Moren min er 89 år gammel. For to år siden flyttet hun inn hos meg. Hver morgen hører jeg hvordan hun tusler opp rundt halv åtte. Da begynner hun å prate lavt med sin gamle katt, Lillepus, og gir henne frokosten. Etterpå lager hun seg en brødskive med brunost og setter seg på den solrike verandaen med kaffekoppen sin, mens hun venter på at hjernen skal få fart igjen.
Så griper hun moppen og tar en runde gjennom hele huset (ca. 240 kvadratmeter det lille slottet vårt), for det mener hun er dagens trim. Om hun er i støtet, lager hun kanskje noe godt, rydder kjøkkenet eller tar noen gymnastikkøvelser hun husker fra de dagene folk faktisk gikk på skigym.
På ettermiddagen er det tid for hennes skjønnhetsritualer, som skifter oftere enn været på Vestlandet. Noen ganger går hun gjennom det enorme klesskapet sitt en klessamling som kunne passet på Nasjonalmuseet. Noen plagg får jeg arve, andre gir hun bort, og et par selger hun på Finn.no som skikkelig forretningsdame. Jeg sier ofte til henne:
Mamma, hadde du bare investert de pengene, kunne du bodd på Frogner nå!
Hun ler og svarer:
Jeg elsker klærne mine. Dessuten, alt sammen blir ditt en dag. Søsteren din har jo ikke stil i det hele tatt.
For å ikke stivne helt fast, går vi fem ganger i uka en tre kilometers tur rundt innsjøen. En gang i måneden har hun “jentekveld” med venninnene. Hun leser masse og roter stadig rundt i min bokhylle. Hver dag snakker hun i telefonen med søsteren sin på 91 år, som fortsatt bor i Oslo og kommer på besøk to ganger i året. (Forresten, tante jobber fremdeles som regnskapsfører for en privatklient. Snakk om sprekt kvinnfolk!)
Utenom Lillepus er hennes største glede nettbrettet hun fikk av meg til jul i fjor. Hun sluker alt om favorittforfatterne og -komponistene, følger med på nyhetene, ser ballett, opera og gud vet hva mer. Rundt midnatt hører jeg henne mumle:
Nå må jeg sove, men YouTube bestemte visst at jeg skulle avslutte med litt Mari Boine.
Hun og søsteren har åpenbart vunnet i genlotteriet, men likevel klager mor:
Jeg ser jo helt forferdelig ut!
Jeg prøver å muntre henne:
Mamma, i din alder har de fleste allerede sjekket inn på kirkegården.




