Jeg husker hvordan jeg en gang sa at jeg var klar til å tilgi og ta imot igjen men det kom aldri.
Tror du jeg skal løpe etter deg? Jeg har jo flere som deg i en liten pose.
Kjøp deg da din egen pose for en eneste krone, og hold deg unna meg.
Hvem trenger du vel egentlig?
Det finnes et gammelt ordtak: «Det som er i hodet på en edru, er også i hodet på en». Men Åse, som hadde levd hele livet i et slitent nabolag og som på en gammel hytte hadde et eget krystallglass med brennevin, ville nok ha snudd dette på hodet på en helt annen måte.
Hun ville sannsynligvis sagt: «Det som er i hodet på en edru, blir til handling på en som er full». For folk som har drukket, sier de ofte akkurat det de tenker, men oppfører seg også på måter de ellers aldri ville gjort.
Når alkoholen fjerner alle de indre rammene, kan man konkludere med at etter et par glass blir man ikke bort fra seg selv man blir på en eller annen måte mer seg selv.
Ta min far som eksempel. Han skjulte aldri noe for familien, han var aldri grov eller sint. Han drakk rolig, stille, og selv i en tilstand med litt mer i blodet klarte han å holde orden på seg selv.
Da faren igjen forsvant i drikking, merket Åse og moren hans bare at han dro til hytta i selskap med en kasse brennevin, og så lå han i en slags «våkn opp slipp til sov igjen»syklus i en hel uke.
Etter dette kom han tilbake til leiligheten som om ingenting hadde skjedd, og familien fortsatte sitt rolige liv som før.
Naboens mann derimot, var så beruset at han nesten stormet rundt i hele bygget. Det var ikke uvanlig at en kvinne med to barn søkte tilflukt hos Åse. Hun klaget alltid over hvor heldig naboen var som hadde en rolig og stille mann.
Åse visste at moren hennes en gang hadde en annen beider, men hun hadde dumpet ham på grunn av hans oppførsel når han var påvirket av alkohol.
Mor hadde alltid lært Åse at dersom en mann drikker for mye, er det ikke et alvorlig problem enten drikker han, spiller spill, eller lider av andre vaner, og sånn er mange i dag. Men hvis han begynner å oppføre seg galt under påvirkning, må man avle fra ham med en gang, uten å gi noen sjanser eller løfter om forandring.
Åse ga aldri noen sjanse. På grunn av dette fikk hun et rykte i nabolaget som en kvinne som ikke tolererer drikking i det hele tatt. Det faktum at Åse av og til, hver så annen måned, kunne nyte et glass vin ved en god anledning, ble ignorert av sladderne og ble aldri tatt på alvor.
Det ble bare sagt: «Man kan ikke drikke i nærheten av henne det er sånn». Kanskje var det derfor hennes tredje kjæreste, som hun hadde dumpet de to første på grunn av deres oppførsel i beruset tilstand, hevdet at han aldri drakk noe.
Det var på en eller annen måte befriende, for gjennom barneårene hadde Åse sett mange varianter av drikking, og hun hadde et langt perspektiv på det.
Men så, som med enhver mann, kunne det dukke opp nye fristelser. Hvordan dette utviklet seg, fikk hun finne ut av mens de bodde sammen, og hvis noe ble ubehagelig, kunne hun raskt pakke sammen og gå. Ingen tvang nå til å løpe inn i ekteskap på første møte.
De kunne bli kjent med hverandre, se partnerens oppførsel i naturlige omgivelser, sånn som man pleier.
Åse ble også kjent med Nikolai, og kom fram til at det var bedre at han drakk litt.
Alt startet med en liten samling for å feire at eksamen var bestått. Åse avsluttet sitt siste år på studiet, mens Kolbjørn hadde blitt uteksaminert året før, men hadde mange venner blant medstudentene, så han ble med i gjengen.
Der er studentene, der er drikke, snacks i liten mengde, og alkoholet går raskt til hodet, og så dukker det opp morsomme idéer som «la oss spille sannhets- eller darespill».
En medstudent tvang Åse til å synge. Argumentet var at hun alltid hadde takket nei til karaoke, men når de klarte å få henne inn på en bar, nektet hun også å ta mikrofonen.
«Kjære, jeg har tatt meg av dere, jeg har bekymret meg for dere, men nå er det til Halloween jeg kan få hodebunnen min til å høres så rar ut», tenkte Åse for seg selv.
Men et slags oppgjør var påkrevd, så hun tok mikrofonen og klarte å synge en eneste vers før den samme personen trakk den bort igjen.
«Dere er selv skyld i dette, dere ba om det, dere spiser det, hva har jeg med det å gjøre?»
En av de medstudentene prøvde å lure dem til å «dele leksene», men alle som hadde med én versjon av oppgaven, fikk en dårlig karakter.
Katarina, som var sta som en stein, skrapte seg inn i rommet sitt for å hente notater.
Noen kvitrer, noen danser sittende, og på et tidspunkt gikk alt helt galt Åse husker ikke engang når det skjedde.
Den neste tapende var fortsatt helt alkoholfri Kolbjørn, men i oppgaven fikk Marina, som var forelsket i Kolbjørn, plutselig til å kysse Maja. Åse så fra sidelinjen hvordan Kolbjørn, fortsatt så klar som glass, smilte, gikk bort til den rødmeende Maja og kysset henne på leppene. Han fortsatte å kysse så lenge Maja ikke svarte.
Åse så på sine forvirrede medstudenter, og så føltes det som en fjær som sprakk i henne.
I et øyeblikk strømmet en flaske med søt, klissete brus over det kyssende paret, og Åse, som ropte et banneord, løp som en pil ut av rommet og kastet seg på gaten.
Hun slo til med munnen for å trekke inn den bitre, kalde luften, og følte at hun nesten ville begynne å gråte som et såret barn.
Hun hadde trodd at dette var lykken, men så kom han
Åse! Åse, vent! ropte Kolbjørn akkurat da en taxi bremset ved siden av.
Hun hoppet inn på baksetet og ga adressen til foreldrene sine, lettet over at hun hadde grepet vesken sin i farten. Den inneholdt kart, telefon, alt hun trengte hun ville så gjerne slippe å gå tilbake og se på det rotet.
Moren så på Åse og skjønte at noe var alvorlig. Hun spurte ikke, men lagde en kopp varm te og satte seg ved siden av henne mens Åse drakk og sniffet.
Hun sa alltid at alt ville ordne seg, at det ville male seg, at man ville ha mel. Hun sa det så ofte at man kunne ha laget brød av all mel hun snakket om.
Mamma, jeg drar hjem. Jeg henter ting i leiligheten hans i morgen og flytter. Får jeg lov?
Hvorfor spør du om lov? Du har alltid kunnet gå hvor du vil, husk. Du dro fra huset så lenge du ville.
Du kan alltid komme tilbake, rommet står tomt, møblene er på plass, verken jeg eller far har noen hindringer.
Hvis mor hadde dyttet Åse med kneet og sagt: «Gå ut i voksenlivet, lev på egenhånd og kom aldri tilbake», så måtte hun kanskje ha gått tilbake til Nikolai og prøvd å glemme alt.
Men nå, med foreldrenes stille støtte, følte hun seg på toppen av verden og nektet å akseptere hans oppførsel.
Så hvor har du vært hele natten? spurte Nikolai første gang han så henne med nøkkelen i hånden.
Det er ikke lenger din sak, svarte hun skarpt.
Hun gikk inn på soverommet og begynte systematisk å pakke klærne sine i en stor rutete kuffert.
To kofferter ville holde, så kunne hun ringe en taxi og glemme dette «forholdet», som et mareritt.
Hva er dette, skal du bare forsvinne fra meg? spurte Nikolai.
Hva skal vi snakke om? Du kysset medstudenter mens jeg så på, og du kysset så hardt. Hvorfor burde jeg holde meg til deg?
Du har rot i hodet ditt! Det er ingen utroskap. Det er bare et kyss, og oppgaven jeg fikk, er ikke min skyld.
Å, så om noen ga meg oppgaven å sitte på noens fang, eller danse scantilt, da ville det vært greit?
Ikke sammenlign. Jeg har aldri fått slike oppgaver. Det jeg ble gitt, har jeg gjort.
Slutt ikke å overreagere. Du lager bare unødvendige fantasier, og nå prøver du å rive opp forholdet.
Gå videre. Tror du jeg vil løpe etter deg? Jeg har så mange som deg i en lomme.
Kjøp deg ditt eget pakk, og la meg være i fred.
Hvem trenger deg egentlig?
Det viste seg at hun trengte det mer enn noen gang. Etter et halvt år fant Åse en ny kjæreste, og denne gangen var han helt greit. Hun var heldig fjerde gang.
Kolbjørn ser henne fortsatt på gata innimellom, og prøver å få henne til å tro at hun selv fant på alt, at hun ødela forholdet uten grunn, og at hun vil lide av det. Men han, med sitt gode hjerte, er alltid klar til å tilgi og ta henne inn igjen.
Og hvem lider egentlig, Kolbjørn? Du skulle ikke ha kysset andre, og det er ingen unnskyldning Åse gjorde rett ved å gå bort fra deg.
