Kjære svigermor!
Jeg er lei for at jeg ikke kan kalle deg mor, slik jeg hadde håpet da vi ble kjent og da sønnen din, Jens Nordahl, friet til meg. Jeg drømte virkelig om å gifte meg; mine nærmeste venninner har vært gifte lenge, og med et snev av misunnelse så på hvordan de lever med sine ektemenn, tar vare på hverandre, viser respekt og kjærlighet.
Jeg tenkte meg en familie hvor mannen alltid er ved min side, hvor jeg kan finne støtte, hvor barna vokser opp, og hvor vi sammen tar vare på dem. Jeg ville også pleie mannen, la ham kjenne min kjærlighet, og kunne snakke med ham om alt.
Da jeg første gang så hvordan han oppførte seg overfor deg, tenkte jeg at du hadde oppdratt en mann som skulle passe inn i mitt liv. Før bryllupet sa du en setning som tegnet de perspektivene som ventet meg. Kanskje du har glemt den, men jeg husker den godt og angrer på at jeg ikke ga den den vekt den fortjente. Den lå sånn: «Sønnen min er vant til å ta seg av kun én kvinne.» Den lille setningen oppsummerer alt du har formet i ham siden barndommen.
Jens nekter aldri å løpe til apoteket for piller til deg, selv om apoteket ligger kun noen få skritt fra huset ditt, og innkjøp av medisin er lett den kostet bare 150 kroner. Hvis du har knirkende inngangsdør, er min ektemann straks på plass for å smøre den, så du ikke trenger å bekymre deg for sånt «alvorlig» problem. Det er likegyldig for ham at alle dører i leiligheten vår knirker i ulike toner, akkurat som de fallende skapdørene.
Da Jens kjørte meg hjem, i stedet for å ta deg med på en felles spasertur i byparken, lagde du oppstyr og anklaget meg for å være kaldhjertet, lat og vant til et behagelig liv. Hvorfor skulle jeg? Det er jo virkelig mer behagelig å kjøre bil enn å ta toget, og å trekke tunge kofferter selv er heller ikke noen god idé. Men du ville jo ha litt frisk luft.
Jens er en fantastisk sønn. Når du en natt ikke klarte å sove og delte ditt ubehag med ham, uten å tenke på at dere begge måtte på jobb neste morgen, tok han en drosje i en fart, fordi han hadde drukket litt kveldens vin og ikke ville risikere lisensen sin. I stedet for å takke ham, sa du at det ikke er noe galt i å holde seg fra alkohol når mor kan trenge hjelp om natten. Selvsagt kan du holde deg fra alt, ikke bare alkohol, fordi han er din sønn, og jeg er «bare» hans hustru.
Jeg gratulerer deg med at du ikke gir fra deg kontrollen i forholdet til sønnen, selv om det er dumt å dele en mann. Du ønsker ikke å dele ham med noen.
Takk og lov for at vi ikke har barn. De ville straks ha spurt etter faren, etter hans tid, men bestemor har førsteprioritet. Din omsorgsfulle sønn støttet meg ikke engang da jeg virkelig trengte det; min venninne Sunniva tok tak i meg, for hun forsto at depresjon ikke ville hjelpe. Jeg håpet så sterkt på noen få ord med støtte, medfølelse og forståelse fra din sønn, men i stedet kastet han seg på å hjelpe deg igjen.
Ja, jeg innrømmer at jeg tapte; jeg klarte ikke å bli for ham det du er, selv om jeg prøvde hardt. Det er synd at alt dette arbeidet gikk ubemerket hen for din sønn. Han er virkelig forelsket i én kvinne i deg. De kjærlige ordene han rettet mot meg var kun formalitet, en protokoll mellom forlovede.
Jeg vil være nyttig for en mann, jeg trenger ikke en «skinnende», perfekt ektemann som ordner alt i strikt rekkefølge, som din sønn gjør; la ham noen ganger komme hjem med en øl fra kollegaer, noe Jens aldri tillot, men viktigst er at han trengte meg, at han bekymrer seg for mine nederlag og jubler over mine seire.
Jeg er glad for at jeg innså at min mann aldri vil bli den typen person. Vi har ikke barn, fordi du ikke trenger sterke følelser; din sønn sparer ditt hjerte, kun ditt og ingen andres. Denne «sparsomheten» fikk meg til å bli gravid. Nå har jeg et annet menneske i livet og en liten gutt som kommer om tre måneder.
Jeg lover å oppdra denne gutten til å bli en ekte mann, men ikke slik du forstår ordet. Takk for erfaringen jeg har fått gjennom ekteskapet med din sønn. Jeg gir ham tilbake til deg, like sunn, omsorgsfull og kjærlig. Må dere være lykkelige.
Din tidligere svigersønn.
