Min svigerdatter ble rasende da jeg sa at det i vår familie er tradisjon å gi barnet bestefaderens navn.
Jeg har alltid hatt et godt forhold til svigerdatteren, Synnøve Løseth. Vi har levd sammen i Oslo uten å krangle eller fornærme hverandre. En og annen gang har vi kommet i konflikt, men vi har alltid funnet en felles løsning raskt og bært ingen nag.
Da jeg fikk vite at Synnøve var gravid, brant gleden i meg som en midnattssol. Ikke lenge skulle jeg ha et barnebarn i huset.
Det faktum at det skulle bli en gutt fylte vår sønn, Jonas Berg, med en lykke så dyp som fjorden. Han hadde drømt om en sønn i mange år, og så snart han hørte kjønnet, erklærte han at barnet skulle bære farens navn. I vår slekt er det fast tradisjon at gutter får bestefarens navn. Da Synnøve hørte at navnet allerede var bestemt, rev hun til med et krangel og insisterte på at hun selv ville navngi barnet, uten hensyn til vår mening.
Jeg ønsket å ta en rolig samtale med Synnøve, men hun sto fast: beslutningen var allerede tatt. Jonas prøvde å støtte meg, men hans kone nektet å lytte og truet med at hennes foreldre ville hente henne fra fødestuen og flytte henne og barnet til deres hjem i Trondheim.
Jonas behandler sin kone med all den omtanke han kan, viser kjærlighet og omsorg hver dag. Men Synnøve ser ikke verdien av dette. Hun er en egoistisk jente som ikke kan tie stille selv for sin manns skyld. Jeg prøvde å forklare familienormene våre, men hun avbrøt meg umiddelbart.
Til min overraskelse fikk jeg høre at Synnøve og Jonas allerede hadde funnet et navn på barnet, og at de ville ta alle beslutninger som angikk deres familie selv, uten å bry seg om min mening. For meg er dette barnets fremtid mitt barnebarn som skal videreføre vår slekt.
Da navnediskusjonen plutselig ble tatt opp igjen, svarte Synnøve kaldt at det ikke angikk henne. Jeg sto målløs. Helt siden jeg ga mitt hjerte og all min energi til Jonas, føles det nå som om jeg er overflødig i hans liv. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå videre, hvordan jeg skal kommunisere med svigerdatteren og med mitt eget barn.
