dere uten min støtte! utbrøt Gerd høyt.

Ingrid var på vei til å si noe, da telefonen plutselig ringte.

Gerd hadde aldri støttet barna sine nevneverdig. Hun tok aldri barnebarna med på besøk, brukte ikke tid sammen med dem, og ga dem knapt gaver eller godteri, bortsett fra på fødselsdagene. Ingrid og Per klarte seg godt økonomisk. Da Ingrid var gravid med sitt tredje barn, insisterte Gerd på abort, men paret nektet og til slutt ble Gerd likevel svært glad i sitt barnebarn. Men så ble Ingrid gravid igjen! Ingrid prøvde å skjule den anspente relasjonen til Gerd for Per, så lenge hun og barna hadde det bra.

Per hadde en trygg og godt betalt jobb, og Ingrid jobbet deltid hjemmefra. Da hennes lille firma begynte å vokse, ansatte hun til og med en assistent for å hjelpe til med barna. Alt gikk strålende, om det ikke hadde vært for Gerds stadige negative innstilling. Fra første stund likte hun ikke Ingrid, og hun håpet til og med at sønnen ville gå fra henne. Men håpet til Gerd svant hen. Så kom barna, én etter én.

I følge Ingrid motsatte Gerd seg tanken på et fjerde barnebarn fordi det innebar at alle Pers penger ville gå til hans egen familie, og ikke til å støtte moren. Hun hadde tidligere levd ganske komfortabelt. Sønnen betalte tannlegebesøkene hennes, sendte henne på spa, og oppgraderte til og med boligen hennes. Men nå fryktet Gerd at hun var i ferd med å miste alt sammen! Det ville ikke lenger bli økonomisk hjelp. Hun var fortvilet over tanken på å måtte avstå fra noe.

Ingrid prøvde å overse Gerds evige negativitet, men det er klart det satte spor på humøret hennes. Likevel var det lite sannsynlig at Gerd kunne ha påvirket valget til Ingrid og Per. De skulle ha sitt fjerde barn!

Hva gjør man egentlig med en mor som blander seg så voldsomt inn i sine voksnes barns liv?