«Man må gi beskjed på forhånd, jeg har ikke forberedt noe! Vet dere hvor mye det koster å ha gjester?!» – ropte svigermor Jeg er svigerdatter: helt vanlig, yrkesaktiv, ingen dronning på tronen. Vi bor i egen leilighet i byen, som vi drar lasset på selv – boliglån, strømregning, jobb fra morgen til kveld. Svigermor bor på bygda, og det gjør også svigerinnen. Alt hadde vært greit, hadde det ikke vært for at de har bestemt seg for at vår leilighet er helgeresort. Først hørtes det hyggelig ut: – Vi stikker innom på lørdag. – Bare en kort tur. – Vi er jo familie. Ja, «kort tur» betyr overnatting; «stikker innom» betyr med bagasje, tomme kasseroller og blikk som forventer festmåltid. Hver helg det samme: etter jobb løper jeg i butikken, lager mat, vasker, dekker bord, smiler, og vasker opp halve natten. Valentina Ivanovna sitter og kommenterer: – Hvorfor er det ikke mais i salaten? – Jeg liker kraftigere kjøttkake. – Sånn gjør vi det ikke på bygda. Og svigerinnen legger til: – Åh, jeg er så sliten etter reisen. – Og ingen dessert? Aldri et «takk», aldri et «kan vi hjelpe til?» En gang sa jeg til mannen min: – Jeg er ikke hushjelp og har ikke lyst til å servere familien din hver helg. – Kanskje på tide å gjøre noe med det. Da fikk jeg en idé. Neste gang ringer svigermor: – Vi kommer til dere på lørdag. – Åh, vi har egne planer i helgen, – sier jeg rolig. – Hvilke planer? – Våre planer. Vet dere? Vi reiste virkelig, men ikke til «planer» – vi dro til Valentina Ivanovna. Lørdag morgen sto vi på tunet hennes. Svigermor åpner døra og blir stående: – Hva er dette?! – Vi kommer på besøk. Bare kort. – Man må gi beskjed på forhånd, jeg har ikke forberedt noe! Vet dere hvor mye det koster å ha gjester?! Jeg ser på henne og sier rolig: – Ser du, sånn er mitt liv hver helg. – Så du bestemte deg for å lære meg en lekse?! Friskus! Det ble så mye skriking at alle naboene måtte se hva som foregikk, og vi dro hjem. Og vet dere hva det beste er? Etter det – ikke ett eneste besøk uten invitasjon. Ingen «vi stikker innom» eller helger på mitt kjøkken. Noen ganger må man bare vise folk hvordan det er – og bytte plass. Hva synes dere, gjorde jeg det rette? Hva ville dere gjort i min situasjon?

Man må jo få en advarsel, jeg har ikke laget noenting! Vet dere hvor mye det koster å ha gjester?! ropte svigermor

Jeg er svigerdatter: helt vanlig, jobber fulltid, uten noe tiara på hodet. Mannen min og jeg bor i vår egen leilighet i Oslo, den drar vi selv boliglån, strømregninger, jobb fra morgen til kveld.

Svigermor bor på bygda, sammen med svigerinnen. Alt hadde vært greit om ikke de plutselig fant ut at vår leilighet er et spa-hotell for helgen. Først høres det jo så hyggelig ut:

Vi tar turen til dere på lørdag.

Bare en snartur.

Vi er jo familie!

Åja, snartur betyr jo selvsagt overnatting, tar turen innebærer bæreposer, tomme gryter og blikk som forventer festmiddag.

Hver bidige helg er det det samme: jeg stikker fra jobben og raser rundt på Rema, lager mat, vasker, dekker på, smiler pent, og står langt utpå natta med oppvasken og rydder etterpå. Valborg Andersen sitter bakoverlent og kommenterer:

Hvorfor er det ikke mais i salaten?

Jeg liker suppa mer fyldig.

Hos oss på bygda gjør vi ikke slik.

Og svigerinna slenger seg ned og legger til:

Åh, jeg er helt ødelagt etter den lange bussturen.

Har du ikke dessert?

Og ikke _en_ eneste gang: Takk, Kanskje jeg kan hjelpe?

En dag orker jeg ikke mer og sier til mannen min:

Jeg er ikke noe hushjelp, og jeg har ikke lyst til å servere familien din hver eneste helg.

Kanskje vi burde gjøre noe med det.

Da fikk jeg en idé.

Neste gang svigermor ringer:

Vi kommer til dere på lørdag!

Åh, nei, vi har planer denne helgen, sier jeg rolig.

Hva slags planer da?

Våre egne.

Og vet dere hva? Vi hadde faktisk planer nemlig å besøke Valborg Andersen. Lørdag morgen står mannen min og jeg på tunet hennes. Svigermor åpner døra og fryser helt.

Hva er dette for noe?!

Vi kommer på besøk. Bare en snartur.

Man må jo få vite, jeg har ikke laget noenting! Vet dere hvor mye det koster å ha gjester?!

Jeg ser på henne og svarer rolig:

Ser du, sånn er min hverdag. Hver eneste helg.

Så du skulle lære meg en lekse?! Frekt!

Hun hylte så alle naboene tittet ut av vinduet, og vi reiste hjem.

Og det beste? Siden den dagen ikke ett eneste besøk uten invitasjon. Ikke noe vi bare stikker innom og ingen helger med kliss og matlaging hos meg. Noen ganger må man bare vise folk hvordan det føles å stå i dine sko for å bli hørt.

Hva mener du var det riktig gjort? Hva ville du gjort?