Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forklare svigerdatteren min at sønnen min lider av kronisk gastritt og trenger spesiell, diettvennlig mat.
Sønnen min, Erik, er 27 år gammel. For bare ett halvt år siden giftet han seg med svigerdatteren min, Synnøve. Til bryllupet ga foreldrene hennes en pen to-roms leilighet i Oslo, og nå bor Erik og Synnøve der sammen.
Jeg har ingen spesiell grunn til å mislike Synnøve. Hun er en veldig hyggelig jente, smart og vakker, og kommer fra en god familie. Faren hennes er lege, moren er lærer, og selv Synnøve er i siste året av medisinstudiene.
Det er likevel jeg som blir bekymret for Erik. Jeg ser at Synnøve ikke er den beste husholderen, og hun tar seg ikke godt nok av ham.
Erik har kronisk gastritt og må ha behandling både våren og høsten. Kostholdet hans må alltid ligge innenfor strenge rammer fordi tilstanden er arvelig min mann slet også med magesår i mange år.
Da Erik bodde hos meg, passet jeg på at han spiste riktig. Da han flyttet ut, advarte jeg Synnøve med en gang om at hun måtte lage diettmat til ham. Synnøve nikket, men så langt har hun ikke gjort noe.
Jeg prøver å holde meg utenfor deres privatliv og besøker dem sjelden. Men hver gang jeg er på besøk, ser jeg hauger av tomme pizzabokser. De forklarer at det var venner som kom på besøk.
Når jeg åpner kjøleskapet, finner jeg aldri noe som kan kalles vanlig mat. Der ligger bare pølse, ost, ketchup og majones. Ingen supper, ingen frukt, ingen yoghurt, ingen meieriprodukter, ingen egg.
Jeg har kjøpt inn kjøtt både kanin, kalkun og kylling og spurt Synnøve om å lage suppe til Erik. Hun har aldri gjort det, og all kjøtt jeg har skaffet ligger fortsatt i fryseren.
Jeg forstår at Synnøve er ung og kanskje har mye på tallerkenen. Men i hennes alder var jeg allerede mor til to barn og klarte å få hverdagen til å gå rundt. Synnøve kan ikke engang få til å stelle for sin egen mann!
Derfor har jeg tilbudt min hjelp:
«Hvis du ikke får til det, la meg hjelpe! Jeg kan lage og levere maten!»
Men Synnøve avviser alltid. Erik holder munnen, han sier ingenting. For noen uker siden ble han innlagt med akutt gastritt.
Jeg sitter her og vet ikke hva jeg skal gjøre for å endre situasjonen. Jeg vil ikke ødelegge forholdet til svigerdatteren, men det gjør meg vondt at hun ikke lytter. Jeg er helt oppslukt av bekymring for sønnen min, men jeg vet ikke hvordan jeg skal påvirke Synnøve.
Kanskje noen har et godt råd til meg?
