Bli hjemme med barnet. Jeg drar alene i bryllupet til broren min.
Mannen min kom hjem fra jobb i går, og han oppførte seg litt rart.
Jeg spurte ham om bryllupet, og straks så han ned i gulvet. Han sa at han skulle dra alene i bryllupet
Men hva med meg? Jeg ble ordentlig overrasket.
Mannen min sa til meg: Kjære, jeg fikk bare utbetalt et magert lønnsbeløp i januar. Så jeg drar nok alene i bryllupet. Du får bli hjemme og ta vare på barnet. Ingenting kommer til å skje. Jeg blir borte i tre dager, må bo på hotell, spise litt mat. Og så må jeg så klart kjøpe gave til brudeparet.
Vi var en ung familie. Vi bodde i en liten ettromsleilighet moren til mannen min hadde gitt oss. Jeg var i foreldrepermisjon. Datteren vår var nesten to år gammel. Jeg hadde ikke det travelt med å begynne å jobbe igjen jeg hadde jo ingen å overlate henne til. Svigerforeldrene mine hadde stilt leiligheten til rådighet, så som man sier det skal de ha, takk for det.
Mor min klarte seg selv, hun jobbet ekstra og holdt sitt. Hun hadde sagt rett ut at hvis det hastet veldig og jeg fikk meg jobb, så skulle hun selvfølgelig passe datteren min. Men kjøpe kjole eller farge håret, nei det var ikke aktuelt, da kunne jeg ikke regne med å få barnepass.
Jeg vet ganske godt hvordan moren min er. Forresten, hun reiser til utlandet hvert år, og hun tilbringer nesten alle helger på spa og massasje.
Vi hadde egentlig aldri hatt noen kriser i familien. Når mannen min var hjemme, kunne jeg ordne små ting for meg selv. Sant nok syntes han ikke alltid det var like stas, og jeg fikk sjelden dra noe sted alene og hvis jeg gjorde det ble det korte turer.
Så kom innbydelsen til bryllup.
Mannens lillebror skulle gifte seg. Vi måtte dra til en annen by i tre dager. Så jeg gikk til moren min og ba henne bli hos barnebarnet sitt. Et bryllup er jo en viktig ting. Bare tre dager. Og datteren min er rolig og grei, skriker ikke og gråter sjelden.
Mor min var ikke lett å overtale, men til slutt sukket hun og tok tre fridager fra jobben. Jeg ble utrolig glad endelig kunne jeg få litt fri etter to år hjemme med barn. Bare litt pusterom i et bryllup
Men alle drømmene mine knuste da mannen min la fram avgjørelsen.
For meg betydde det mye. Jeg hadde ammet barnet hjemme et år uten å gå ut. Men ingen ville passe henne etterpå heller. Og mannen min dro stadig på firmafester og arbeidsreiser.
Broren hans kjente jeg nesten ikke, og forloveden hadde jeg bare sett bilde av.
Jeg ble skikkelig lei meg. Men mannen min klarte ikke å forstå. Han mente alt var greit.
Kjære, først og fremst vil ikke moren din egentlig passe datteren vår hjemme hos seg. La henne få slappe av litt, og så er du hjemme. Ingen vits å tvinge noen til noe de ikke vil. Hvis hun ikke vil passe henne, så la være. Og du kjenner egentlig ikke familien min. Hva skal du i det bryllupet for? Du passer barnet, jeg reiser og kommer tilbake.
Så jeg bestemte at da fikk ingen dra. Hvorfor skulle mannen min bestemme hva jeg skal?
Hvem tror du har rett her?
Personlig syns jeg både mor til jenta og mannen hennes er temmelig egoistiske. Bestemoren er selvsagt ikke pliktig til å passe barnebarnet, men hun kunne gjerne tenkt litt på datteren også.
Og mannen forstår ikke kona si. Hun har stilt opp så mye for datteren deres. Hun trenger også litt fri.
Han burde skjønne det hvis han virkelig er glad i henne
Jenta i denne situasjonen er rett og slett trist. Hun er helt avhengig av mannen sin. Ingen andre hjelper til.
Det hadde vært interessant å høre hva andre mener. Forhåpentlig klarer hun å stå opp for seg selv og si sin mening til mannen sin.
Kjære jenter, ikke glem at vi bor i et fritt land! Dere har rett til å si hva dere mener, ingenting farlig skjer. Det er ikke sånn at mannen din skiller seg hvis du stiller krav. Og om han gjør det, da er følelsene ikke ekte uansett. Vi bør vise hverandre respekt og glede andre i livet vårt.
