Lene husker ikke foreldrene sine. Faren forlot moren da hun var gravid, og hun har aldri hørt mer fra ham. Moren dør da Lene er ett år gammel. Kort tid etter blir kreften oppdaget, og hun dør like raskt som et lys i vinduet.
Bestemor Dagny, morens mor, tar seg av Lene. Hun mistet mannen sin da hun var ung, og har viet hele livet til datteren og barnebarnet. Fra første dag utvikler Lene og Dagny en tett åndelig forbindelse; Dagny forstår med en gang hva Lene tenker, og de har alltid en uuttalt forståelse mellom seg.
Alle i nabolaget, fra naboene til lærerne på skolen, elsker Dagny. Hun snakker aldri om andre, sprer ingen sladder, og folk kommer ofte til henne for råd. Lene er lykkelig fordi hun har en så god bestemor.
Lene får ingen lykke i kjærlighetslivet. Skolen, universitetet, jobben hun haster alltid fra ett sted til et annet. Det har vært noen gutter, men ingen har passet. Dagny kommenterer ofte: «Nå vel, Lene, du går fra gutt til gutt, er det virkelig ingen anstendig fyr? Du er jo så vakker og klok». Lene ler med en spøk, men vet innvendig at hun bør slå seg ned hun er snart tretti.
En natt våkner Dagny ikke opp igjen; hjertet stopper mens hun sover. Lene er i sjokk, tror ikke på det som har skjedd, og går på jobb og i butikkene på autopilot. Hjemmet venter kun katten Musse, og Lene kjenner seg enormt ensom.
En ettermiddag sitter Lene på lokaltoget og leser en bok. Overfor henne setter en velkledd mann i førtiårene seg ned. Han studerer henne med et rolig blikk, og Lene føler seg merkelig berørt. Han begynner å snakke om litteratur, et tema Lene kan snakke om i timevis. «Dette er som i en film jeg så for lenge siden», tenker hun. Når toget stopper, vil hun ikke gå hjem ennå. Mannen, som heter Anders, inviterer henne til å fortsette samtalen på den nærmeste kafeen, og Lene takker ja med glede.
Derfra spinner et virvelvind-roman. De ringer og sender meldinger hver dag, men møtes sjeldnere. Anders er ofte opptatt på jobben, og han unngår å snakke om fortiden, familien eller arbeidet sitt. Lene blir ikke stresset av dette; for første gang i livet føler hun seg lykkelig med en mann.
En lørdag i helgen inviterer Anders Lene til en restaurant og gir hint om at dagen vil bli spesiell. Lene tror han skal fri. Hun er i himmelen av glede endelig blir hun kone, får barn, får en familie som alle andre. Tanken på bestemor Dagny gjør henne trist, for hun får ikke dele dette øyeblikket med henne.
Senere den kvelden ligger Lene på sofaen og tenker på hva hun skal ha på seg. Hun foretrekker å kjøpe klær på nett, så hun blar gjennom en app på telefonen og begynner å velge en kjole. Til slutt sovner hun med fingrene på skjermen.
Plutselig ser hun bestemor Dagny gå inn i rommet i sin favorittkjole, sette seg på sofaen og stryke Lene over hodet. Lene blir overrasket: «Hvor er du, du er jo ikke her lenger!» Dagny svarer: «Jeg, Lene, har aldri dratt bort. Jeg er alltid her, ser og hører deg, men du ser meg ikke. Jeg vil advare deg ikke møt denne mannen, han er dårlig. Hør på bestemor». Så forsvinner hun i luften.
Lene våkner og sitter forvirret. Hun har nettopp sett bestemor og så at hun er borte. Hun forstår at det bare var en drøm, men en uro fyller hjertet hennes. Hun fortsetter å lete etter kjolen, men bestemorens ord gnager i hodet. Hun har aldri trodd på profetiske drømmer før, men den sterke åndelige forbindelsen får henne til å tvile på om Dagny virkelig ser fra den andre siden.
Lørdag kommer, og Lene går i den kjolen hun har valgt den er ikke ny, men den er den hun har. Stemningen er lav, og Anders merker det med en gang. «Er det noe som plager deg, kjære?», spør han. Lene svarer at alt er i orden, og Anders later som han tror på det, mens han prøver å le og lette stemningen. Når middagen er over, kneler han som i en film og legger frem en ringeske i en liten eske.
Lene får svimmelhet, ørene surre, og plutselig ser hun bestemor Dagny stå ved vinduet og se ut. Hun tar det som et tegn. «Beklager, Anders, jeg kan ikke», starter hun, men blir avbrutt av en indre stemme: «Hva har jeg gjort galt?». Anders ser forvirret ut, men Lene sier: «Jeg har alltid stol på bestemor», og løper ut av restauranten.
Anders jager etter henne, ansiktet blir rødt av raseri. Han roper og trekker i armen hennes: «Du vil ikke gifte deg med meg, du er som en fjær i vinden, med katten din Musse! Du er ingen verdi, en fjærlei!». Så forlater han stedet i sinne.
Lene er i sjokk. Den kjære, intelligente, lesende mannen hun trodde skulle bli ektemann og far, viser seg å være en tyrann.
Neste dag drar hun til sin gamle klassekamerat Andreas som jobber i politiets etterforskningsavdeling. Andreas har alltid vært en god hjelper for sine medstudenter. Lene ber ham om å slå opp Anders i databasen, og sender ham et bilde og informasjon.
Dagen etter ringer Andreas: «Lene, jeg har dårlige nyheter. Anders er en svindler, en bedrager. Han dater enslige kvinner, gifter seg med dem, får dem til å skrive under på kjøp av leiligheter, tar opp store lån i deres navn med påskudd om å starte en virksomhet, og så kaster han dem ut og skiller seg. Han har flere dommer for dette. Du er heldig du kom deg unna i tide».
Lene tenker på hvordan bestemor Dagny visste dette. Hun takker Dagny for at hun aldri forlot henne og reddet henne fra katastrofe.
Lene går inn i en dagligvarebutikk, kjøper mat og kattefôr til Musse, og vandrer hjem med lette skritt. Hun vet nå at hun ikke er alene bestemor Dagny er alltid et sted i nærheten, selv om hun er usett.
Det sies at sjelene til våre kjære holder vakt og hjelper oss etter at de har gått bort. De blir våre beskyttere, engler som passer på oss mot ulykker og trøbbel. Lene prøver å tro på dette, for slik håper hun at det virkelig er slik.
