Du finner din skjebne. Det er ingen grunn til å stresse. Alt har sin tid.
Line hadde en gammel, litt merkelig tradisjon. Hvert år, like før nyttårsaften, gikk hun til en spåkone. Siden hun bodde i Oslo, var det alltid enkelt å finne en ny en.
Greia var at Line følte seg ensom. Uansett hvor mye hun prøvde å møte en snill og ordentlig ung mann, gikk det alltid galt. Det havnet alltid på at de greie guttene allerede var “tatt”
I år møter du din skjebne! erklærte den mørkøyde spåkona høytidelig, mens hun så på en glitrende krystall.
Men hvor? Hvor skal jeg treffe ham? spurte Line utålmodig. Hvert år sier de det samme, og årene går. Jeg har fortsatt ikke møtt min skjebne.
Jeg har fått anbefalt deg som den sterkeste spåkona, og nå vil jeg vite nøyaktig hvor! Ellers sier jeg fra til alle om deg truet Line.
Spåkona himlet med øynene. Hun skjønte at Line var sta og at det ikke ville være lett å bli kvitt henne. Hvis hun ikke bare sa noe med én gang, ville Line bli sittende i timevis og sinke køen av folk som ville vite om framtiden sin.
Du møter ham på toget! sa hun med lukkede øyne. Jeg ser ham nå Høy, blond og veldig kjekk. Som en ekte eventyrprins
Fantastisk! jublet Line. Men hvilket tog, og når?
Rett før nyttårsaften! fortsatte spåkona å improvisere. Dra til sentralstasjonen. Hjertet ditt vil fortelle deg hvilken vei du skal ta
Takk! smilte Line lykkelig.
Line gikk ut av bygården hvor spåkona bodde, tok en taxi til Oslo S. Ved skranken kjente hun at entusiasmen begynte å forsvinne litt. Line stirret fortapt på rutetabellen, uten å ha anelse om hvor hun skulle kjøpe billett
Ja, vær så god! sa billettselgeren irritert og rev henne ut av tankene.
Bergen til trettiende desember. Vil gjerne ha plass i sovekupé, mumlet Line.
Hun så allerede for seg at hun satt i en koselig kupé, med en kopp te, og at døren plutselig åpnet seg og inn kom han, hennes utkårede
Da hun kom hjem, begynte Line å pakke baggen i full fart. Toget hennes gikk nemlig sent på kvelden.
Hun tenkte ikke på hva reisen kom til å føre med seg, eller hvor hun skulle tilbringe nyttårsnatten i en fremmed by. Line ville bare at spådommen skulle bli virkelighet, og det så fort som mulig.
For det var vondt å kjenne seg unyttig og alene. Det ble ekstra tydelig akkurat disse dagene. Alle handlet inn til nyttårsfest, kjøpte gaver til familie og venner. Alle bortsett fra henne
Etter noen timer satt Line med tekoppen i kupéen. Alt slik hun hadde forestilt seg. Nå gjensto bare at prinsen kom inn døra.
God kveld! hilste en eldre dame og kastet en stor koffert inn på gulvet. Hvor er plass nummer to?
Her blunket Line forvirret og pekte på nederste køye. Er du sikker på at dette er din vogn?
Ja, kjære. Ikke noe tull, smilte damen og satte seg godt til rette.
Unnskyld, kan jeg komme forbi, mumlet Line. Nå skjønte hun hvor dumt hele dette eventyret egentlig var. Slipp meg ut! Jeg har ombestemt meg!
Vent litt, jeg må bare få plassert veska først, sa damen, som ikke helt skjønte hva som foregikk.
Nei og nei nå går toget, sukket Line tungt. Hva skal jeg gjøre nå?
Hvorfor har du plutselig så hastverk med å gå av? Glemt noe? spurte hun.
Line ignorerte spørsmålet og snudde seg mot vinduet. Hun visste dame ikke kunne bebreides, dette var helt og holdent hennes eget valg.
I mellomtiden fant fru Ingrid fram nystekte boller fra veska og tilbød Line.
Var hos datteren min tidligere, forklarte hun. Nå skal jeg hjem, sønnen min kommer med kjæresten og vi skal feire nyttår sammen.
Heldige dere Jeg får vel feire nyttår på stasjonen, sa Line bedrøvet.
De skravlet litt, og Line turte til slutt å fortelle alt om sine eventyr med spåkoner.
Du må slutte å løpe etter sånne luringer! irettesatte Ingrid. Du finner din skjebne. Ingen grunn til å stresse. Alt har sin tid
Neste morgen steg Line av på perrongen i en by hun aldri hadde vært i før. Hun hjalp Ingrid med kofferten, og stod igjen usikker på hva hun skulle gjøre videre.
Tusen takk, Line! Godt nytt år! takket Ingrid.
Takk, i like måte! smilte Line trist.
Damen så på henne og ristet på hodet. Det var ikke særlig oppmuntrende å tenke på å være alene på en stasjon nyttårsaften.
Line, bli med meg hjem! sa Ingrid plutselig. Vi pynter juletreet og lager nyttårsmiddag sammen
Nei, det blir bare kleint, sa Line nølende.
Er det bedre å sitte alene på stasjonen kanskje? lo Ingrid. Kom igjen, det er ikke noe å diskutere!
Line takket ja til slutt. Ingrid hadde rett. Vinden og snøen pisket ute, og det ville være meningsløst å rusle rundt på stasjonen.
Erik og Ida er allerede hjemme, smilte Ingrid.
Erik så gjennom vinduet at moren kom med taxi. Han skyndte seg ut for å hjelpe med den tunge baggen.
Hei mamma, koselig å se deg. Jeg tar veska di! Og ser du, jeg har med en gjest. Dette er datter til en gammal venninne, Line, Ingrid blunket lurt til Line.
Hyggelig! sa Erik og smilte. Kom inn, Line.
Line så bort på den høye, kjekke blonden og rødmet. Akkurat slik hadde hun sett ham for seg i drømmen sin på toget. Ja, skjebnen kunne visst lure henne nok en gang
Hvor er Ida? spurte Ingrid.
Mamma, Ida er ikke her, og kommer heller aldri tilbake. Vil ikke snakke om det, ok? sa Erik alvorlig.
Ok , svarte Ingrid forvirret.
På kvelden satt alle rundt bordet og sa farvel til året som gikk.
Hvor lenge blir du her, Line? spurte Erik og la ekstra salat på tallerkenen hennes.
Ikke lenge. Skal dra i morgen tidlig, sa Line litt trist.
Hun ville egentlig ikke reise så fort fra det koselige huset. Line følte at hun alltid hadde kjent både Ingrid og Erik.
Hvorfor stresser du så? utbrøt Ingrid. Nå får du bli litt til.
Ja, Line, bli! Vi har skøytebane, vi kan dra dit i morgen. Ikke dra med en gang, ba Erik.
Dere fikk meg med! smilte Line. Jeg blir gjerne!
Neste nyttår feiret de allerede som fire: Ingrid, Erik, Line og lille Marius
Tror du på nyttårsmirakler?
