Kan vi få nøklene til hytta deres, så bor vi litt der?
Paret slapp venner inn i hytta uten å tenke seg om.
Ivar sin mor blir plutselig syk, så han og kona hans, Ingrid, holder seg hjemme i Oslo i nyttårshelgen. De feirer rolig sammen, bare de to. Venner av paret, Kari og Morten, blir litt skuffet siden Ivar og Ingrid droppet å reise til hytta som planlagt, men det var jo ingen som kunne forutse at Randi skulle bli syk akkurat nå.
Ingrid føler på dårlig samvittighet over dette, spesielt da hun får telefon fra Kari 2. januar. Kari forteller hvordan de ble sittende tre stykker på den lille leiligheten i Drammen, og at nyttårsaften ble helt mislykket.
Måtte høre på svigermor gnåle. Hun kom hit på selve nyttårsaften og sa det var kaldt hjemme hos henne! Nå flytter hun inn hos oss til alt blir fiksa, og jeg orker faktisk ikke mer, jeg vurderer seriøst å gå fra Morten på grunn av mora hans! klager Kari.
Åh, så kjedelig, svarer Ingrid. Jeg har egentlig god tone med Randi, men hun er vanskelig når hun er syk. Hadde jeg kunnet hjelpe deg, så hadde jeg gjort det med glede.
Vet du, du kan jo hjelpe meg…
Hvordan?
Kan vi få nøklene til hytta deres? Jeg og Morten kan rømme fra svigermor i noen dager. Hun kan gnåle for seg selv!
Ingrid nøler. Hun har lyst til å hjelpe, men hytta eies formelt av Ivar, selv om de alltid har brukt den sammen.
Jeg veit ikke helt, Kari Må nesten spørre Ivar først.
Klart, vi skal passe på, lover Kari.
Det er sikkert helt nedsnødd der ute, ingen vits, sier Ingrid.
Null stress, vi har firehjulstrekk. Og Morten fikser alt med ovner og greier, han har jobbet med sånt, forsikrer Kari.
Kari virker så sikker, at Ingrid tenker: Hvorfor ikke? Hun lover å ringe tilbake og tar saken opp med Ivar.
Er du sikker på at dette er lurt?
Jeg veit ikke, Ivar. Men vi har jo vært venner med Kari lenge. Vi skulle jo egentlig dra sammen til hytta
Hvis noe skjer nå, så kan vi ikke bare stikke dit. Jeg vil ikke la mor være alene.
Jeg veit, derfor spør jeg deg. Kari klager fælt på svigermor, og jeg ser ikke for meg det der. Hun sier mora til Morten er umulig, og forholdet står på spill.
De tenker seg om, og blir enige om at hvis deres hjelp kan redde ekteskapet til venner, så bør de kanskje gjøre det.
Greit, de får låne nøklene. Men de ordner alt sjøl! Vi skal slippe å bli involvert, sier Ivar.
Kari skjønner at hun får stor tillit.
Tusen takk! Jeg skal holde deg oppdatert, sier Kari og reiser av gårde.
Det tar over tre timer å komme seg til hytta på Lillehammer. Hytta ligger fint til, langt fra mas og stress. Men det er ingen tvil, det har snødd så mye i nyttårshelga at det ikke går an å komme fram selv med firehjulstrekker. Kari og Morten setter seg fast og må ringe Ingrid.
Hva gjør vi nå?
Bare kjør tilbake. Ingen kommer til å brøyte hjemme i dag.
Nei, vet du, vi gir oss ikke nå. Det finnes jo ei bygd rett ved, du sa Ivar kjente en traktor-kar?
Ja, han pleier å brøyte veien.
Vi må prøve å ringe han.
Jeg sender dere nummeret, sier Ingrid.
Etter en halvtime ringer Kari tilbake.
Han svarte ikke. Får Ivar ringe! Ukjent nummer tar folk jo aldri…
Ok, bare vent.
Ingrid får til slutt overtalt Ivar til å ringe traktor-føreren, som lover å komme i løpet av en time.
Mens de venter, ringer Kari hele tiden og stresser Ingrid. Til slutt slår Ingrid og Ivar bare av mobilen for å få ro.
Traktoren kommer som lovet og ordner veien frem til hytta. Men for å få opp porten må de bruke spade, og det blir Morten som må grave en sti til døra. Endelig kommer de inn.
Radiatorene gir for lite varme, så Morten må sjekke sentralfyr. Han ringer Ivar og får forklart alt på telefon i to timer.
Dette har jeg ikke sett før, sikkert en gammel modell.
Det virker iallfall! sier Ivar irritert, og kjenner at problemene bare har begynt.
Kari fortsetter å ringe om alt mulig. Hvor står stekepanna? Hvor finner vi grillen? Hvorfor er det så kaldt?
Mot kvelden slår Ingrid og Ivar av mobilen.
Neste morgen ligger det ti tapte anrop fra Kari.
Hva har skjedd nå?
Vet ikke Ingrid ringer med en gang, men Kari tar ikke telefonen med det samme.
Hallo? Hvor har dere vært?!
Sov.
Det var nesten krise her. Vi holdt på å sette fyr på badstua det luktet røyk!
Herregud…
Ja, hvem har laga den ovnen egentlig?
Hva var galt?
Kunne jo sagt at det var en spjeld på pipa heldigvis skjønte Morten det.
Unnskyld, jeg trodde ikke dere skulle bruke badstua første dag. Og egentlig…
Hva? Badstua er da deres, vi bruker den! Hadde vært greit å vite sånne ting, og det var jo vanskelig nok å komme inn med all snøen.
Dere får bare nyte den, svarer Ingrid.
Og hvor er grillen?
Den er ødelagt.
Jaha, det hadde vært kjekt å vite! Hvordan skal vi få til grillmat da?! Kari er tydelig misfornøyd.
Jeg vet ikke, Kari. Jeg orker ikke mer grill-snakk nå. Bare ikke brenn ned hytta!
Hun legger på, og Ingrid begynner å mislike venninnen sitt mas.
Noe nytt krøll? spør Ivar.
Ja…
Ingrid forklarer alt til Ivar.
Morten vet jo om spjeldet fra i sommer. Og grillen, den får de fikse sjøl. Skal vi kjøpe alt mulig bare fordi de vil ha grillmat? Vil de ha grill, kan de reise til bygda og kjøpe engangsgrill. Der er det butikk!
Det sier hun til Kari da hun ringer igjen.
Ok, det var ingen sak. Da kjører vi til bygda, nå er jo veien brøyta.
Etter dette slutter Kari å mase. Ingrid antar hun skjønner at venninnen er lei av å ordne alt.
Merkelig at de ikke har ringt på en stund, sier Ivar neste dag.
Kari svarer ikke når han ringer, men sender en melding om at alt går bra.
De bestemmer seg for å stole på venner og ikke tenke mer på hytta på noen dager.
Når nyttårshelgen er over, er Randi friskere.
Kanskje du kan dra til hytta og hente nøklene? Samtidig se til huset og badstua, sier Ingrid.
God idé. Jeg drar tidlig og er tilbake til kvelden. Lurt å sjekke alt.
Ivar drar, og Ingrid blir hjemme med svigermor.
Hun gir vennene beskjed om at Ivar kommer, og håper det blir grei overlevering. Men hun blir overrasket da Ivar senere kommer hjem i dårlig humør og ikke vil fortelle noe om turen.
Neste dag ringer Kari og inviterer Ingrid over. Kari bor rett borti gata.
Blir du kvitt svigermor? spør Ingrid.
Ja heldigvis, hun dro da de fikk varme hjemme.
Da kommer jeg om en time.
Ingrid sier ikke til Ivar hvor hun skal, for han er tydelig lei av alt som har med Kari og Morten å gjøre.
Kari går rett på sak:
Her, se. Jeg har skrevet opp alt vi brukte penger på.
Hva er dette?
Liste over det vi har kjøpt og ordna for hytta deres: betaling til traktorføreren, elektrisk spade, grill, kull, tenner, grillrist, tre lyspærer og aromatiske oljer til badstua.
Jaha?
Vi har lagt igjen disse tingene til dere.
Takk Ingrid forstår ikke helt poenget.
Siden dere får glede av alt dette, bør vi dele utgiftene likt.
Er du seriøs nå? fleiper Ingrid, og tror det er en spøk.
Ja! Hadde dere hatt grill og skikkelig spade, så hadde vi sluppet all handlinga og ekstrautgiftene. Og om traktoren hadde vært der da vi kom, så hadde vi spart en haug tid og bensin! Og at dere mangler sjampo i badstua er jo temmelig upraktisk. Alt dette måtte vi jo fikse!
Kari, nå går det litt langt. Vi driver ikke gjestgiveri, og dere trengte ikke ordne grill og elektrisk spade, det var helt deres eget valg. Dere kan bare ta med dere oljer, kull og grillristen hjem igjen. Og brøytingen står dere for. Men jeg kan betale for pærene, de trengte vi – tusen takk.
Ingrid Vipps’er tre hundre og åtti kroner til Kari for pærene, reiser seg og går. Hun tar ikke flere telefonsamtaler eller tekstmeldinger fra Kari. Paret drar selv til hytta og sender alt vennene kjøpte hjem med bud.
Nå som Randi er frisk, kan Ivar og Ingrid bruke hytta i helgene igjen. Kari og Morten får ikke lov lenger. Vennskapet dabber av, og paret stoler ikke mer på alle og enhver. De overrasker bare vennene med sin oppførsel.
Vi prøvde å hjelpe, men se hvordan de er utakknemlige! klager Kari til Morten, mens hun ringer Ingrid nok en gang. Hun trenger ikke elektrisk spade, men den kan leveres tilbake med kvittering. Men kvitteringen ligger fortsatt i hytta hos vennene.
