Viggo tar med sin forlovede Synnøve for første gang til foreldrene sine. Hva om jeg ikke liker dem? bekymrer Synnøve seg når de går inn på gårdsplassen. Det er umulig! Du er den beste for meg, oppmuntrer Viggo henne og åpner døren til huset. I gangen møter dem Viggos mor, Ingrid. Mamma, dette er Synnøve! introduserer han datteren sin. Du skulle jo presentere din forlovede for oss, sier hun overrasket mens hun ser på Synnøve. Sånn er hun, svarer Viggo med et bredt smil. Merkelig, kommenterer svigermoren skeptisk. Dette er første dagen Synnøve blir kjent med Viggos foreldre, og hun vil huske den for resten av livet.
Synnøve blir forelsket i Viggo ved første blikk. Den høye, lystbrune mannen med klare blå øyne vinner henne med sin ro, sin omtanke og sin godhet. Til tross for ti års aldersforskjell, et tidligere ekteskap og et barn fra fortiden, sier Synnøve ja til å gifte seg med ham.
Når de ankommer Viggos hjem, mumler svigermoren misfornøyd og spør sønnen: Du skulle jo presentere din forlovede. Ja, det er hun, svarer Viggo glad. Møt Synnøve! legger han til. Å ja? sukker Ingrid og drar inn på et rom. Jeg trodde du hadde ansatt en hushjelp. sier hun spøkefullt. Synnøve ser på Viggo forvirret. Ikke ta det så tungt, trøster han henne, mamma er bare dårlig på vitser.
Hele kvelden later Ingrid seg som om hun ikke ser Synnøve, mens hun forteller Viggo om sin ekskone Marit, en vakker og smart kvinne. Marit ringer alltid og spør hvordan helsen min er, men hun har aldri laget noe så godt som den paien hun en gang bakte. sier hun med et drømmende blikk på Synnøve. Synnøve er også en flink husmor, svarer Viggo mens han klemmer henne.
Så hvor skal dere bo? spør Ingrid, og humrer. Jeg har gjort rommet ditt om til et garderobeskap, Rita. sier hun. Ikke bekymre deg, Synnøve har en leilighet, sier Viggo og begynner å ta farvel. Jeg tror jeg ikke likte deg, mamma! roper Synnøve når de går ut. Du overdriver. Rita er bare venninnen til faren min, og vi har kjent hverandre siden barndommen. forklarer Viggo. Da forsto jeg, sier Synnøve og smiler.
Etter hvert blir Ingrid mer åpen om hvor lite hun liker Synnøve: Du ser ikke bra ved siden av sønnen min! Få deg en ny frisyre, sminke deg, kle deg ordentlig! Hvorfor bruker du mannen min lønn på sånne ting? sier hun mens hun gransker Synnøve fra topp til tå. Viggo avbryter henne: Mamma, hvis du sier sånn igjen, kutter jeg kontakten med deg! Jeg elsker Synnøve og hun er den vakreste jeg kjenner. Fra den dagen holder Ingrid seg mer tilbake, men fortsetter å skryte av Marit. Marit, som aldri har ringt Viggo før, begynner plutselig å melde inn: Viggo, du har sluttet å snakke med Sofie! Skal vi møtes i helgen? sier hun i telefonen. Du lar meg aldri se datteren! protesterer Viggo. Jeg vil gjerne ha henne med i helgene, uten deg! svarer Marit. Jeg er jo mor! protesterer hun. Du kan gi henne til faren! svarer Viggo. Men du har en ny kjæreste! ler Marit. Synnøve er snill, god og omsorgsfull. Jeg er sikker på at hun vil ta vare på Sofie bedre enn deg, sier Viggo og legger på.
Synnøve elsker den lille jenta med lyse, oransje krøller og blå øyne som hun får se på døren. Skal vi ta en kopp te? foreslår hun, og den lille smiler med en gang. Først er Sofie sjenert, men Synnøve tar seg tid, og snart oppfører hun seg som en vanlig jente. Marit begynner å levere Sofie til den tidligere ektemannen under påskudd om kjedsomhet. Synnøve og Viggo leker gjerne med henne, og hun svarer med latter.
En dag, mens Viggo er på jobb, sier Sofie: Mamma snakker ikke med meg. spør hun. Hva mener du? svarer Synnøve. Når jeg går til mamma, sender hun meg til rommet sitt og ber meg holde meg unna. Hun leker aldri med meg! Kan jeg bo hos dere? gråter hun og klemmer Synnøve. Jeg ville så gjerne, men mamma vil sikkert ikke godta det. svarer Synnøve, og Sofie begynner å gråte. Jeg vil ha deg, lille venn, sier Synnøve. Jeg skal snakke med faren din, så finner vi en løsning.
Viggo tenker høyt: Jeg har prøvd å overtale Marit, men hun holder på. Hun vil bare ha hevn fordi vi er skilt. Jeg må finne på noe. Dager går, men Viggo klarer ikke å få Marit til å gi fra seg Sofie, selv om hun stadig leverer henne til ham.
Når Synnøve får vite at hun er gravid, jubler paret. Men gleden forsvinner når Marit plutselig tar med Sofie inn i leiligheten og nekter å la henne bli med. Du har sviktet datteren din ved å få enda et barn! roper Marit og stormer ut. Sofie, du er ikke lenger ønsket! skriker hun og kaster Synnøves arm rundt seg. Jeg har min egen lille sier hun, men Synnøve trøster henne og ber om ro.
Den lille gutten, Dennis, blir født, og Marit tar uventet en ferie, så hun lar Sofie bli igjen hos faren og moren. Du gjør dette med vilje! synger Viggo. Du vet at Synnøve er opptatt med babyen! svarer han. Jeg har ingen idé, kjære, synger Marit i telefonen. Du ville ta med deg datteren, så hvorfor fikk du en ny?
Synnøve ber Viggo om å la Sofie bli med dem. Det er bra, da vil hun være med oss, sier hun. Sofie begynner plutselig å bli glad i bror Dennis, hjelper til med bleiene, vugger ham i stolen, og de drikker te sammen som to veninner.
Julen nærmer seg, og Ingrid inviterer Viggo og familien til familiens julefeiring. Synnøve får en følelse av at noe er på villspor, men Viggo forsikrer henne om at alt vil gå bra. Jeg tror mamma ikke vil ødelegge høytiden. Faren min vil også holde henne i sjakk, og besteforeldrene vil hjelpe til. sier han.
Svigermoren prøver igjen å gjøre Synnøve ukomfortabel ved å invitere Marit, som kommer i en perfekt kjole, med perfekt frisyre og sminke. Ingrid blir helt oppslukt av Marits fremtoning og glemmer barnebarnet. Viggo, faren og Sofie hjelper Synnøve med å få Dennis til å sovne, og hun kan endelig slappe av.
Når Viggo, faren hans og den tidligere svigerfaren forlater rommet for å snakke om mannlige saker, begynner Ingrid å prale om Marit, minnes barndomsvennskapet deres, og ler høylytt om de morsomme minnene fra da hun var sammen med Viggo. Latteren vekker Dennis, som begynner å gråte. Ingrid roper: Synnøve, hva er galt! Hvorfor gråter barnet? Du klarer ikke å roe ham! roper hun. Marit har aldri gjort sånt! svarer Synnøve i tårer. Så dårlig du er, bestemor! skriker Sofie, og roper at Ingrid og Marit bare handler, handler og handler.
Synnøve tar den sovende Dennis i armene og bestemmer seg for å forlate huset. Plutselig holder den lille en hånd i hennes. Kan jeg bli med deg? spør Dennis. Sofie, hvem vil la oss gå? gråter hun. Ingen vil stoppe oss! sier svigerfaren i døråpningen. Du kan gå med Synnøve, hvis hun vil, sier han. Takk, far! kommer Viggo inn og sier at han også vil dra.
Viggo, med et smil, skyver en akebrett nedover den snødekte gaten i Oslo, mens barna ler og leker rundt ham.
