Pengene har forsvunnet som dugg for solen denne uka, sånn raskt, puff, så er de borte, Einar trakk på seg skoene mens han lente seg på en liten krakk ved hallen.
Solveig nikket mens hun fortsatte å tørke støvet av speilet. Mannen satte i en kjent vinylplate.
Vi må kutte ned på utgiftene. Du bør også tenke på å slutte å hjelpe familien din.
Raggen i hånden hans ble stående i luften. Solveig snudde seg sakte mot ham.
Virkelig? Det er alt som skal kuttes?
Einar knepte jakken uten å løfte blikket.
Hva mer da?
Døren bak ham smalt lukket med et lite klikk.
Einar gikk rett ut, og en bølge av oppbrakt, varm irritasjon steg i brystet hennes. Hun kastet raggen i bøtta og gikk inn i stua. Balder, den store labradoren, lå i et hjørne på sin seng som var like stor som en barneseng. Hunden åpnet et øye, slikket med halen og krøp ned igjen. Solveig så på ham, og frustrasjonen vokste for hvert sekund.
Fem år i ekteskap fem år med felles budsjett, hvor ingen holdt øye med den andres forbruk. Lønningene var omtrent like hun var regnskapsfører i et stort selskap, han salgsleder i en mellomstor bedrift. Det var alltid nok til både livsnødvendigheter og små gleder.
Einar sparte ikke på hobbyene sine. Klatring to ganger i uka med personlig trener 25000 kroner. Boksing med en annen trener 15000 kroner. I tillegg utstyr som han stadig måtte fornye. Så kom Balder premiumfôr, jevnlige besøk hos veterinær, grooming og leker som hunden ødela på en dag. Alt i alt minst 50000 kroner i måneden.
Og hun? Hun hjalp moren med medisiner pensjonen var knapt nok, og blodtrykksmedisin var dyrt. Søsteren Ingrid med lille lille Maja etter at faren hennes døde for et år siden, fikk hun bare en knappe sum i barnebidrag. 35000 til 40000 kroner i måneden. I tillegg et bedriftsabonnement på treningsstudio 2000 kroner i året, en slikkpåse.
Dette pleide å fungere. Hver forfulgte det han mente var viktig. Men i fjor tok de opp et boliglån på en nybygget toromsleilighet i Bjørvika. I år falt Einars salg, bonusene ble kuttet, og han fikk også mindre i tilleggsgodtgjørelse. Solveig fikk kuttet i bonussystemet sitt. De klarte fortsatt å betale lånet, men drømmen om sommerferie ved kysten eller nye mobiltelefoner var borte.
For en måned siden foreslo Solveig forsiktig at de begge skulle stramme inn på personlige utgifter. Einar ble sur, ble som et barn som får nikket nei, men han tenkte seg om. Så ga han nå en beslutning kutte kun hennes utgifter.
Solveig tok telefonen, skulle ringe til Ingrid, men tenkte seg om. Å belaste seg selv enda mer ga ingen mening. Hun heller fokuserte på rengjøringen fysisk arbeid hadde alltid roet henne ned.
To dager gikk i anspent stillhet. Einar latet som om ingenting hadde skjedd. Solveig samlet sinne som en snøball, rullet den stolt foran seg. På den tredje kvelden, mens de spiste middag, tok Einar opp tråden igjen.
Solveig, har du tenkt på de her utgiftene?
Gaflen klirret mot tallerkenen. Solveig løftet blikket mot mannen.
Hvorfor skal jeg bare kutte på min side? Du skyr ikke din klatring og andre hobbyer, antar jeg?
Det er helt annen sak! Einar la fra seg bestikket. Jeg bruker penger på meg selv, så det er en del av felleskassen. Du tar dem bare bort!
Felleskasse? Solveig nesten mistet pusten av forbavselse. Hva har jeg med klatringen din å gjøre? Hvor mange kroner gir du til Balder hver måned, har du glemt?
Det er for helsa mi! Og Balder er familiemedlem!
Og min mor og søster med lille Maja er ikke familiemedlemmer da?
De er ikke vår familie!
Solveig lent seg tilbake i stolen, armene i kryss.
Greit. Hva om jeg begynner å bruke seksti eller sytti tusen kroner i måneden på spa, hudpleie, massasje?
Einar hoppet opp så brått at han nesten rev stolen bak seg.
Det er sabotasje! Du har aldri gjort sånt før! Du sier bare det fordi du er sånn, for å irritere meg! Jeg har et behov for sport, skjønner du? Et behov!
Jeg har et behov for å hjelpe familien min! Og jeg bruker fortsatt mindre på det enn du gjør på deg selv!
Det er en annen sak!
Hvordan? Solveig reiste seg også fra bordet. Forklar meg hvorfor din boksingstrener er viktigere enn min niese som trenger skolebøker?
Ikke vreng det! Jeg ber bare om at du ser på utgiftene med fornuft!
Fornuft betyr at bare jeg sparer?
De sto på hver sin side av bordet som to boksere i ringen. Balder så bekymret på dem, kom bort til eieren og støtet nesen mot kneet hans.
Dine utgifter gir oss ingenting!
Gir du noe? Hva får familien vår av at du klatrer som en spindelvev?
Einar ble rød i ansiktet, snudde seg og gikk inn på soverommet, smalt døren. Solveig sto igjen ved bordet med den avkjølte middagen.
Om morgenen ringte Ingrid.
Solveig, jeg vet alt. Einar ringte meg.
Hva? Når?
I går kveld. Han sa at dere har vanskeligheter, og ba meg om å ikke trekke penger fra deg. Ingrid, ikke krangle med ham over dette. Vi klarer oss.
Ingrid, det handler ikke om penger. Det handler om prinsipper. Han vil at jeg skal betale for boliglånet, mat, hobbyene hans og hunden, mens min familie skal klare seg selv.
Kanskje dere kan bli enige?
Enes om hva? At jeg blir en gratis hushjelp?
Etter samtalen med søsteren var Solveig endelig sikker dette kunne ikke fortsette.
Senere på kvelden, da Einar knapt hadde satt foten i hallen, stod hun klar ved døren.
Vi har nå separate budsjetter.
Hva? Han hadde ennå ikke tatt av jakken. Solveig, ikke vær dum!
Jeg er lei av å krangle med deg. Fra nå av betaler hver av oss vår andel av lånet, strøm, mat. Resten bruker vi som vi vil.
Det er urettferdig! Vi har alltid hatt fellesbudsjett!
Det har vært på tide å endre det!
Einar ropte, skrek at hun ødela familien, at dette var umulig. Men Solveig var urokkelig. Neste dag åpnet hun en egen konto og overførte lønnen sin dit.
Den første uka holdt Einar seg stolt. På den andre begynte han å klage på at han måtte spare. Midt i måneden var pengene tomme han måtte hoppe over to treningsøkter, og Balder fikk billigere fôr.
Solveig, er det nok? Han kom bort til henne mens hun lagde seg noe å spise. Du oppfører deg som et barn.
Jeg oppfører meg som en voksen som styrer sine egne penger.
Men vi er et ektepar! Solve
Ektepar. Men det betyr ikke at jeg skal gi deg fri tilgang til pengene mine.
Einar gnytet med tennene og gikk sin vei.
En måned gikk. Forholdet forverret seg. De snakket knapt, sov i forskjellige rom han hadde flyttet seg til sofaen i stua. Balder vandret mellom dem, knurrete om natten.
På lønningsdag fikk Einar nok av det.
Stopp dette sirkuset! La oss gå tilbake til fellesbudsjett som før!
Hvorfor? Solveig fortsatte å male neglene.
Jeg har ikke penger!
Skjær ned på utgiftene.
Jeg kan ikke droppe sporten! Det er helsa mi!
Jeg kan ikke droppe å hjelpe familien. Min samvittighet lar meg ikke.
Hvem bryr seg om samvittigheten? Einar ropte. Du er bare egoistisk! Du tenker bare på deg selv!
Solveig reiste seg sakte, så rett i øynene hans.
Egoistisk? Jeg er den som deler med de nære? Og du, som bare tenker på biceps og moro, er en altruist?
Du er verdiløs! Du kan bare overføre penger!
Hva er nytten av deg? Bare klatre og mate hunden?
Hvorfor giftet jeg meg med deg i det hele tatt?
Solveig snudde seg, gikk mot soverommet, begynte å pakke i en koffert. Einar sto i døråpningen.
Hva gjør du?
Jeg drar til søsteren. Jeg er lei.
Solveig, vent, la oss snakke rolig
Hva skal vi snakke om? Du kalte meg en ubrukelig kvinne. Hvorfor vil du ha en ubrukelig kone?
Hun lukket kofferten, gikk forbi den forstenede mannen. Balder gøttet trist etter henne.
Hos Ingrid var leiligheten på ett rom trang der bodde Ingrid, Solveig og lille Maja. Men den var rolig. Ingen krevde regnskap på hvor lønna gikk. Ingen kalte henne ubrukelig.
En uke senere leverte Solveig inn søksmålet om skilsmisse. Einar ringte, skrev, kom til Ingrid men ble nektet å komme inn. Han ba henne komme tilbake, lovte at alt skulle bli bedre. Men Solveig hadde allerede tatt beslutningen.
Leiligheten de hadde solgt, gikk raskt et godt område, nyoppusset. De delte inntektene likt, akkurat som møblene. Balder ble Einars.
Solveig tok med seg den lille ettromsleiligheten i et gammelt, men koselig rekkehus. Der trengtes det kun en liten oppussing, og ingen rotet i lommeboken hennes.
Den første måneden etter flyttingen tok hun moren med på et kurbad hun hadde lovet det lenge. Ingrid kjøpte en ny laptop til Maja til skolearbeid. Selv fikk hun medlemskap i et fint treningsanlegg med svømmebasseng.
Om kvelden sank hun ned med favoritt-teen sin. På mobilen lå en ulest melding fra Einar en unnskyldning, at han forstod sine feil og ville endre seg. Hun slettet den uten å svare.
Den lille leiligheten var bare hennes. Pengene var også bare hennes. Nå kunne hun bestemme over dem helt som hun ønsket, uten å tenke på andres trening, hund eller meninger om hva som var rett og galt.
