Tanta mi kom på besøk sammen med datteren sin og svigersønnen, de hadde med seg dyrt kjøtt og vin, men mamma jaget dem ut døra.
Moren min har en stor familie. Hun hadde seks søsken, men nå er det bare tre igjen. Mamma og en av tantene mine bor i samme bygd. Om sommeren jobber de, og om vinteren lever de på det som ble tjent i sesongen. Vi, og de, har selvsagt også en grønnsakshage vi steller med. Det er nesten som et slags familie-OL.
Den andre søsteren til mamma bor i byen. Hun har en romslig leilighet og et hus nede ved innsjøen. Mannen hennes er direktør i et byggefirma. Det har selvfølgelig ikke alltid vært sånn. De bodde også på landet før, og mamma og tante stilte alltid opp for dem når det trengtes. Men så plutselig ble livet deres fjongete, og de glemte oss andre med en gang.
En dag fant mamma ut helt ved en tilfeldighet at søsteren hennes hadde giftet bort datteren sin. Først ble hun paff, men latet som om hun visste det fra før, for hun syntes det var så pinlig for naboene. Hvem ville ikke blitt brydd hvis ens egen søster ikke en gang inviterte til bryllupet til niesa?
Mamma kom hjem og fortalte alt til tanta mi. Tanta var nesten i sjokk. Hun ble også ganske såret. De bestemte seg for å ringe og gratulere, bare for å få henne til å kjenne litt dårlig samvittighet. Men søsteren svarte bare med et tørt takk og la på.
Men et eller annet må ha rørt seg der inne, fordi plutselig bestemte hun seg for å stikke innom. Uheldigvis var mamma fortsatt ganske så fornærmet og bestemte seg for å vise dem døra. Hun sa at hvis de var så flaue over å invitere oss på restaurant fordi vi visstnok var bygdefolk og de nå trodde de var adelige, da trengte de slettes ikke komme til oss i det hele tatt.
Tantens mann innrømte faktisk, med selve Oslos arroganse i stemmen, at ja det var flaut, og om vi hadde dratt på restaurant, ville hele stedet luktet svineribbe. Det traff mamma midt i ribbeina, for å si det mildt. Hun ba dem aldri komme tilbake, og at hun aldri vil se dem igjen. Den andre tanta slang seg selvsagt på, og proklamerte at nå fikk det jammen holde hun hadde ikke lyst til å høre fra dem heller.
Så nå får de drikke dyr vin med byfolkene sine, mens vi hygger oss med grønnsaker, bålpanne og en familie som faktisk snakker sammen i hvert fall til neste gang noen føler seg forbigått.
