Svigerdatteren min kom igjen med barnebarnet mitt til helga, klagde naboen min, Ingrid, til meg en dag da vi møttes i trappeoppgangen. Jeg får aldri i henne skikkelig mat! «Mamma sier at prinsesser ikke spiser så mye!» sier hun, tar to skjeer og er ferdig! Og hun er jo helt grønn av sult, det lyser nesten av henne!
Ingrid likte aldri svigerdatteren sin, Sigrid, fra første øyeblikk hun så henne. Rett og slett fordi Sigrid var hele sju år eldre enn Ingrids sønn, Eirik, som nettopp hadde gått ut av videregående.
Han hadde jo aldri vært borte i damer før henne! sukket hun oppgitt. Er det rart han falt pladask? Hun lurte ham med all sin erfaring, det er sikkert!
Sigrid var da også usedvanlig vakker og markant. Hun tok vare på kroppen, kledde seg med stil og jobbet hardt med karrieren. Jeg så ingenting uvanlig i at Eirik ble betatt det er som kjent at menn lar seg blende av øynene, og her var det mye å se på.
Hun var opptatt av kosthold og sunne vaner. Det forsøkte hun selvsagt å lære datteren sin også: spise med måte, ikke overspise, tenke på helse og velvære.
Allerede etter noen måneders bekjentskap ble Sigrid gravid. Skjedde det med vilje, fordi hun ville provosere den fremtidige svigermoren eller kanskje bare for å få Eirik til å fri? Kanskje var det helt tilfeldig, men det spilte liten rolle. For Eirik hadde bestemt seg: Han ville gifte seg med Sigrid, enda han knapt hadde fylt atten, mens hun var tjuefem.
Eirik begynte på teknisk fagskole etter å ha fått vitnemålet. Han måtte kombinere studier og jobb de flyttet raskt ut og bodde for seg selv. Først leide de ei lita hybel, og etter hvert kjøpte de et lite rom i et studentkollektiv.
De unge var glade, men svigermor Ingrid ga seg ikke. Hun fant stadig feil med svigerdatteren: hun lagde maten feil, strøk ikke skjortene rett, hang seg opp i hvordan barnebarnet var kledd. Ingrid mente hun kun hadde svakheter, ikke et eneste lyspunkt. Og hun irettesatte stadig sønnen…
Etter hvert kuttet Sigrid kontakten med svigermoren til et minimum. Hun ordnet alt selv, fulgte datteren til barnehagen og på turn, og sjakkundervisning. Hun rakk så vidt å hente henne før hun måtte på trening, eller på manikyr, hos frisøren… Slik ble hun sjelden hjemme så mye hun selv ønsket.
Eirik kom hjem til tom leilighet: datteren på aktiviteter, kona på farten eller opptatt med sitt.
En kveld banket det på døra det var Gerd, en 38 år gammel enke med to tenåringsbarn fra samme kollektiv. Hun hadde fått vannlekkasje på kjøkkenet, og ba Eirik komme og hjelpe før naboene ble oversvømt.
Eirik var hendig, så han fikset skaden raskt. Mens han jobbet, lagde Gerd middag kjøttkaker med poteter. Som takk fikk han en porsjon, og dette takket han gladelig ja til. Sigrid lagde nemlig aldri kjøttkaker, det hadde hun ikke tid til. Hjemmelaget mat var blitt sjelden kost.
Fra den dagen ble han ofte invitert på middag hos Gerd. Når kone og datter var bortreist, spiste de sammen på kjøkkenet i kollektivet, pratet og koste seg med pølser og kaker som Gerd lagde. Og plutselig, nesten uten at de forsto det selv, utviklet det seg noe mellom dem de klarte seg ikke lenger uten de lune kveldene sammen.
Men i en fellesbolig kommer ryktene fort mange øyne og ører ser og hører det meste. Noen fortalte Sigrid at mannen hennes besøkte Gerd, og ikke for å lese bøker sammen…
Det ble et voldsomt oppgjør, hele etasjen fikk det med seg. Sigrid, som var både stolt og bestemt, kastet Eirik ut på gangen, sammen med klærne hans.
Det var for sent å dra tilbake til foreldrene, og han hadde ingen andre steder å gå enn til Gerd, som villig åpnet dørene for ham.
Datteren deres, Ingrid og Eirik, var seks år da dette skjedde. Eirik var da tjuefem. Sigrid var trettito. Gerd var trettini.
Da min nabo Ingrid fikk vite at sønnen hadde flyttet fra kona, jublet hun hun hadde seiret! Men da det viste seg at Eirik hadde flyttet inn til en kvinne med to tenåringsbarn, som var fjorten år eldre enn ham, ble det plutselig helt stille…
Det var nesten uforståelig. I årevis hadde hun klandret Sigrid for at hun var eldre, mens nå stilnet alle innvendingene. Kanskje gikk det opp for henne at hun hadde tapt alt med sin innblanding?
Skilsmissen mellom Sigrid og Eirik skjedde for lenge siden nå er det minst femten år siden. I alle disse årene har Eirik vært sammen med Gerd. De har ikke egne barn, men lever i fred og fordragelighet, til tross for aldersforskjellen: Eirik er nå førti, Gerd er femtifire. Ingrid tar dem imot hjemme uten å si et vondt ord alt er rolig og harmonisk. Jeg ser på Eirik, og han har aldri vært lykkeligere.
Hva tenker du? Finnes det lykke også når kvinnen er eldre enn mannen?
