Ukjent kvinne steker kjøttboller til mannen
Hvem er hun, og hva gjør hun her? roper Ingrid, kaster vesken på gulvet og gjør seg klar til å gå til angrep.
Det er Liv! svarer Einar med et lite smil.
Så ubehagelig! sier hun og får ansiktet til å rynke. Hva gjør hun i kjøkkenet vårt?
Som du ser! trekker Einar pusten dypt og lar den deilige lukten av stekt kjøtt spre seg i leiligheten. Hun steker kjøttboller!
Har du spist for mange blåbær? roper Ingrid igjen. Du har invitert en fremmed dame inn i mitt kjøkken for å steke kjøttboller?
Ja! nikker Einar. Jeg fikk plutselig lyst på kjøttboller etter blåbærene!
Liv bukker seg frem fra kjøkkenet:
Åh, så jeg er her! Endelig fikk jeg tak i en husmor! Mannen min klarer ikke å steke kjøttboller selv!
Hva mener du, kan du ikke? spør Ingrid, forvirret. Jo, jeg kan!
Jeg la bare ikke merke til at du avslo da jeg tilbød meg å lage noe til ham! ler Liv. Kanskje jeg kan tilby ham noe annet? Kanskje han sier ja!
Jeg skal knuse deg i små biter med egne hender! brøler Ingrid.
Etter de klørne dine er jeg ikke redd! sier Liv og smiler. Du har neglene dine på plass, og du er dekket av krem!
Med de hendene burde du bare knytte håret ditt og late som du er viktig! Du ser umiddelbart at du ikke er vant til husføring!
Jo Ingrid kaver av raseri. Bare så du vet
Kom, dame med forvirret hode, jeg gir deg en kjøttbolle! bare én, så du får plass i den peneste dressen din! lokker Liv mot kjøkkenet.
Du får det du fortjener! sier Ingrid, passerer mannen. Jeg tar meg av deg nå, så gjør deg klar!
Ikke sløs med kjøttbollene mine! roper Einar i flukt.
Ingrid stormer inn i kjøkkenet med full besluttsomhet om å rive den frekke kvinnen i stykker. Hun er klar til å kaste henne ut.
Liv sitter ved bordet og heller te i kopper.
En beroligende urtete? spør Liv med et smil.
Jeg du, svarer Ingrid gjennom tennerne.
Sånn du vil, sier Liv mens hun rister på skuldrene, jeg får meg en slurk selv!
Du er jo! brøler Ingrid med grove ord.
Sånn er det med språket! svarer Liv. Du har ledet mannen så langt at han går rundt i gatene på jakt etter noen som kan steke kjøttboller for ham.
Man kan bare sulte en mann hvis han lover å gå ned i vekt, men ellers skal han alltid være mett, ren og elsket!
eh, svarer Ingrid usikkert.
Det er bra at jeg fanget ham! tenker Liv. Han hadde ellers bare et syntetisk krøll håret, klar til både kjøttboller og sengen!
Hva med deg? spør Liv, mens hun setter seg på en krakk.
Trenger jeg det? ler Liv mens hun drikker te. Jeg har min egen mann! Jeg vil bare hjelpe din faste kunde!
Og spare ham for deg! Jeg sier jo at han nesten vandrer i gatene, på jakt etter noen som kan steke kjøttboller for ham!
Han er jo en viktig fyr, men vi holder ham i hånden så han ikke går vill! Jeg har reddet ham for deg!
Jeg tror vi har møttes før? spør Ingrid mistenksomt.
Sånn hukommelse! ler Liv. Jeg jobber i kjøttbutikken under huset deres! Dere kjøper alltid kjøtt hos meg!
Å ja! stråler Ingrid.
Sånn er det med lommeboken! svarer Liv. Du har ledet mannen så langt at du lar en ukjent kvinne i ditt kjøkken for kjøttboller? Er det normalt nå?
***
Einar og Ingrid har opprinnelig en tradisjonell norsk familie. Einar jobber som universitetslærer og forsørger familien, mens Ingrid er hjemme med barna.
Hun har brukt åtte år på foreldrepermisjon i stedet for å starte karrieren. Hun har fått tre barn og er fornøyd med at hun har oppfylt programmet til maks.
Einar er glad og stolt over den store familien de har. Det er en av hans første glede.
Han er enebarn, og husker godt hvordan det var å savne foreldrene når de var på jobb.
Da drømte han:
Det hadde vært fint med en bror eller søster! Vi kunne lekt sammen!
I sin egen familie gjør Einar alt han kan for at barna skal slippe hans tidligere bekymringer.
Først er det tre barn, og Ingrid er hjemme som husmor, altså alltid til stede.
Mange lurer på hvordan Einar klarer å forsørge en så stor familie. Han får en god lønn som professor, selv om lønningene i Norge er høye.
Den økonomiske tryggheten kommer ikke fra skyggefulle avtaler, men fra flaks og smarte valg.
Da han fylte 18, ga foreldrene ham en hytte. Det var en fin gave, men ingen visste egentlig hvorfor han trengte den.
Einar studerte på universitetet og ønsket å bli fast ansatt der. Hytta interesserte ham ikke.
To år før han ble 20 sto hytta tom, og han bestemte seg for å selge den. Han får en god sum penger, som han ikke bruker på unødvendige ting, men gir til vennen Arne for å starte en bedrift.
Arne bruker pengene klokt, og virksomheten vokser. Einar blir med som medgründer, men han tar seg ikke inn i detaljene:
Arne, du styrer dette, så legg min andel på kontoen! sier Einar.
Pengene er små i starten, men blir større etter hvert som selskapet vokser.
Snart har de nok til å spare, og overskuddet settes inn på en sparekonto.
Vi kan bruke det på noe stort eller dyrt, sier Einar med et smil. Barna kan samle til fremtiden, de blir jo ikke barn for alltid! Det kan gå til utdanning, leilighet, bil eller bryllup!
Slik lever de godt og harmonisk. Einar forsker og underviser, og trives med akademisk liv.
Ingrid holder hjemmet, barna og mannen.
Fritiden tilbringer de sammen, og økonomien gir dem mulighet til å reise og nyte fine ting.
Alt går bra til den dag den yngste sønnen blir ti år.
For Einar endrer ingenting seg. Ingrid kjenner imidlertid en følelsesmessig belastning. Hun sliter med tanken på at barna ikke lenger trenger henne like mye.
All tiden hun tidligere brukte på barna er nå et tomrom, og barna ber om å få gjøre sine egne ting uten foreldreinnblanding.
Ingrid merker et savn. Det tapet gjør henne trist. Hun gjør alt som før, men nå gir det henne ingen glede. Den ekstra fritiden spiser henne fra innsiden.
Einar, jeg er så lei meg, men jeg klarer ikke dette lenger! sier hun en kveld. Jeg elsker deg, familien vår, men jeg føler at jeg forsvinner!
Det er Ingrid, kona, moren, husmoren men den lykkelige kvinnen finnes ikke lenger. Hun frykter at hun en dag vil pakke og løpe bort.
Det er en alvorlig uttalelse, svarer Einar. Hva foreslår du?
Han er klar til å høre: «Jeg vet det ikke!» en typisk kvinnelig respons: lage mye bråk og så la andre fikse problemene.
Einar begynner å tenke på hobbyer og aktiviteter som kan avlede Ingrid fra de tunge tankene.
Men Ingrid overrasker ham mer enn han hadde forestilt seg:
Jeg vil starte en egen bedrift! sier hun. Vi har sparet opp en god sum som gir oss en fin rente.
Hvis jeg tar en del av pengene og starter, kan jeg enten tjene mer enn renten eller miste alt uten at familien faller fra hverandre.
Mmm, tenker Einar.
Kjære, sier Ingrid med et varmt smil. Hvis jeg lykkes, blir jeg både kone, mor og forretningskvinne! Og hvis jeg mislykkes, vet jeg at jeg har prøvd, og det vil ikke gnage meg resten av livet.
Da gjør du som du vil, sier Einar.
Han kan ikke si nei. Det finnes ingen andre valg, men det finnes mange måter å drive bedriften på. Det begynner å lukte katastrofe.
Ingrid kaster seg inn i virksomheten med full kraft, og glemmer nesten familien. Bare en akutt nødvendighet minner henne om at hun også er kone, mor og huseier.
Einar, selv om han er professor, er ikke helt ufør i husarbeid. Han kan både rydde, lage mat og passe barna, men hans ferdigheter har et typisk mannspråk.
Når han gjør rent, gjør han det halvhjertet. Skitt som ikke er synlig, blir ofte oversett. Søppel i kjøkkenet kan rykkes under teppet eller i en stol. Ute av syne, ute av sinn er hans motto.
Barna er stort sett selvstendige, bare trenger hjelp med lekser og penger til eget forbruk.
Når det gjelder matlaging, har Einar noen problemer. Han er ingen kokk, men han kan lage enkel og mettende mat. Hans repertoar består hovedsakelig av ferdigkjøpte, frosne kjøttboller og nuggets. Livet går videre.
Sjelen min roper etter noe ekte! forklarer han til kjøttbutikkens ekspeditør. Jeg vil ha hjemmelaget, ikke det jeg lager selv!
Hva kan jeg lage for deg, fru? spør ekspeditøren.
Hun kan, når hun er hjemme! Men hjemme er jeg borte! Jeg er i en bedrift! svarer Einar med et sukk. Jeg trenger kjøttdeig til kjøttboller, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal bruke den. Hvorfor kjøpe det når det bare ligger i fryseren?
Mann! La meg lage dem for deg! roper en annen kunde. Jeg er en mester på kjøttboller!
Jeg vet hvordan du lager dem! svarer ekspeditøren. Du har handlet her i fem år, men du kjøper bare dumplings! Vet du hvordan du skal håndtere slike kjøttboller?
Kunden trekker seg fornærmet tilbake, og ekspeditøren sier til Einar:
Klarer du å vente til klokka sju? Jeg er ferdig da. Jeg kan komme inn og steke kjøttbollene for deg! Min mann er på reise, så jeg har ingenting å gjøre hjemme. Så jeg kan mate deg!
Einar ser frem til hjemmelagde kjøttboller han ikke har smakt på tre år. Han takker ja, og går inn på butikken klokken halv sju for å hjelpe Liv med kassa. Deretter kjøper de alt som trengs til kjøttbollene i nabobutikken: brød, melk og løk.
Snart er det full fyr! Liv steker kjøttbollene til Einar og venter på at hans ekte kone skal komme hjem. Hun har mye å si!
Du må ta vare på bedriften din, sier Liv mens hun rydder kjøkkenet. Realisering er bra, men du nesten mistet mannen i går! Du fanget ham ved en tilfeldig hendelse, men du ga ham kjøttboller, så ikke vær sint.
Jeg er ikke sint, svarer Ingrid.
Hva skal jeg ha med meg av din bitterhet? ler Liv. I dag ble han lokket av kjøttboller, i morgen frister vi ham med kaker, og så får vi ham til å spise suppe!
Du, som tror du har alt på stell, vil ende opp uten mann! Han er jo normal for deg! Det er trist å miste ham!
Takk, sier Ingrid dempet.
Ingrid har ikke blitt en superstjerne i sin egen bedrift, men hun har heller ikke gått helt konkurs. Resultatet er midt på treet: det er inntjening, og det er takknemlighet for det.
Kanskje hadde hun fortsatt fulgt sin egen takt, glemt familien, og nådd høyder, men Livs lekse fikk henne til å revurdere prioriteringene.
Hvis hun hadde vært i en overlevelseskamp, ville det ha vært meningsfullt å kaste seg inn, men for egenverdien er en åttetimers arbeidsdag med to fridager i uka nok for Ingrid.
På den måten er Einar ikke lenger på jakt etter kvinner som kan lage kjøttboller for ham!
