Svigermoren min, Kari, ville ha min leilighet
Min kjære, Mats, og jeg giftet oss for seks år siden. Da vår lille sønn, Eirik, ble født, bestemte vi oss for å selge studioleiligheten vår, ta opp et boliglån og kjøpe et større hjem. Vi tenkte at Eirik snart ville trenge sitt eget rom, og at vi også trengte et sted hvor vi kunne ha litt tid for oss selv.
Vi hadde sett på leiligheten i Oslo og, da vi kjøpte den, ble den registrert på mitt navn, så jeg var den eneste eier. Fordi kjøpet skjedde etter vielsen, ville en eventuell skilsmisse føre til at boet ble delt likt mellom meg og Mats, med mindre vi hadde gjort en avtale om særeie. Vi kunne også ha tatt med vår egen andel av innskuddet fra salget av min før-ekteskapelige leilighet.
Da vi kjøpte vår egen bolig, kunne vi knapt forestille oss at skilsmisse noen gang ville bli et tema. Men så skjedde det ene. Kanskje vi ble lei av hverandre, eller kanskje livets rutiner bare spiste oss opp.
Det virker som om Mats har delt sine bekymringer med moren sin. Jeg er sikker på at han gjorde det i god tro, kanskje på jakt etter visdom fra en eldre kvinne, men det viste seg å gå helt feil vei.
For noen dager siden ringte Kari og sa at hun kom på besøk til middag. Jeg ble litt bekymret; vanligvis er det vi som inviterer henne. Mats mor kommer sjelden på besøk og sier ofte at det er tungt for henne å kjøre til Oslo. Jeg tenkte at hun sannsynligvis ikke savnet barnebarnet eller sønnen så mye, men jeg bestemte meg for å lage middag og kake likevel.
Den dagen kom Kari inn mens Mats fortsatt var på jobb. Jeg stod i kjøkkenet og dekket bordet. Kari snakket ikke med barnebarnet, men gikk rett på sak.
Synnøve, jeg må ta dette med deg på alvor. Jeg har nylig hørt at du og Mats har problemer, og jeg tror at dersom dere skilles, vil du la Eirik gå rundt i sokker.
Jeg ble nesten målløs av den uttalelsen. Jeg spurte umiddelbart:
Hvorfor får du lov til å blande deg i vår skilsmisse? Og hvorfor er du så opptatt av hvordan vi deler vår formue? For flere år siden snakket vi om hva som skulle skje ved en eventuell skilsmisse.
Jeg er ikke fornøyd med situasjonen. Jeg vet altfor godt hvordan kvinner i dag kan lure menn for å få tak i boligen deres. Jeg insisterer på at du deler leiligheten nå, før en større konflikt oppstår. Jeg mener du bør overdra halvparten av din leilighet til Eirik, så han ikke ender opp på gata dersom ting blir vanskelig.
Jeg ble såret av hennes innblanding.
Skjønner du ikke at halve leiligheten ble betalt med pengene fra salget av min før-ekteskapelige studio? Dessuten betalte jeg hele boliglånet etter at jeg kom tilbake fra foreldrepermisjon.
Ved en skilsmisse skal alt felleseie som er ervervet under ekteskapet deles likt. Har du snakket med Mats om dette?
Jeg har ingen planer om å diskutere dette med ham, for menn bør ikke blande seg i slike saker. Jeg kan ta beslutningen selv.
Vennligst hør på meg! Jeg vil ikke diskutere dette med deg lenger. Mats og jeg kan bestemme selv hvordan vi vil løse det, uten din innblanding. Takk for det gode rådet. Jeg avslutter samtalen. Du kan vente til sønnen din kommer hjem fra jobb, men jeg går en tur, og du må i mellomtiden gå ut.
Jeg gikk for å ta på meg jakken, men få minutter senere hørte jeg døren smelle. Mats kom hjem fra jobb en halvtime etter at Kari hadde gått, og han så overrasket ut over at moren hans ikke ventet på ham. Jeg prøvde så rolig som mulig å fortelle ham om samtalen med svigermoren. Når følelsene hadde roet seg, sa han at han ikke hadde hørt noe om morens planer, og at han ikke hadde snakket med henne om dette.
Mats sa at han ville ta en alvorlig prat med Kari, slik at hun holder seg unna slike temaer i fremtiden. Da Kari kom hjem, klarte jeg ikke helt å roe meg. Kanskje jeg sa noe unødvendig i opphisselsen, men på den andre siden mener jeg at man må sette klare grenser, også når det gjelder familie.
Denne opplevelsen lærte meg at respekt og tydelige grenser i familien er viktigere enn penger eller eiendom. Å holde fast ved egne beslutninger og ikke la andre blande seg inn i ens privatliv, er nøkkelen til et sunt liv.
