Sofie ventet spent på nyttårsledigheten. Hun hadde bestilt en toukers tur til Hemsedal for å prøve seg på alpint, og håpet også å få endelig lære seg å stå på ski. Datteren, Tiril, var i tredje år på universitetet med full stipend og uten studieavgift. Sofie delte nyheten med kollegene:
Flott jobba, Tiril! Du betaler ikke studieavgiften, får stipend, og jeg har råd til å reise og slappe av.
Ja, sånn er du, Sofie. Datteren min, Lene, har ikke så stor flaks som din, men jeg får i det minste tak i litt penger til studiene, svarte Nina, som også var Sofies gode venninne på jobben.
Sofie var avdelingsleder i et stort firma i Oslo, tjente en anstendig lønn, eide egen leilighet og en bil. Hun hadde blitt skilt for tolv år siden; eksmannen hadde dratt tilbake til bygda til foreldre og hadde ingen kontakt med Tiril. Sofie hadde oppdratt barnet alene, og Tiril studerte nå i Bergen med planer om å bli der.
Sofie var slank, harmløs og hadde kastanjebrunt, tykt hår i en kort bob, alvorlige brune øyne og et vennlig vesen. Etter skilsmissen hadde hun hatt noen korte forhold, men ingen som fikk henne til å tenke på å gifte seg igjen.
For den toukers turen hadde hun kjøpt en dyr vinterdrakt den kostet mange tusen kroner, men hun ville unne seg noe fint. Hun lo og sa:
Åh, Nina, jeg har skaffet meg en skikkelig dyr skiklær. Det koster litt, men for meg selv er det verdt det. Jeg skal endelig lære meg å stå på ski. Du og ektemannen ditt drar av og til til ski, mens jeg ikke kan
Før nyttår hadde avdelingen holdt en fest, de hadde lekt og danset, og så gikk alle hjem til ferien.
Sånn, Sofie, nyt ferien til fulle, sa Nina. Jeg og mannen drar til foreldrene hans på hytta. Du får litt ekstra fri, så du er tilbake på kontoret tre dager etter.
Tusen takk, Nina, svarte Sofie. Jeg pleier å ta ferie om sommeren, men nå får jeg vinterferie.
Sofie fløy til Hemsedal. Etter ferien samlet hele avdelingen seg igjen på kontoret, glade og uthvilte.
Hei, lille venn, hilste Nina da de møttes. Du stråler, øynene dine glitrer. Du ser helt forandret ut, som om du har fått vinger. Du må ha hatt en fantastisk ferie.
Hei, Nina! Du aner ikke hvor bra jeg har hatt det dette er den beste ferien i mitt liv. Hemsedal, Trysil, og den vakre utsikten fra fjellene ropte Sofie begeistret.
Lært du å stå på ski?
Ja, selvfølgelig! I tillegg drukket jeg rødvin, smakte på tradisjonell norsk fjellmat, og møtte instruktøren Arild.
Å, så det er derfor du er så glad, lo Nina. Hvem er han?
Arild er en snøbrettinstruktør, og jeg har blitt helt betatt av ham. Han er så oppmerksom og hyggelig det er som om han har tatt meg med på en romantisk film.
Gratulerer, endelig noe seriøst i livet ditt, kommenterte Nina.
Tusen takk, svarte Sofie. Arild er så omsorgsfull, han har gjort meg helt gal. Jeg er ikke redd for å bli forelsket.
Men dere er langt fra hverandre. Du har dratt hjem igjen, og han er fortsatt i fjellene. Hvordan skal dette fungere?
Sofie tenkte på dette da hun skulle reise hjem, men Arild hadde sagt at hun ikke trengte å bekymre seg.
Kjærligheten vår startet som i en film, forklarte Arild. Han tok meg med på byturer, på middager på de beste restaurantene, og en kveld i en fjellhytte, med utsikt over dalen, erklærte han sin kjærlighet.
Så romantisk, nikker Nina.
Han har ventet lenge på en kvinne som meg. Her er det mange vakre jenter, men vi fant hverandre, sa Arild.
Så hva gjør dere nå? spurte Nina.
Vi har snakket lenge. Jeg vil bli i Oslo med min gode jobb, og Arild vil flytte hit for meg. Han har sagt ja, for min skyld. Han vil endelig finne et sted å slå seg ned, og jeg vil ha ham her.
Fantastisk! roste Nina.
Da tid for hjemreise kom, sa Arild:
Jeg må jobbe på kontrakt i to måneder til, så kommer jeg til deg, avtalte han og ga henne en klem på flyplassen.
De holdt daglig kontakt på telefonen, sendte hverandre kjærtegnende meldinger, og Sofie fortalte alltid Nina om hvor spent hun var på å få ham hjem.
Etter hvert var Arilds kontrakt snart over, og han skulle kjøpe billett. Plutselig fikk Sofie en melding fra ham:
Jeg har falt under trening og brutt beinet på to steder. Legene sier jeg må opereres umiddelbart.
Sofie ringte ham:
Jeg kommer med en gang, tar fri fra jobben og betaler alt jeg kan.
Nei, jeg trenger bare 300000 kroner til operasjonen og sykehusregningene, svarte Arild. Jeg elsker deg så høyt, men jeg trenger pengene nå.
Sofie overførte beløpet uten å nøle. Nina ble bekymret.
Du har sendt så mye penger til ham, tenker Nina. Kanskje du bør sjekke alt først, ringe legen?
Du er gal, Nina! Arild er ekte, han har bare en mørk periode, svarte Sofie med et blikk som fikk Nina til å føle seg uvel.
Etter operasjonen ba Arild om ytterligere 30000 kroner for flybilletten hjem.
Jeg kan ikke kjøpe billett uten pengene, skrev han. Jeg lover å betale deg tilbake med renter når jeg er tilbake.
Sofie leste meldingen og ble litt trist. Nina spurte:
Hva er dette igjen, Sofie?
Sofie viste meldingen, og den lå langt fra en vanlig manns tone. Han skrev: «Det føles som om livet mitt bare er mørke skyer. Kjære, kun din kjærlighet gir meg håp. Ikke tenk dårlig om meg», og ba om penger.
Nina følte en klump i magen og leste meldingen igjen.
Dette er en svindel, sier Nina. Han ber stadig om penger, og du er ikke rik nok til å gi det. Du må tenke deg om før du sender mer.
Arild er ekte, protesterte Sofie. Han har problemer, og jeg må hjelpe ham, svarte hun. Jeg kan ikke stå ved siden av ham når han trenger meg.
Nina insisterte, men Sofie var fortsatt usikker. Til slutt kom Sofies eksmann, som hadde hørt om situasjonen, og sa:
Ikke stol på ham. Si at du ikke kan sende mer penger. Hvorfor skal du hjelpe en mann som hele tiden trenger penger?
Sofie ringte Arild.
Jeg kan ikke sende deg mer penger, jeg har ingen penger igjen, sa hun. Kanskje du finner en annen løsning.
Så du er gjerrig, svarte Arild sint og la på.
Nina pustet lettet ut.
Det var det du trengte å høre, suste hun. Slike menn er ikke verdt en krone. Du vil finne en ekte, god mann en dag.
Sofie tenkte på alt som hadde skjedd. Hun innså at kjærligheten ikke skulle gjøre henne blind for logikk og sunn fornuft. Den siste lærdommen hun tok med seg var at ekte kjærlighet bygger på respekt og ærlighet, ikke på å gi bort alt du har for en manns løfter som kanskje aldri blir holdt. Livet lærer oss at man må stole på sin egen styrke og ikke la seg utnytte, for kun da kan man finne ekte lykke.
