En liten hilsen fra kona – Kjære, kan du hente meg på jobb? – ringte Jenny til mannen sin, i håp om å slippe en slitsom førti minutters busstur etter en lang arbeidsdag. – Jeg er opptatt, – svarte Arne kort. I bakgrunnen hørtes lyden av TV-en, så Jenny visste at han satt hjemme. Hun kjente tårene presse på, for ekteskapet hang i en tynn tråd. For bare et halvt år siden hadde han båret henne på hendene – hva hadde forandret seg på så kort tid? Jenny ante ikke. Hun hadde alltid passet på figuren, trent mye på treningssenter, og lagde fantastisk mat – ikke for ingenting jobbet hun på en populær restaurant. Hun hadde aldri krevd penger, aldri hystet opp styr, og hadde alltid gjort sitt beste for å glede mannen… – Du skjemmer han bort for mye, – pleide moren å si når hun hørte Jennys frustrasjon. – Du kan ikke bare gi etter for alt. – Jeg bare elsker ham, smilte Jenny hjelpeløst. – Og han elsker jo meg… ****************************** – Han er lei av meg, – hvisket Jenny for seg selv mens hun sjekket nettleserhistorikken på datamaskinen. Det viste seg at Arne tilbrakte all fritid på datingsider og chattet med flere damer samtidig. – Hvorfor kunne han ikke bare snakke med meg om det? Jeg hadde forstått og sluppet ham fri. Hvorfor pine seg selv og meg uten kjærlighet? Så var det klart: Det ble skilsmisse. Hun var sterk, hun skulle klare seg. Men slippe ham lett? Nei, han fortjente en liten hevn… Samme kveld registrerte Jenny seg på samme datingside Arne brukte, fant profilen hans, og skrev til ham. Bildet hun brukte fant hun på nettet og photoshoppet litt på. Hun var sikker på at Arne ville bite på kroken. Og det gjorde han. De chattet ivrig. Arne skrøt av hvor fantastisk han var, at han verken var gift eller bundet, og var klar for seriøse forhold og barn. Jenny lo for seg selv av alt han pyntet på sannheten – hun visste jo hvor vanskelig han kunne være å leve med. – Skal vi møtes? – skrev Jenny, og ventet spent på svaret. – Gjerne! svarte Arne raskt. – Men søsteren min bor hos meg nå, hun leser til eksamen. Kanskje vi kan møtes et annet sted? Så kan vi kanskje fortsette kvelden på hotell. – Jasså? – lo Jenny stille for seg selv. – Hvordan kan du være så sikker på at ei jente blir med deg rett på hotell? Noen ville jo blitt fornærmet! Men, det passer meg. – Eller så kan vi møtes hjemme hos meg? Jeg har en enebolig utenfor byen, bor alene. Ingen kan forstyrre oss… Men lurer på om han tørr? – Kjempeidé! – Arne virket fornøyd, mest fordi han slapp å bruke penger. – Skriv adresse og tidspunkt, så kommer jeg som en vind. – Vei **** 25, klokka ti i kveld. Passer det? – Selvfølgelig! Gleder meg. Ved nitiden later Arne som han haster avgårde på jobb. Finner ikke bilnøklene, og spør motvillig kona. – De lå vel på kommoden? – Jenny møtte ham ærlig i blikket, mens hun kjente nøklene mellom fingrene i lomma. – Kanskje katten har bært dem vekk? – Får vel ta taxi. Ikke vent på meg, gå og legg deg. Jenny hadde ingen planer om å vente. Hvorfor skulle hun det? Hun brukte heller kvelden på å pakke. Heldigvis hadde hun egen leilighet etter bestemor. Det eneste hun etterlot seg var skilsmissepapirene, midt på stuebordet. Arne kom hjem neste morgen, fly forbanna. Ikke bare hadde han brukt over en time på å komme seg dit, men dama med modellbildet fantes ikke på adressen. Adressen var ekte, huset også, men der åpnet en dame på over tre ganger hans egen størrelse – kun iført en nesten gjennomsiktig morgenkåpe. Den synen kunne han gitt alt for å slippe! Han måtte til og med kjempe for å slippe unna henne og ringte taxi samme natten. Det ble en lang ventetid, og han rakk å fryse ordentlig i dressjakka. Sjåføren kjørte i tillegg feil vei halvparten av reisen, og natten forløp på verst tenkelig vis. Først da han kom hjem og så papirene på bordet, skjønte han hvem som stod bak. Og ved papirene var det skrevet med leppestift: Denne søte hevnen…

Hei fra kona

Kjære, kan du hente meg fra jobb? Ingrid ringte mannen sin i håp om at hun slapp å sitte og riste i bussen gjennom hele Oslo på vei hjem etter en lang arbeidsdag.

Jeg er opptatt, svarte Martin kort. Man hørte TV-en dure i bakgrunnen, så Ingrid skjønte godt at han satt hjemme og så på fotball.

Ingrid ble såret, med tårer i øyekroken. Ekteskapet knaket i sammenføyningene, og bare for et halvt år siden kunne ikke Martin gjøre nok for henne. Hva hadde skjedd på så kort tid? Ingrid ante ikke.

Hun passet på figuren med ivrig innsats på treningssenteret. Lagde nydelig mat ikke uten grunn, siden hun jobbet som kokk på Oslos mest populære restaurant. Hun maste aldri om penger, lagde aldri drama, og sa ja til det meste han foreslo

Du gjør det for lett for ham, sa moren og ristet på hodet da Ingrid klaget i telefonen. Du kan ikke alltid dille med mannen din.

Men jeg elsker ham jo, smilte Ingrid hjelpeløst. Og jeg trodde han elsket meg også

******************************

Han er visst lei av meg, sukket Ingrid, mens hun bladde gjennom Martins nettleserhistorikk. Der så hun at han brukte all sin ledige tid på Tinder og flørtet med flere damer på en gang. Hvorfor kunne han ikke bare sagt det rett ut? Jeg hadde skjønt det og latt ham gå. Hvorfor pine både seg selv og meg på denne måten?

Nei vel, da blir det skilsmisse. Ingrid var sterk, hun skulle nok klare seg. Men slippe ham billig, det skulle han ikke få! Litt hevn måtte han bare tåle

Samme kveld laget Ingrid seg en profil på den samme datingsiden Martin brukte. Hun fant ham, lånte et bilde fra nettet, fikset det litt i Photoshop og visste at Martin kom til å bite på. Og joda, han bet.

Det tok ikke lang tid heller, så var meldingsutvekslingen i full gang. Martin påsto at han var singel, klar for et seriøst forhold og, selvfølgelig, barn. Han skrøt av sitt enestående vesen til hun holdt på å le seg skakk. Om noen kjenner til hans særheter, så er det Ingrid.

Skal vi møtes? skrev Ingrid med hjertebank og ventet.

Ja, gjerne! svarte han raskt. Men jeg har søstra mi boende hos meg for tida, hun leser til eksamen. Så hva med å møtes et annet sted og fortsette kvelden på hotell?

Fy søren, mumlet Ingrid høyt, så sikker du er på at alle damer bare hopper til sengs med deg på første date! Har du sett deg sjøl i speilet i det siste, eller? Men dette spiller jo rett i min favør.

Vi kan møtes hos meg? Jeg har et hus i Bærum, bor alene. Ingen forstyrrer oss Og hun lurte litt på om han ville si ja.

Fantastisk idé! sa Martin, nesten litt for ivrig. Sikkert fordi han slapp å bruke penger på hotell. Send meg adressen og tid, så kommer jeg med en gang.

Bjørkestubben 25, klokken ti på kvelden. Passer det?

Klart det! Gleder meg.

Rundt halv ni spilte Martin plutselig at jobben ringte og trengte ham akutt. Han fant ikke bilnøklene og spurte småirritert om Ingrid hadde sett dem.

De lå vel på kommoden sist jeg så dem, svarte Ingrid med uskyldig mine, mens hun klemte fast nøkkelknippet i jakkelomma. Kanskje katten vår har lekt med dem?

Jaja, får vel ta en taxi da. Ikke vent på meg, bare legg deg tidlig.

Det var forsåvidt ikke aktuelt for Ingrid å vente opp. Hvorfor skulle hun det? Hun brukte heller kvelden på å pakke sakene sine. Heldigvis hadde hun arvet en fin leilighet av mormor. Det eneste hun etterlot seg var en ferdigutfylt skilsmissesøknad, lagt helt synlig midt på kjøkkenbordet.

Martin kom ikke hjem før neste morgen, rasende sint. Ikke bare hadde han sittet over en time i taxi til utkantstrøket, men den såkalte Angelina fra Tinder var ikke å se.

Adressen stemte, huset fantes men der bodde det nok ikke en slank modelltype fra profilbildet. Døra ble åpnet av en voksen dame tre ganger større enn Martin selv i en knapt gjennomsiktig badekåpe. Han skulle glatt gitt fra seg hele kontoen på Vipps for å sleppe det synet.

Han kom seg så vidt unna denne gærne dama! Måtte ringe taxi på nytt og frøs halvt i hjel i dressjakka si mens han ventet, fordi taxien selvfølgelig først kjørte ham feil vei gjennom Asker. For en festlig natt, altså.

Først da han stakk nøkkelen i leilighetsdøra, oppdaget papiret på kjøkkenbordet med overskriften Søknad om skilsmisse. Og med rød leppestift ved siden av sto det:

Søt hevn…