Hei, jeg må fortelle deg dette som om jeg akkurat har vært i en helt rar situasjon, så jeg tenker jeg sender deg en liten historie med en gang.
For noen måneder siden skilte jeg meg fra Marte, og flyttet inn i en liten leilighet til leie i Oslo. Vi har holdt det greit etter bruddet, og vi klarer å være venner. For litt over en måned siden dukket Marte opp tidlig om morgenen for å hente en fil fra den gamle laptopen vår.
Den morgenen var jeg ikke hjemme alene jeg hadde med meg Synnøve, en søt jente som er noen år yngre enn Marte. Vi hadde faktisk begynt å henge sammen før skilsmissen ble endelig klar.
Da Marte kom inn døren, kom Synnøve rett ut av badet, innhyllet kun i et håndkle. Hun gikk forbi Marte og sa helt automatisk:
God morgen, Marte.
God morgen, Synnøve.
De stod begge litt stille et øyeblikk, før Synnøve, litt flau, mumlet:
Å ja, nå får jeg vel ikke bestått eksamen likevel.
Begge brast ut i høye latterkuler, mens jeg stod der som en fugl på isen og så på dem. Dagen etter fikk Synnøve faktisk karakteren hun trengte helt automatisk.
Nå sitter jeg her og tenker på at, om Gud vil, så blir kanskje de to også venner. Skal jeg bekymre meg for det, eller går alt bra likevel? Hva tror du? Sammenknytt meg gjerne med noen gode råd.
Klem!
