Hvor lenge er det siden sønnen din har snakket med deg? spurte jeg nabokona mi. Akkurat da knakk noe i hjertet mitt.
Seks år har gått uten at jeg har sett ham, svarte hun lavt. Etter at han flyttet sammen med kona si, ringte han iblant i starten, men så forsvant all kontakt. En gang bakte jeg en bløtkake til bursdagen hans, dro dit for å overraske ham, men Hun senket blikket, stemmen brast og tårene trillet nedover kinnene hennes.
Og hva skjedde da?
Svigerdatteren min åpnet døra og sa rett ut at jeg ikke var velkommen. Sønnen min sa ingenting, stod bare der og så på meg, som om jeg hadde gjort noe galt, og så snudde han seg bort. Det var siste gangen jeg så ham.
Har han ikke ringt deg etter det? Jeg klarte nesten ikke tro det jeg hørte.
Jeg ringte en gang da jeg bestemte meg for å selge treromsleiligheten og kjøpe noe mindre. Selvsagt ga jeg ham litt penger. Han kom, signerte papirene, tok pengene og forsvant ut av livet mitt. Jeg har ikke hørt fra ham siden.
Føler du deg veldig ensom, eller har du slått deg til ro med at det er sånn? spurte jeg forsiktig.
Jeg har det greit, sa hun og trakk på skuldrene. Da jeg var ung, ble jeg alene med sønnen min fordi mannen min forlot oss for en annen. Jeg oppdro gutten min alene, ga ham all omsorg og kjærlighet jeg hadde. Etter hvert fortalte han at han ville leie egen leilighet. Jeg ble faktisk glad da jeg tenkte jo at han ville stå på egne bein.
Men det handlet egentlig mest om kjæresten hans. Hun ville absolutt ha sitt eget, der ingen blander seg inn i livet deres. Hun ble gravid ganske fort etter de flyttet sammen.
Du forteller alt dette med så stor ro. Er du ikke bitter, på at sønnen din forlot deg på dine eldre dager? Jeg overraskes over sinnsroen hennes.
Jeg har vel vent meg til det. Jeg bor i en helt ny leilighet, har penger nok til det jeg trenger. Hver morgen står jeg opp, setter kjelen på komfyren og går ut på balkongen med en kopp te. Der ute liker jeg å se Solheim våkne til liv. Da jeg var ung, drømte jeg bare om å få sove ordentlig, for jeg måtte jobbe to vakter. Jeg trodde jeg skulle bli gammel omgitt av familie, men kanskje var jeg alltid ment til å være alene.
Hvorfor kjøper du deg ikke et kjæledyr, da? To gir mer glede enn én.
Du vet, kjære, også katter forlater eierne sine av og til. Og jeg kan ikke ha hund, for jeg vet ikke engang om jeg våkner opp i morgen tidlig. Jeg kan ikke ta ansvar for noen jeg kanskje ikke kan ta vare på. Jeg har gjort en stor tabbe én gang før. Det får holde
Kvinnen prøvde å holde hodet høyt, men til slutt klarte hun ikke mer og gråt stille Jeg satt stille sammen med henne, kjente morgensolen varme kinnet og innså hvor modig hun var. I stillheten som fulgte, kastet hun et lite smil mot meg, nesten sjenert.
Men du, vet du hva jeg har lært? Man blir ikke lykkeligere av å vente på noen som aldri kommer. I stedet smører jeg brødskive til meg selv, drysser sukker på jordbærene og spiser dem på balkongen. Noen ganger vinker naboene, og da vinker jeg tilbake. Og hver dag minner jeg meg selv på at kjærlighet ikke alltid må komme tilbake for å ha vært verdt noe.
Så reiste hun seg, tørket forsiktig vekk tårene med håndbaken og la hånden sin lett over min. Nå har jeg fortalt deg min historie. Du får hilse på når du ser meg, så kanskje jeg en dag lager bløtkake igjen ikke til noen som forsvant, men til noen som ble.
Idet jeg skulle gå, snudde hun seg mot vinduet og lo for første gang hele morgenen, lavt og varmt. Solen skinner for oss begge i dag. Husk det.
Jeg visste jeg kom til å, og skjønte at noen ganger er to fremmede alt som trengs for å kjenne seg litt mindre alene.
