Hei, du! Jeg må bare fortelle deg den krøllende historien om Sunniva, som jeg nettopp fikk høre. Så hør her jeg fikk fra kona en fullt samlet koffert med alle hennes greier, og hun ropte: «Ikke si dumme ting!»
Det var da Sunniva for første gang tenkte på å sette opp et videokamera. Ikke bare tenkte hun, hun monterte det overalt i leiligheten. Hun holdt det hemmelig for partneren sin, Vidar, og sa at det skulle bli en overraskelse. Og ja, overraskelsen var virkelig der.
«Så heldig jeg er som giftet meg med Vidar i stedet for den klønete Kåre Kolstad,» tenkte den gravide Sunniva mens hun slappet av i stolen. «Om jeg hadde valgt Kåre, ville jeg nå bodd i en sliten hybel utenfor Ringveien ved Oslo!» I Sunnivas øyne var Kåre aldri god nok til noe mer. De kalte ham alltid Kåre, ikke KåreSønn, for når du gir en båt et navn, så seiler den sånn.
Ingen ville kalle en stor krigsherre for Kåre Macedonsk, det er liksom som å kalle Lenin for Ola helt uhørt. Men Kåre Balstad hørtes faktisk ganske naturlig ut! En film med tittelen «Operasjon Y og andre eventyr av Alexander» ville ha blitt en null-forestilling bare på grunn av navnet, mens «Kåre» ville blitt en hit.
De hadde vært venner siden ungdomsskolen: både Kåre og Vidar var forelsket i den søte Sunniva, og de tilbrakte ofte tid sammen i trio. Kåre tapte alltid til den sjarmerende og vittige Viktor, men han så ikke ut til å bry seg. Tapet stoppet ikke vennskapet deres, for Kåre var jo flink til å være vennlig.
Etter eksamen bestemte Sunniva seg endelig for å velge Vidar. Det betydde at den tredje, Kåre, måtte trekke seg tilbake og så ble han den tredje i kjærlighetsdramaet. Etter tre måneder på universitetet forlot Vidar henne, fordi han forelsket seg i en medstudent. Da ringte Sunniva til Kåre, og kalte ham for første gang Søren. Kåre, den trofaste, kom løpende, lyste opp hennes ensomhet og trøstet henne gjennom depresjonen.
Det ble aldri noe mer enn vennskap mellom dem, men den var nok for Kåre han ville bare være nær den han holdt av. Vår vår kom, og Sunniva falt for Viktor, som endelig ble fortrengt fra hjertet hennes. Den nye kjæresten var en mann fra samme universitet, men noen år eldre de møttes i biblioteket, der de fortsatt lå på papirbøker i stedet for bare skjermbilder.
Kåre ble da fullstendig glemt og skjøvet til side, for all Sunnivas oppmerksomhet var på Arne. Kåre hadde gått fra videregående til en byplanleggings og arkitekturgymnasiet, og Sunniva mente alltid at han bare bar på noe tull. Han ropte: «Jeg skal studere ett år til, så får jeg et håndverk!», og drømte om en bedre lønn, for i familien hans var penger høyt verdsatt. Senere tenkte hun at hun trengte kjærlighet og klemmer, men ikke fra ham. Så kom den nye flammen, og alt endret seg.
Den eldre fyrens navnet var Olav, og han åpnet døren til følelsenes verden for Sunniva. De ble forelsket, planla å gifte seg, og etter et år var de klare til å skrive under. Olav skulle snart ta diploma, og de hadde bestemt seg for å gifte seg så snart han var ferdig.
Så ringte Kåre en dag og spurte om Sunniva ville bli med på gjenforeningskvelden for eksamenister. Hun lo, tenkte: «Hvorfor ikke? La Vidar se hvem han mistet!» Hun skjønte at Vidar nå var helt fri, og han hadde også tenkt på å komme. Kvelden ble satt til første lørdag i februar. Sunniva plukket ut en fin kjole, en minkhalvfrakk på toppen, og Kåre kjørte henne hjem i sin egen bil.
Da hun så Vidar, skjønte hun at hun hadde løyet for seg selv følelsene var fortsatt der, bare skjult på innsiden. Vidar var også glad for å se henne, hun hadde blitt mye vakrere på halvannet år. Kåre la merke til at han aldri fikk høre noe om dette fra Vidar, men han la likevel merke til at Sunniva fortsatt var den vakreste for ham, uansett.
De to så på hverandre, og uten å si et ord gikk de rett til leiligheten hans og hentet opp alt de hadde gått glipp av. Kåre ble igjen den tredje igjen.
Bryllupet med Olav ble avlyst, for i august, mens hun var gravid, giftet hun seg med Vidar. Viktor hadde da fridd henne, og nå ventet de på deres første barn en liten jente, ifølge ultralyd.
Viktor viste seg å være en grei ektemann. Etter bryllupet byttet han til kveldsskift og begynte å jobbe som budbringer en jobb som nå er etterspurt og betaler bra i kroner. Sunniva tok en ekstra eksamen og fikk nok penger fra foreldrene til å klare seg.
Det ble et vanlig, lykkelig liv for den vanlige familien. Etter ni måneder kom lille Lena til verden, en nydelig liten jente. Tiden gikk, og snart skulle Sunniva begynne på studiet igjen. Lena begynte å gå, og de bestemte seg for å beholde henne hjemme i barnehagen, fordi man aldri vet hva som kan skje der.
Derfor hyret de inn en barnepike. De søkte etter en ung dame, og valgte til slutt den 22 år gamle Agnes, som studerte på deltid og jobbet som barnepike ved siden av. Hun hadde gode referanser, men Sunniva syntes ikke hun var særlig pen og det var greit, hun trengte ikke en vakker kvinne i huset.
Agnes ba om litt mindre lønn enn standarden, så budsjettet hang sammen. Sunniva begynte på studier, og Agnes startet i jobben. Barnepiken var flittig, og hun knyttet seg raskt til Lena. Den lille ble glad i Agnes og gikk med henne på hånd. Når Lena var uvel, viste hun seg med gråt eller skrik, så foreldrene var rolige.
En dag mens Sunniva bading i Lena, oppdaget hun en utslett. Hun tenkte at dette var en tidlig 2000talls ting, men klarte å håndtere det selv uten å fortelle Agnes. Litt senere ble Lena dekket av utslett, og en barnelege konkluderte med allergisk dermatitt. Lena var allergisk mot noen matvarer, men Agnes hadde blitt advart, og ingen av de matvarene var i huset.
Agnes protesterte høyt: «Jeg sverger på Kristus og Gud at jeg ikke har gitt henne noe! Jeg har sykepleierkurs, så jeg vet hva jeg gjør!» Med en ettåring i huset er det vanskelig å tro at han har tatt noe av bordet, men Sunniva holdt streng kontroll på alt.
Videre sa faren: «Ikke si tull! La oss ta allergitester, men ikke bli stresset!» Da tenkte Sunniva igjen på å sette opp videokameraet, og hun gjorde det overalt, men hun sa ingenting til Viktor overraskelsen var hans.
Det viste seg at lille Lena nesten ble overlatt til seg selv, for kort tid etter at konen dro på studier, begynte de interessante tingene. Viktor og Agnes holdt på med sine egne ting på soverommet, mens den lille gikk fra rom til rom de hadde to andre rom enn soverommet. I fraværet til Sunniva lå chips og annen usunn mat overalt på sofaer og stoler både Viktor og Agnes spiste det, og lille Lena fikk i seg litt også.
Da Sunniva kom hjem, var alt ryddet så flink hun var! Det dukket også opp at Agnes var den første kjæresten til Viktor fra første år på universitetet, den han hadde forlatt Sunniva for. Da han brøt med Agnes, tok hun dokumentene sine fra universitetet og begynte som barnepike.
Alt dette knyttet sammen på en merkelig måte. Kanskje var det tilfeldigheter, kanskje ikke. Kanskje fortsatte de å chatte, og mannen hennes tipset om Agnes, som han kalte Agnet på en spøkefull måte.
Alt dette førte til at leiligheten, som tilhørte Sunnivas foreldre, ble nektet for de to elskende. Barnepiken fikk noen vennlige ord med litt kraftuttrykk og en avtale men kona, den samlede kofferten, var ikke ment å bli tilgitt.
De dro sammen! Vidar prøvde ikke engang å be om unnskyldning, så sannsynligvis så han ingen feil i seg selv. Sunniva følte seg kvalm, som om hun ble truffet av en ny rake, og husket den klønete, trofaste Kåre: han ville sannsynligvis dukke opp og lyse opp dagen hennes med sine dårlige vitser.
Men denne gangen kunne han ikke komme: «Det går ikke, Sunniva!» hørte hun i stedet for den vanlige «Jeg forstår, jeg er på vei!» Kåre forklarte at han var på vei til sin egen familie, for hans barn var nettopp født, så han hadde ikke tid til å tulle.
«Sønn? Hvilken sønn? Hvilken kone? Han elsker henne, Sunniva!» tenkte hun forvirret. Men fakta var at Kåre, en gammel skolekamerat, hadde fått et barn, og han hadde virkelig ikke tid til henne.
Hun lurte på hva hun egentlig hadde ønsket: at en voksen mann skulle hoppe rundt for henne til pensjonisttilværelsen? Forresten hadde Vidar nettopp fått forfremmelse og ledet nå en avdeling.
Sunniva følte en bitterhet og en slags svik både ektemannen og vennen hadde forlatt henne. Spesielt Vidar, sånn en og hva med barnet? Hvis lille Lena hadde kvalt? De ville ikke ha hørt det fra et lukket soverom.
Kåre derimot, ville sannsynligvis aldri ha gjort henne vondt.
Så, kjære venn, det var alt. Jeg håper du likte den gale historien!
