Dine arbeidsoppgaver inkluderer også å holde kontoret rent. Og du er regnskapsfører? Hvis du ikke liker det, kan du trekke deg og si opp. Du er ny her, så du må tåle dette. Takk for at du tok jobben med så lav lønn uten erfaring!
Sekretær Kari sitter på sin kontorstol, ser triumferende på den nye medarbeideren. Hun vet at jenta ikke blir lenge.
Hvor ofte skal jeg rydde? spør Elin stille.
Jeg forklarer alt smiler Kari bredt kom, jeg viser deg arbeidsplassen og introduserer deg for kollegene.
Elin følger den høye kvinnen, som åpner døren til et stort rom delt inn i små arbeidsbord. På hvert bord sitter en ansatt.
Alle, dette er Elin, vår nye kollega. kunngjør Kari. Elin, møt de andre!
Ti par øyne hviler på Elin. En tung stillhet senker seg, men Elin smiler for å holde roen og hilser. De andre småprater lavt.
Så bra at vi får en ny, sier en av dem, for kontoret har vært skittent en stund.
Dette er fint, legger en annen til, men hun skal sitte ved siden av meg. Jeg må høre på tastaturet hennes, rop og kanskje gråt.
Det er bra, sier en tredje, nå får du endelig komme ut av komfortsonen.
Ja, før hørte vi bare dine skrik, begynner en fjerde, nå blir du vår.
Stillere litt, folkens, ler Kari, her er din plass, Elin, i hjørnet. På datamaskinen finner du mappen «Instruksjoner og oppgaver». Les, lær og husk. Den røde energibunten Vilde hjelper deg. Spør henne om du lurer på noe. Forstått?
Elin nikker. Kari går ut. Jentene vender tilbake til skjermene. Vilde, med rød lugg, stirrer på Elin.
Du ligner min lille søster, nykommer sier Vilde selvsikkert det gir deg et lite fortrinn hos meg. Ikke gjør dumme feil, så får du en god start Elin, start med oppgavene. Jeg kommer tilbake i lunsjpausen for å svare på spørsmål. Ikke la deg avlede nå, greit?
Elin nikker, setter seg i stolen og ser på arbeidsplassen. En liten skrivebord med papirkurv, en kopp, penner og markører, en skjerm, museunderlag og mus. På gulvet står en søppelbøtte og en potte med en stor, gammel, medtørket aloe. Elin tenker på bestemoren som pleide å dyrke aloe og bruke saften fra de kjøttfulle bladene.
En apotek i potten hvisker Elin hvorfor passer ingen på den? Den vil jo visne.
Elin justerer seg, ser seg rundt. Alle er dypt fokusert på sine oppgaver. Fingrene klikker på tastaturene, kalkulatorene summer, pennespidene sklir over notatark, og av og til høres en svak sukk når tallene ikke stemmer.
Dette er ikke akkurat det Elin forventet. Hun er nettopp ute av universitetet, uten erfaring. Men kontoret gir en perfekt start på karrieren. Firmaet tilbyr regnskapstjenester, så hun får jobbe med ulike kunder og oppgaver. På kort tid kan hun samle verdifull kunnskap, og lønnen på 45000kr er god for en nybegynner.
Elin venter ivrig på lunsjpausen. Vilde kommer og bruker fyrre minutter på å svare på hennes spørsmål.
Jeg er helt sprøtt av all informasjon sier Vilde og lener seg tilbake men du, se på den palmen
Det er en aloe korrigerer Elin.
Ja, aloe. Jeg kjenner den fra vår store, mektige tall og balansegudinne, Vira Palna. Hun var en mester i regnskap, og alle skatterådgivere har grått når de så navnet hennes i rapportene. Hun gikk av med pensjon, men etterlot seg denne planten som symbol på visdom. Skal du ta over for henne? spør Vilde.
Elin nikker forsiktig.
Vilde fortsetter: Hun jobbet hardere enn meg, men nå er hun pensjonert. Vi holdt en liten feiring, ga henne en gave. Hun ga oss aloeplanten, mente vi skulle ta vare på den. Så hvorfor har ingen pleiet den?
Elin ser på den sammenkrøkte stilken. Den er nok ti år gammel, kanskje mer. Hvor lenge kan en hundreårig plante overleve på et kontor?
Etter nesten en måned har Elin begynt å komme inn tidlig to ganger i uken for å vaske gulvet i kontorlandskapet, rengjøre inngangsparti og rydde i direktørens kontor. Arbeidet tar tid og krefter, og hun er sliten allerede når arbeidsdagen starter. Men lønnen på 45000kr gjør at hun holder ut, selv om hun også må holde kontoret rent.
Elin jobber hardt, håper at hvis hun viser seg som en dyktig regnskapsfører, vil ekstra rydding bli fjernet. Hun blir senere på kontoret, studerer tallene, men mangler praktisk erfaring med ekte kunder. Likevel gir hun ikke opp, tror hun kan klare det.
En kald høstdag får hun influensa. Hodepinen er intens, halsen brenner. Hun rekker ikke å gå til apoteket før lunsj, og de røde tallene på skjermen blinker i rødt. Hun ser på aloeplanten, bryter av et kjøttfullt blad og tygger det.
Etter en halvtime føles halsen bedre, og hun får ro på seg.
Så du har gjort alt? sier Vilde skeptisk mens hun går gjennom dokumentene Ingen feil, alt korrekt. Kjempegodt, nykommer!
Vilde gir Elin flere oppgaver, og Elin merker hvor raskt hun får tak i dem. Hun roper på Vilde for en ny gjennomgang.
Hvordan får du disse tabellene til å bli så raske, Elin? spør Vilde.
Se, hvis vi sammenligner disse tallene svarer Elin, og viser noen teknikker hun har lest om på nettet.
Vilde ser overrasket ut. Du har virkelig lært deg mye. Jeg gir deg en vanskelig oppgave jeg har arbeidet med siden morgenen. Kanskje du klarer den.
Elin tar oppgaven, lar halsen hvile og tygger et nytt stykke aloe. Når arbeidsdagen nesten er over, roper hun:
Ferdig! Sjekk!
Alle reiser seg. Vilde snur musen fra Elins hånd, blar raskt gjennom arket.
Hvordan gjorde du det? spør hun.
Jeg er en god fagperson, bare litt ung. Jeg tenkte og anvendte det jeg har lært. svarer Elin.
Stopp! bryter Vilde inn Du er ung, men du har gjort jobben. Hva har du brukt?
På dette tidspunktet stormer sekretær Kari inn.
Jentene, i morgen kommer Vira Palna. Hun har avtale med direktøren og vil stikke innom. Forbered spørsmål hvis dere trenger råd.
Vilde mumler: Forbered spørsmål.
Elin vet ikke helt hva hun skal spørre. Hun føler at hun kan alt, men tankene spinner rundt komplekse temaer. Hun ser rundt: kollegene noterer, mumler, krangler om hvem som får mest tid med Vira.
Neste morgen er kontoret i full aktivitet. Vilde leder diskusjonene mens alle gjør seg klare for besøket. Elin fullfører sine oppgaver, tygger aloebladet for å holde energien oppe. Plutselig hører hun en stemme bak seg:
Er dette virkelig vår nye medarbeider? spør en høy, tynn kvinne med en stram knute i håret.
God dag svarer Elin lavt, mens hun putter et nytt aloeblad i munnen.
Vira Palna, en høy, slank dame med briller som hviler på nesetippen, ser kritisk på Elin, skjermen og den slitte planten.
Unnskyld, jeg har ikke forberedt noen spørsmål. Jeg har hatt mye å gjøre sier hun.
Det er greit. Jeg er pensjonert, så jeg skal ikke gi noen råd. Ingen workshop i dag, men vi kan bare prate.
Under lunsjpausen drar Elin seg til kantina for å spise. Hun setter seg, men Vira kaller på henne.
Sett deg ved siden av meg, la oss snakke. Hvordan går det? Jeg har sett arbeidet ditt i dag. Bra gjort, du er smart. Har du mye erfaring?
Nei, jeg har bare jobbet en måned. Jeg elsker regnskap, blir bedre for hver dag mumler Elel.
Du har passet på planten min, ikke sant? Smaker den?
Halsen var vond, så jeg prøvde Så ble det lettere.
Så jobben tok av, ja? For en magisk aloe! ler Vira.
Magisk? rynker Elin pannen.
Vira forklarer en gammel legende om en vandrende healer som drakk saften fra en enorm plante og ble ung igjen. Historien ender med at planten ble plantet i landsbyen og ble et symbol på helbredelse.
Elin mumler: Det handler vel om helbredende egenskaper, ikke regnskap.
Vira nikker, legger til at prinsippet også gjelder her: en erfaren regnskapsfører kan overlevere kunnskap til en ung kollega, akkurat som en eliksir.
Samtalen fortsetter, Vira gir Elin noen råd og går tilbake til kontoret. Elin fortsetter arbeidet, tar på seg stadig vanskeligere oppgaver.
Etter en måned trenger hun ikke lenger å vaske gulvet. Hun får de mest krevende kundene, løser komplekse problemstillinger med et tastetrykk. Hun tenker:
Jeg bruker hele dagen på tall, men det er spennende. Hvor er utfordringen?
Etter noen måneder leverer Elin en egen oppsigelse.
Hvorfor går du? Du har toppkunder, du er på toppen! spør Vilde, men er glad i hemmelighet at hun vil miste en flink kollega.
Jeg flytter til en annen by lyver Elin mens hun pakker sammen.
Vilde skriker: Du er gal! Å flytte er risikabelt, du må bygge alt på nytt! Men Elin ler og sier:
Jeg føler meg litt forkjølet, men aloe vil hjelpe.
Vilde trekker et blad, tygger og sier: Du er gal, men kanskje du har rett.
Elin smiler, og Vilde ser skeptisk på den sammenkrøkte planten før hun bryter av et siste blad.
