Vi var 22 da vi slo opp. En dag sa han at han ikke følte det samme lenger, at han trengte «noe annet». Bare noen dager senere fikk jeg høre fra en felles venninne, som ringte og spurte: — Er det sant at han har begynt å date en eldre dame? Jeg spurte hva hun mente og fikk tilsendt et bilde. Han satt på en bar og holdt rundt en langt eldre kvinne. Det var ikke rykter – det var sant. Da folk spurte meg, fant jeg ikke på noe. Jeg sa rett ut: han forlot meg for å være sammen med en mye eldre kvinne. Der startet det hele. En uke senere skrev en venninne til meg på WhatsApp: — Hei, går det bra med deg? Jeg spurte hvorfor. Hun svarte: — Bare … Han sier noen rare ting om deg. Siden jeg ikke skjønte hva hun mente, ba jeg henne forklare. Hun sa at han fortalte folk at jeg ikke dusjet, at jeg luktet under armene, hadde dårlig ånde, og at han en gang hadde sett lus. Jeg frøs. Stirret på skjermen og visste ikke hva jeg skulle svare. Så kom det flere og flere kommentarer tilbake. En annen venninne ringte og fortalte at han sa dette på en fest, mens han lo, foran flere personer. Han sa bokstavelig talt: — Dere aner ikke hva jeg har måttet tåle. Da noen spurte hvorfor han ikke slo opp tidligere, svarte han: — Dessverre. Jeg begynte å merke blikkene. Folk som før hilste vanlig, kikket nå rart på meg. En kollega som alltid hadde vært småsjalus tilbød meg deodorant «for sikkerhets skyld». Jeg kunne ikke tro hvor fort en løgn kunne spre seg. Han sa det én gang – så gjentok han det, støttet ryktene, diktet opp enda mer. Jeg bestemte meg for å skrive til ham. Sendte en kort melding: — Hvorfor sier du sånne ting om meg? Han svarte etter flere timer: — Du begynte å lyve om meg. Jeg sa jeg bare hadde sagt sannheten – at han var med en annen dame. Han svarte: — Det angår ingen andre. Han nektet aldri for ryktene han spredte. Han ba aldri folk slutte å prate. Han rettet aldri opp. Han bare lot alt rulle videre. I mellomtiden stilte han opp offentlig med denne kvinnen, men krevde at ingen snakket om aldersforskjellen. Jeg var den store taperen. Forholdet endte, men ryktene levde i månedsvis. Jeg måtte finne meg nye folk, slutte å gå på visse steder, kutte kontakt med dem som stadig repeterte alt han hadde sagt. Han bare gikk videre med livet sitt. Vi kvinner må ofte ta den hardeste støyten når menn er usikre.

Vi var 22 år da vi gjorde det slutt. En dag sa han bare at han ikke følte det på samme måte lenger, at han trengte «noe annet». Etter noen dager fikk jeg vite mer gjennom en felles venninne. Hun ringte meg og spurte:

Stemmer det at han har begynt å date en eldre dame?

Jeg ba henne forklare, og hun sendte et bilde. Han satt på en bar i Oslo og holdt rundt en mye eldre kvinne. Det var ikke rykter. Det var sant. Når folk spurte, prøvde jeg ikke å skjule noe. Jeg sa akkurat det: at han hadde forlatt meg for en eldre dame.

Det var der alt startet.

En uke senere sendte en venninne meg melding på Messenger:

Hei, går det bra med deg?

Jeg lurte på hvorfor hun spurte, og hun svarte:

Bare… han sier noen rare ting om deg.

Siden jeg ikke forsto, ba jeg henne forklare. Hun sa at han hadde fortalt at jeg ikke dusjet, at jeg luktet svette under armene, at jeg hadde dårlig ånde, og at han en gang hadde sett lus. Jeg ble iskald. Stirret på skjermen og visste ikke hva jeg skulle svare.

Snart begynte det bare å balle på seg. Enda en venninne ringte og fortalte at han snakket om dette på en fest, lo, og sa rett ut:

Dere aner ikke hva jeg har måttet tåle.

Da noen spurte hvorfor han ikke hadde slått opp før, svarte han:

Dessverre.

Jeg merket blikkene. Folk som før hilste helt vanlig, så nå på meg med sære miner. En kollega som alltid var misunnelig på meg, rakte meg plutselig en deodorant og sa: «Bare sånn i tilfelle, du vet.» Jeg kunne ikke fatte hvor fort løgnene fikk fotfeste. Han sa det én gang så gjentok han det gang på gang. Fant på mer.

Til slutt bestemte jeg meg for å sende ham en melding:

Hvorfor lyver du om meg på den måten?

Han svarte først flere timer senere:

Det var du som begynte å lyve om meg.

Jeg svarte at jeg bare hadde fortalt sannheten at han var med en annen kvinne. Han svarte:

Det angår ingen andre.

Han benektet aldri det han hadde sagt. Han gjorde ingen ting for å stoppe ryktene. Han rettet aldri opp. Han lot bare alt sirkulere.

Samtidig viste han seg offentlig med den kvinnen, men krevde at ingen skulle snakke om aldersforskjellen. Jeg ble den skadelidende.

Forholdet var over, men snakket holdt seg i månedsvis. Jeg måtte endre omgangskrets, slutte å gå på visse steder, kutte kontakt med folk som fortsatte å spre det han sa. Han gikk bare videre med sitt liv.

Vi kvinner sitter ofte igjen med den verste børa når mennene er usikre på seg selv.

Rate article
Intigue Life
Vi var 22 da vi slo opp. En dag sa han at han ikke følte det samme lenger, at han trengte «noe annet». Bare noen dager senere fikk jeg høre fra en felles venninne, som ringte og spurte: — Er det sant at han har begynt å date en eldre dame? Jeg spurte hva hun mente og fikk tilsendt et bilde. Han satt på en bar og holdt rundt en langt eldre kvinne. Det var ikke rykter – det var sant. Da folk spurte meg, fant jeg ikke på noe. Jeg sa rett ut: han forlot meg for å være sammen med en mye eldre kvinne. Der startet det hele. En uke senere skrev en venninne til meg på WhatsApp: — Hei, går det bra med deg? Jeg spurte hvorfor. Hun svarte: — Bare … Han sier noen rare ting om deg. Siden jeg ikke skjønte hva hun mente, ba jeg henne forklare. Hun sa at han fortalte folk at jeg ikke dusjet, at jeg luktet under armene, hadde dårlig ånde, og at han en gang hadde sett lus. Jeg frøs. Stirret på skjermen og visste ikke hva jeg skulle svare. Så kom det flere og flere kommentarer tilbake. En annen venninne ringte og fortalte at han sa dette på en fest, mens han lo, foran flere personer. Han sa bokstavelig talt: — Dere aner ikke hva jeg har måttet tåle. Da noen spurte hvorfor han ikke slo opp tidligere, svarte han: — Dessverre. Jeg begynte å merke blikkene. Folk som før hilste vanlig, kikket nå rart på meg. En kollega som alltid hadde vært småsjalus tilbød meg deodorant «for sikkerhets skyld». Jeg kunne ikke tro hvor fort en løgn kunne spre seg. Han sa det én gang – så gjentok han det, støttet ryktene, diktet opp enda mer. Jeg bestemte meg for å skrive til ham. Sendte en kort melding: — Hvorfor sier du sånne ting om meg? Han svarte etter flere timer: — Du begynte å lyve om meg. Jeg sa jeg bare hadde sagt sannheten – at han var med en annen dame. Han svarte: — Det angår ingen andre. Han nektet aldri for ryktene han spredte. Han ba aldri folk slutte å prate. Han rettet aldri opp. Han bare lot alt rulle videre. I mellomtiden stilte han opp offentlig med denne kvinnen, men krevde at ingen snakket om aldersforskjellen. Jeg var den store taperen. Forholdet endte, men ryktene levde i månedsvis. Jeg måtte finne meg nye folk, slutte å gå på visse steder, kutte kontakt med dem som stadig repeterte alt han hadde sagt. Han bare gikk videre med livet sitt. Vi kvinner må ofte ta den hardeste støyten når menn er usikre.