Det er min plikt å betale for deg, for faren min gjorde det samme. Jeg har hvert eneste rett til det!
Synnøve bestemte seg for å kjøpe nye sokker. Hun trengte dem.
Skal du betale alle utgiftene dine med pengene fra faren din som er ment til meg? spurte Mats.
Moren, Kari, ville egentlig ikke svare på sønnsens spørsmål. Faren, Per, hadde nylig overført barnebidrag til kontoen til sin ekskone, Anne. Hun hadde blitt minnet om at hun måtte kjøpe nødvendig klær til sønnen, siden hun hadde brukt de gamle klærne i flere år.
Hva betyr det egentlig? spurte Kari forvirret. Hvorfor bruker du bare bidraget faren min sender til ting du egentlig trenger?
Kari fikk nesten tårer i øynene av setningen og la sokkene tilbake i hyllen.
Dette er en fin genser, jeg går inn i prøverommet og skal prøve den på, sa hun.
Ole bestemte seg for å ta med seg to gensere for å se hvilken som passet best.
Moren sjekket prisen på genseren, og den viste seg å koste 550 kroner. Da hun regnet sammen alle varene, innså hun at barnebidraget definitivt ikke var nok, så hun måtte toppe opp.
Dette er jo en knall! ropte Mats da han kom ut av prøverommet med genseren og la den i kurven sammen med de andre varene.
Kassereren i kjøpesenteret pakket varene i poser.
Vennligst betal 5800 kroner, sa kassereren.
Jeg har bare 4000 i lommen, la noen ting igjen som du ikke trenger nå, sa Kari til sønnen.
Jeg vil ikke la noe ligge, så jeg betaler også med pengene dine, for ikke bare faren min skal støtte meg. Ifølge loven har jeg rett til dette, svarte Mats bestemt.
Ole tok frem lommeboka, tok ut pengene og la dem på kassa. Dette er penger for en måned. Gjør hva du vil. Betal for klærne, men husk å betale for maten også. Jeg gir deg ikke mer penger. Ha det bra! med et alvorlig blikk forlot Ole butikken.
Mats kom hjem om kvelden med flere poser fulle av nye klær fra merkevarebutikker.
Jeg klarte å kjøpe sko. De er skikkelig stilige. Har vi noe igjen i kjøleskapet? spurte han.
Du har jo nå lærresko, ikke sant? Jeg foreslår at du lager mat til dem.
Mamma, jeg er helt seriøs.
Trodde du jeg spøkte?
Jeg ringer heller faren min, for du snakker bare tull.
Lykke til, sa Kari med et lite smil.
Hei, pappa, kan jeg bo hos deg en måned eller så? Hvorfor er du på ferie? Kan du sende meg litt penger? Jeg har ingen penger Ok, vi snakkes senere.
Hvordan gikk samtalen med pappa?
Mats gikk trist inn på rommet sitt, og faren ringte da ekskonen sin.
Hva har egentlig skjedd mellom dere? spurte hun.
Sønnen vår har i dag bestemt seg for at alt hører til ham, og at vi må forsørge ham, forklarte hun grundig.
Han har nervesystemet i orden, men det er best å gi ham mat, ellers sulter han, og du kan trekke beløpet fra barnebidraget. Hvis det er noe til overs, gir du det til ham.
Tre timer senere var internett hjemme plutselig borte, og Mats slo på moren igjen.
Hvorfor tror du jeg skal betale for internettet nå? Du virker virkelig overmodig, like som pappa sa.
Fra og med neste måned flytter jeg inn hos faren og bor der.
Tror du du vil være ønsket i en familie med allerede tre barn?
Jeg lover at jeg skal bo hos ham.
Greit, men du må vite at du ikke får noen barnebidrag neste måned, for pappa sa at jeg skal mate deg, og pengene jeg gir deg vil jeg trekke fra bidraget senere.
Kari fortalte hvor mye hun bruker i måneden på husholdningsutgiftene for dem begge, og det var langt mer enn barnebidraget. Da forsto Mats at han hadde vært urimelig mot moren, og han ba om unnskyldning både til henne og faren. I ferien tok han også en deltidsjobb for å bidra litt økonomisk hjemme.
