Liv, hvor er du på vei? spurte Mats overrasket da han så at kona sin var i ferd med å krype under dynen.
Til sengen, hvorfor spør du? svarte hun trøtt.
Skal du vaske opp? protesterte Mats.
Alle gjestene hadde allerede gått hjem. Festen hadde vært livlig og høylytt. Det eneste som var igjen i leiligheten, var Mats mor, men hun hadde også lagt seg. Liv samlet rester av maten i plastbokser, fylte opp vasken med oppvask og bestemte seg for at dette var nok. Mats var helt uenig.
Jeg vasker i morgen! Eller så vasker du selv, om du vil!
Liv, du vet at mamma er her i natt. Jeg er redd for hva hun vil si om hun ser dette i morgen!
Åh, Mats, det er bare oppvask. Det er ikke det viktigste. Det viktigste er at feiringen gikk bra, at vi hadde det gøy og til og med danset! Jeg er så trøtt nå. Ikke legg mer press på meg. Jeg vasker i morgen, jeg har ikke krefter i kveld.
Er du blitt så sliten?
Forestill deg! Mens du slappet av på sofaen, klarte jeg å rydde hele leiligheten, forberede mat til en hel tropp, og pynte juletreet. Takk for at lille Åshild hjalp til. Du lovet jo å komme hjem tidlig og hjelpe til.
Jeg rakk det ikke. Bilen brøt sammen. Jeg forklarte jo det!
Så jeg forklarer deg nå: Jeg vil sove! Klarer du ikke å finne svampen og oppvasksåpen? Ta deg sammen! Jeg skal sove!
Liv tok ikke opp diskusjonen lenger. Hun gikk rett til sengen, utslitt til det punktet at hun bare ønsket å kvele pannen i puten og lukke øynene.
Mats ble litt på nettet i stedet for å gå til vasken. Han var også sliten, men la seg med et tydelig misnøyd uttrykk. Han tenkte på at han i morgen måtte tåle morens kritikk av ham som ikke god nok ektemann, men han ville fortsatt unngå kjøkkenet.
De våknet sent på første januar, siden de hadde gått til sengs rundt fire. Ingrid Olsen, Mats mor, hadde danset så hardt i går at hun sov lengst.
Den første voksne som stod opp, var Liv. I stedet for å gripe en klut, lagde hun seg en kopp kaffe og satte seg ned for å lese en novelle på nettet.
Det var alltid slik hun startet morgenen, og hun hadde ingen planer om å frata seg den lille nytelsen, spesielt ikke på årets første dag. Den aromatiske kaffen fylte kjøkkenet, og Mats våknet til duften.
God morgen! sa han, og så strengt på oppvasken som lå i vasken. Har du fortsatt ikke gjort det?
På samme måte som deg! God morgen, solskinn! La dagen bli like fin. Hvis du vil ha kaffe, hell deg opp, jeg har laget to kopper i kaffetrakteren.
Han helte kaffe i en krus og satte seg ved bordet. Da han husket at han aldri hadde smakt kaken fra kvelden før, skar han av en bit.
Vil du ha en? spurte han kona.
Nei, frokost med raske karbohydrater er en synd. Jeg spiste alt i går. Nå skal jeg holde meg til knekkebrød i to dager. Men god appetitt, min slanke furutrær! la han si, på en spøk om Mats litt oppblåste mage under genseren.
Haha, jeg tar det til treningsstudioet senere!
Ja, ja! Spis om du vil. Det er ditt valg!
Mats drakk kaffen, dyppet kakebiten i den, og humøret hevet seg merkbart.
Har Åshild stått opp? spurte han om datteren.
Hun stod opp, spiste frokostblanding med melk, og la seg tilbake i sengen, tror jeg. Jeg så henne ikke, men hørte fra kjøkkenet.
I kjøkkenet snek moren seg inn nesten lydløst. Mats strammede musklene, forberedte seg på et krangel, men Ingrid overrasket ham.
Å, Gud, jeg har alltid drømt om å se et slikt øyeblikk! sa hun med et bredt smil.
Hva mener du? svarte Mats forvirret.
Hvis du bare visste hvor uutholdelig det er å vaske opp etter nyttår eller en annen fest. Det er ren pine! Hvor heldig jeg er som du ikke er som faren din!
Hva snakker du om? Jeg trodde du skulle bli rasende!
Tull! Det er din far som irriterte meg. Han insisterte alltid på at oppvasken skulle gjøres om kvelden, og at jeg måtte gjøre den. Vi kranglet flere ganger om dette. Jeg ga etter, så jeg vasket i skjul om natten, mens jeg hatet ham! Jeg har ofte gitt etter for ham i huslige saker
Mats far døde for fem år siden av hjerteinfarkt. Moren hadde lenge lagt slike hendelser bak seg, men nå kom hun med merkelige kommentarer. Mats trodde alltid hun var den som alltid satte standarden for renhet, men hennes ord viste noe annet.
Mamma, er du seriøs? spurte han.
Selvfølgelig! Faren din var fanatisk med renhet. Det irriterte meg, men han hadde mange gode egenskaper, så jeg måtte akseptere det. Noen ganger var det så ekstremt at han holdt huset i nesten kirurgisk stand. Jeg tror det var derfor han døde så tidlig fordi han overprioriterte tomme ting som uvaske opp etter en fest.
Du overdriver, mamma!
Liv grep ikke inn i samtalen. Hun var så opptatt av artikkelen på telefonen at hun knapt hørte.
Nei, gutt, jeg mener det. Du vet, min Gorm var også bekymret for småting. Jeg prøvde å forklare ham, men han ble oppdratt på den måten. Husker du bestemoren din? Hun var besatt av renslighet og behandlet barna sine som om de måtte være perfekte. Kanskje det er grunnen til at han ble som han er. Jeg synes det er så sannsynlig! sa hun, før hun vendte seg til svigerdatteren. Og du, Liv, er flink! Du lar deg ikke provoseres!
Hva? spurte Liv, da hun så sitt eget navn på skjermen.
Flott, jeg er glad du lot oppvasken bli igjen til morgenen! Jeg har alltid drømt om å handle sånn. Og du, Mats, er kjempeflott fordi du ikke plager kona med småting!
Ja, jeg holder meg tilbake! smilte Liv, mens hun minnet om gårsdagens krangel, men hun ville ikke kritisere ham foran svigermoren.
Jeg tror virkelig på det! sa Ingrid mens hun helte seg en kopp te. Kona gjør alt for festligheten, mens mannen kun hjelper til med rengjøring, og så sjelden. Så for rettferdighetens skyld, la ham få det aller verst!
Hva er det aller verst? spurte Mats, og gjettet hva moren mente.
Det aller verst! fnøs hun og pekte på vasken. Så, Liv, la oss se på TV og bla gjennom bildene fra i går. Vi har tatt mange. Mens du gjør det, kan Mats drikke den siste kaffen sin, men la ham ta oppvasken selv!
Jeg støtter det! Mats, så snill, du har en så forståelsesfull og rettferdig mor! Jeg er i ekstase! sa Liv med et blendende smil, og reiste seg fra stolen med sin avkjølte kaffe.
De gikk sammen ut av kjøkkenet, og etterlot Mats alene. Han så på den fulle vasken, trakk på skuldrene og sukket.
Hvorfor begynte jeg egentlig denne samtalen! ropte han, mens han skrudde på vannet.
Hvis han hadde vært alene med kona, kunne han ha funnet på flere unnskyldninger, men mot svigermor kunne han ikke argumentere. Så ble det en ny tradisjon i deres unge familie: den ene tradisjonen som Liv elsket, men Mats hatet.
Men hva gjør man? Livet er ikke alltid rettferdig!
