Dette er ikke åpent for diskusjon – Nina skal bo hos oss, dette er ikke åpent for diskusjon, sa Zakhar og la bort skjeen. Han hadde ikke engang rørt middagen, tydelig innstilt på en alvorlig samtale. – Rommet er klart, vi ble akkurat ferdige med oppussingen. Så om et par uker flytter datteren min inn hos oss. – Har du glemt noe? – spurte Kine, etter å ha telt til ti inni seg. – For eksempel det at vi har gjort klart rommet til vårt FREMIDTIGE FELLES barn? Eller kanskje du har oversett det faktum at Nina har en mor hun burde bo hos? – Jeg husker vi tenkte på barn, – nikket Zakhar mutt. Han hadde håpet at kona skulle gi seg uten protester, og at videre diskusjon var unødvendig. – Men vi kan utsette det noen år. Du har jo studier å fullføre – det blir ikke tid til barn nå. Dessuten vil ikke Nina ha søsken. Og angående mora hennes… – Zakhar smilte skjevt, – jeg tar fra henne foreldreretten. Det er rett og slett farlig for jenta å bo under samme tak som den kvinnen! – Jenta? – Kine løftet øyenbrynene overrasket. – Er hun ikke tolv? Ganske voksen, altså. Og hva er faren? At din datter ikke får gå ut etter ti om kvelden? Eller at hun må gjøre lekser under trussel om at mobilen eller nettet blir tatt fra henne? Din eks er et levende helgen – hun har jo ikke engang brukt beltet! – Du vet ikke alt, – svarte Zakhar mellom tennene. – Nina har flere ganger vist meg blåmerker, og latt meg lese meldinger fulle av krenkelser og trusler! Jeg nekter å la datteren min få livet sitt ødelagt! – Og det gjør du nettopp nå – ved å la henne styre alt. Kine reiste seg rolig fra bordet og lot suppen stå urørt. Appetitten var borte, og synet av den misfornøyde ektemannen ga henne hodepine. Folk hadde advart henne – ikke stress med ekteskapet! Lev sammen noen år først, test følelsene… Men hun trodde hun visste best. Ville ligge foran venninnene… Hvorfor var folk skeptiske til en hastig bryllup? Enkelt – Zakhar var på sitt andre ekteskap, femten år eldre enn henne, og han hadde en tenåringsdatter han forgudet. Tre grunner som hver for seg ikke var så ille, men sammen… nærmest katastrofe. Egentlig var ikke de to første årsakene så problematiske for Kine. Hun likte at mannen hennes var eldre og hadde livserfaring. Hun visste fra første hånd at ekskona, Anne, ikke hadde noen klager etter skilsmissen, som var gjensidig. Men det tredje punktet… Nina. Skremmende bortskjemt og ulydig, alltid hos bestemor fordi foreldrene jobbet hardt for å gi henne et godt liv. Skilsmissen brydde henne ikke – pappa skulle aldri forlate henne, selv om han giftet seg på nytt. Men mammas nye ekteskap… Der var ikke Nina klar. Nå hadde stefar virkelig tatt grep om oppdragelsen, og mamma, som med ny jobb var mer hjemme, støttet ham fullt ut. Innetider, lekser, privatlærere fordi Nina hang etter i de fleste fag… Jenta var rasende – hun var vant til å tilbringe timevis foran TV eller PC. Så sint ble hun at hun begynte å dikte opp ting, bare for å irritere faren. Ja, Nina ville bo med faren, vel vitende om at hans jobb betydde at hun kunne være mest alene hjemme. Kine talte hun ikke med, og hadde ikke tenkt til å høre på den unge stemoren. Så for “et fritt liv” var hun villig til det meste. ********************** – Nina kommer i dag. Gjør klart rommet hennes og vær så snill, ikke stress henne, hun har gått gjennom mye, – Zakhar informerte Kine mens han valgte slips til den nye dressen. – Hadde jeg visst at Anne ville la mannen sin gå løs på jenta… Men det er for sent å gjøre noe nå. – Så du har ikke ombestemt deg? Du vil virkelig hente dattera og la henne bo her? – Kine hadde håpet til siste slutt at det skulle ordne seg. – Hvem skal ta vare på henne? Du er jo ikke hjemme før åtte på kvelden. – Du kan passe henne, – svarte Zakhar og trakk på skuldrene. – Hun er ikke tre år, hun klarer seg selv. – Jeg har eksamen snart, du har jo selv sagt jeg må fokusere på studiene, – sa Kine snurt. – Da får Nina holde seg i ro så hun ikke forstyrrer meg. Jeg håper hun kan vaske opp og gulv, for de neste to ukene er det hennes faste oppgave. – Hun er ingen vaskehjelp… – Like lite som jeg, – avbrøt Kine irritert. – Men skal hun bo her, må hun bidra. Du bør diskutere husreglene med henne. ************************ – Pappa, lar du henne mobbe meg? Jeg får ikke engang gå ut med venninner, din lille frue gir meg alt husarbeidet, mens hun koser seg foran TV! Kine, som tilfeldigvis overhørte samtalen, lo for seg selv. Ja, lykke til med å få henne til å gjøre noe! Da snur heller himmelen opp ned! – Jeg skal snakke med Kine, lover jeg. Men du må også prøve å komme overens med henne, Nina. Jeg skjønner det er tøft, men jeg kan ikke følge med på alt. Prøv å finne tonen med Kine, og vis henne at du er ei grei jente. – Ok, jeg skal prøve, – svarte Nina motvillig, skjønte hun ikke kom noen vei nå. – Forresten, er det sant at du har kjøpt bil til henne? – Ja, hvorfor? – Bare, ingenting! Men pengene sa du at du ikke hadde, så du kunne ikke sende meg på ferie til utlandet! Jeg drømte jo om det! – Du kan ikke reise alene, du er tolv år og jeg jobber. Vi kan dra sammen som familie til sommeren. – Jeg vil ikke med hele familien! Du elsker meg ikke, gjør du vel? – Nina snufset tydelig. – Hvorfor tok du meg fra mamma? Din frue synes bare jeg er til bry, og du har aldri tid… Kine gadd ikke høre mer. Hun skjønte at Nina alltid fikk det som hun ville. Og det gjelder nok ikke bare ferieturer. Den smarte jenta ville kvitte seg med nok en konkurrent om pappas penger. Og det så ut til at hun lykkes. Kine hadde fått nok av klager fra mannen, og bestemte seg: en krangel til, og det blir skilsmisse. Og til slutt skulle hun ødelegge seiersgleden for jenta, ved å si at selv etter skilsmissen skulle Zakhar betale bidrag. Til deres felles barn. ********************** Kine fikk rett – kvelden startet med klager. Hun hørte rolig på, og sa så at hun ville skilles. – Jeg vil ha ro i livet mitt, og ikke høre masse dritt om meg selv. Og ja, jeg advarte deg om at å alltid gå din datters ærend er en dårlig idé, – og da hun så Ninas triumferende smil, sørget Kine for å ta henne ned på jorda. – Ikke vær så fornøyd – hvem vet hvordan livet ditt blir videre. For eksempel kan jeg gi faren din et ultimatum: Hvis han vil treffe vårt barn, – Kine strøk seg over magen, – må han sende deg tilbake til mora di. Eller noe sånt. Mens Nina lette etter ord for å uttrykke sin irritasjon og Zakhar forsøkte å fatte situasjonen, tok Kine kofferten og dro. Egentlig var hun ikke gravid, hun ville bare gjøre jenta nervøs. Og lære mannen en lekse om barn og psykologi…

Ingrid skal bo hos oss, det er ikke til diskusjon, sa Henrik og la fra seg skjeen. Han hadde knapt rørt middagen, tydeligvis forberedt på et tungt samtale. Vi har jo et rom, pusset opp og klart, så om to uker flytter datteren min inn.

Har du glemt noe? spurte Karianne stille etter å ha telt til ti inni seg. For eksempel at rommet skulle være til vårt felles, framtidige barn? Dessuten har jo Ingrid en mor hun skal bo hos.

Jeg har ikke glemt at vi har snakket om barn, sa Henrik mørkt. Han håpet at kona bare skulle godta avgjørelsen uten mer diskusjon. Men det får vi utsette et par år. Du må jo bli ferdig med studiene dine først, og Ingrid har gjort klart at hun ikke vil ha søsken. Når det gjelder moren hennes… Henrik smilte bittert. Jeg tar fra henne foreldreretten. Jenta kan ikke bo sammen med den kvinnen, det er rett og slett farlig!

Jenta? Karianne hevet øyenbrynene. Ingrid er tolv, ikke en liten unge lenger. Dessuten, hva er farlig? At moren nekter henne å være ute etter kl. 22? Eller at hun må gjøre leksene sine, eller mister telefon og nett om hun lar være? Moren din eks er jo tilnærmet en helgen, så lenge hun ikke har grepet til belte!

Du aner ikke, Henrik bet tennene sammen. Ingrid har vist meg blåmerker og meldinger med trusler og nedsettende ord. Jeg nekter å la datteren min bli ødelagt.

Det er nettopp det du gjør nå, bemerket Karianne stille.

Hun reiste seg sakte fra bordet, suppen var knapt rørt. Appetitten var borte, og hun kjente hodepinen vokse ved synet av den misfornøyde mannen. Hvor ofte hadde folk sagt ikke stress med ekteskapet! Prøv et par år sammen først, uten papirer, test kjærligheten… Men hun skulle selvfølgelig være smartest! Hun visste best, og ville så gjerne være først blant venninnene…

Alle advarte om hastverket med bryllupet. Henrik annet ekteskap, femten år eldre enn henne, og en godt voksen datter han var villig til å gjøre alt for. Tre grunner, hver for seg små, men sammen nesten katastrofe.

De første to var egentlig ikke et problem. Karianne likte at mannen var eldre og hadde livserfaring. Og hun visste selv at skilsmissen med Anne, Henriks ekskone, hadde vært helt grei.

Men den tredje grunnen… Ingrid. Fullstendig bortskjemt og egenrådig, hun hadde vokst opp hos bestemor, mens foreldrene slet seg ut for å sikre hennes framtid. Skilsmissen brydde henne knapt, bare vissheten om at pappa aldri ville svikte, selv med ny kone. Men mammas nye ekteskap… det taklet hun ikke.

Nå var det ikke bare en streng stefar, men også en mor som var mer til stede og backet opp mannen. Kveldskontroll, lekser, ekstraundervisning Ingrid slet med de fleste fagene. All friheten timer foran TV eller PC forsvant. Hun begynte å dikte opp historier og klage til faren.

Ja, Ingrid ville bo hos far. Hun visste at han jobbet mye, så hun kunne stort sett ordne seg selv. Karianne betydde ingenting, ste-mor skulle hun ikke lyde, hun var bare ni år eldre enn henne.

Alt for å få fritt liv.

************************

Ingrid kommer i dag. Gjør klart rommet hennes og vær snill med henne, hun har vært gjennom nok, sa Henrik da han knopte slipset til den nye dressen. Hadde jeg visst at Anne ville la mannen sin gå så hardt til verks mot datteren… Men det er for sent nå. Tiden kan ikke skrus tilbake.

Så du har bestemt deg? Du mener alvor med å ta henne hit? Karianne hadde håpet innerst inne at planen skulle mislykkes. Hvem skal egentlig passe på henne? Du er jo tidligst hjemme klokken åtte.

Du får passe på, svarte Henrik og trakk på skuldrene. Hun er ikke tre år, hun klarer seg selv.

Jeg har snart eksamen, du har til og med sagt jeg må prioritere studiene, sa Karianne, fornøyd med å gi et stikk tilbake. Hun får oppføre seg stille og ikke forstyrre meg. Håper hun kan vaske opp og gulvet, for i de neste to ukene er det hennes ærefulle oppgave.

Hun er ikke vaskehjelpen…

Ikke jeg heller, avbrøt Karianne før han fikk sagt mer. Skal hun bo her, må hun bidra. Det burde du faktisk ta opp med henne, så reglene er klare.

************************

Pappa, du lar henne mobbe meg? Jeg får ikke engang henge med vennene mine, konen din har dumpet alt husarbeid på meg, mens hun selv smiler og ser på TV.

Karianne, som tilfeldigvis overhørte samtalen, lo tørt for seg selv. Joda, hun skal få Ingrid til å gjøre noe som helst eventuelt bytter himmel og jord plass først!

Jeg skal snakke med Karianne, lover jeg. Men du må prøve å være grei mot henne også. Ingrid, jeg vet det er krevende, men jeg kan ikke passe deg hele tiden. Prøv å vise Karianne at du er en hyggelig jente.

Greit, jeg får prøve, sa Ingrid surt, vel vitende om at faren ikke kom til å gi seg. Forresten, er det sant at du kjøpte bil til Karianne?

Ja, hva så?

Ingenting… Men du sa du ikke hadde råd til å sende meg til ferie utenlands! Jeg har jo drømt om det!

Du kan ikke reise alene, du er tolv. Til sommeren drar vi sammen hele familien.

Jeg vil ikke med hele familien! Du er ikke glad i meg, du! Ingrid hikstet. Hvorfor tok du meg fra mamma? Jeg bare er i veien for kona di, og du har aldri tid…

Karianne nektet å høre mer. Hun skjønte hvor dette bar. Ingrid kom til å få sin vilje, ikke bare om ferien, men i alt. Hun hadde skjønt hvordan hun skulle manipulere seg til å komme seg foran i køen til pappas penger. Og det kom til å fungere.

Karianne hadde fått nok av å høre Henrik forsvare bortskjemtheten, og hun bestemte seg. En krangel til, så blir det skilsmisse. Og hun skulle forsure seieren til jenta ved å si at Henrik fortsatt måtte betale penger hver måned som bidrag.

************************

Og ja, Karianne fikk rett. Kvelden ble full av beskyldninger. Hun lyttet rolig, og sa til slutt: Jeg søker om skilsmisse. Jeg vil leve i fred, ikke høre mer vrøvl. Jeg advarte deg: å la datteren bestemme alt er feil.

Hun la merke til Ingrids triumferende smil, og sørget for å jorde henne. Ikke gled deg for mye. Hvem vet hvordan livet ditt blir. Jeg kan gi pappa et ultimatum vil han treffe barnet vårt, hun strøk seg over magen, må han sende deg tilbake til din mor. Eller noe sånt.

Mens Ingrid lette etter ordene og Henrik prøvde å fatte alvoret, tok Karianne med seg den ferdigpakkede kofferten og gikk ut av leiligheten. Hun var ikke gravid hun ville bare gi den irriterende jenta noen nerver. Og gi mannen en lærepenge han hadde null peiling på barnepsykologi.

Rate article
Intigue Life
Dette er ikke åpent for diskusjon – Nina skal bo hos oss, dette er ikke åpent for diskusjon, sa Zakhar og la bort skjeen. Han hadde ikke engang rørt middagen, tydelig innstilt på en alvorlig samtale. – Rommet er klart, vi ble akkurat ferdige med oppussingen. Så om et par uker flytter datteren min inn hos oss. – Har du glemt noe? – spurte Kine, etter å ha telt til ti inni seg. – For eksempel det at vi har gjort klart rommet til vårt FREMIDTIGE FELLES barn? Eller kanskje du har oversett det faktum at Nina har en mor hun burde bo hos? – Jeg husker vi tenkte på barn, – nikket Zakhar mutt. Han hadde håpet at kona skulle gi seg uten protester, og at videre diskusjon var unødvendig. – Men vi kan utsette det noen år. Du har jo studier å fullføre – det blir ikke tid til barn nå. Dessuten vil ikke Nina ha søsken. Og angående mora hennes… – Zakhar smilte skjevt, – jeg tar fra henne foreldreretten. Det er rett og slett farlig for jenta å bo under samme tak som den kvinnen! – Jenta? – Kine løftet øyenbrynene overrasket. – Er hun ikke tolv? Ganske voksen, altså. Og hva er faren? At din datter ikke får gå ut etter ti om kvelden? Eller at hun må gjøre lekser under trussel om at mobilen eller nettet blir tatt fra henne? Din eks er et levende helgen – hun har jo ikke engang brukt beltet! – Du vet ikke alt, – svarte Zakhar mellom tennene. – Nina har flere ganger vist meg blåmerker, og latt meg lese meldinger fulle av krenkelser og trusler! Jeg nekter å la datteren min få livet sitt ødelagt! – Og det gjør du nettopp nå – ved å la henne styre alt. Kine reiste seg rolig fra bordet og lot suppen stå urørt. Appetitten var borte, og synet av den misfornøyde ektemannen ga henne hodepine. Folk hadde advart henne – ikke stress med ekteskapet! Lev sammen noen år først, test følelsene… Men hun trodde hun visste best. Ville ligge foran venninnene… Hvorfor var folk skeptiske til en hastig bryllup? Enkelt – Zakhar var på sitt andre ekteskap, femten år eldre enn henne, og han hadde en tenåringsdatter han forgudet. Tre grunner som hver for seg ikke var så ille, men sammen… nærmest katastrofe. Egentlig var ikke de to første årsakene så problematiske for Kine. Hun likte at mannen hennes var eldre og hadde livserfaring. Hun visste fra første hånd at ekskona, Anne, ikke hadde noen klager etter skilsmissen, som var gjensidig. Men det tredje punktet… Nina. Skremmende bortskjemt og ulydig, alltid hos bestemor fordi foreldrene jobbet hardt for å gi henne et godt liv. Skilsmissen brydde henne ikke – pappa skulle aldri forlate henne, selv om han giftet seg på nytt. Men mammas nye ekteskap… Der var ikke Nina klar. Nå hadde stefar virkelig tatt grep om oppdragelsen, og mamma, som med ny jobb var mer hjemme, støttet ham fullt ut. Innetider, lekser, privatlærere fordi Nina hang etter i de fleste fag… Jenta var rasende – hun var vant til å tilbringe timevis foran TV eller PC. Så sint ble hun at hun begynte å dikte opp ting, bare for å irritere faren. Ja, Nina ville bo med faren, vel vitende om at hans jobb betydde at hun kunne være mest alene hjemme. Kine talte hun ikke med, og hadde ikke tenkt til å høre på den unge stemoren. Så for “et fritt liv” var hun villig til det meste. ********************** – Nina kommer i dag. Gjør klart rommet hennes og vær så snill, ikke stress henne, hun har gått gjennom mye, – Zakhar informerte Kine mens han valgte slips til den nye dressen. – Hadde jeg visst at Anne ville la mannen sin gå løs på jenta… Men det er for sent å gjøre noe nå. – Så du har ikke ombestemt deg? Du vil virkelig hente dattera og la henne bo her? – Kine hadde håpet til siste slutt at det skulle ordne seg. – Hvem skal ta vare på henne? Du er jo ikke hjemme før åtte på kvelden. – Du kan passe henne, – svarte Zakhar og trakk på skuldrene. – Hun er ikke tre år, hun klarer seg selv. – Jeg har eksamen snart, du har jo selv sagt jeg må fokusere på studiene, – sa Kine snurt. – Da får Nina holde seg i ro så hun ikke forstyrrer meg. Jeg håper hun kan vaske opp og gulv, for de neste to ukene er det hennes faste oppgave. – Hun er ingen vaskehjelp… – Like lite som jeg, – avbrøt Kine irritert. – Men skal hun bo her, må hun bidra. Du bør diskutere husreglene med henne. ************************ – Pappa, lar du henne mobbe meg? Jeg får ikke engang gå ut med venninner, din lille frue gir meg alt husarbeidet, mens hun koser seg foran TV! Kine, som tilfeldigvis overhørte samtalen, lo for seg selv. Ja, lykke til med å få henne til å gjøre noe! Da snur heller himmelen opp ned! – Jeg skal snakke med Kine, lover jeg. Men du må også prøve å komme overens med henne, Nina. Jeg skjønner det er tøft, men jeg kan ikke følge med på alt. Prøv å finne tonen med Kine, og vis henne at du er ei grei jente. – Ok, jeg skal prøve, – svarte Nina motvillig, skjønte hun ikke kom noen vei nå. – Forresten, er det sant at du har kjøpt bil til henne? – Ja, hvorfor? – Bare, ingenting! Men pengene sa du at du ikke hadde, så du kunne ikke sende meg på ferie til utlandet! Jeg drømte jo om det! – Du kan ikke reise alene, du er tolv år og jeg jobber. Vi kan dra sammen som familie til sommeren. – Jeg vil ikke med hele familien! Du elsker meg ikke, gjør du vel? – Nina snufset tydelig. – Hvorfor tok du meg fra mamma? Din frue synes bare jeg er til bry, og du har aldri tid… Kine gadd ikke høre mer. Hun skjønte at Nina alltid fikk det som hun ville. Og det gjelder nok ikke bare ferieturer. Den smarte jenta ville kvitte seg med nok en konkurrent om pappas penger. Og det så ut til at hun lykkes. Kine hadde fått nok av klager fra mannen, og bestemte seg: en krangel til, og det blir skilsmisse. Og til slutt skulle hun ødelegge seiersgleden for jenta, ved å si at selv etter skilsmissen skulle Zakhar betale bidrag. Til deres felles barn. ********************** Kine fikk rett – kvelden startet med klager. Hun hørte rolig på, og sa så at hun ville skilles. – Jeg vil ha ro i livet mitt, og ikke høre masse dritt om meg selv. Og ja, jeg advarte deg om at å alltid gå din datters ærend er en dårlig idé, – og da hun så Ninas triumferende smil, sørget Kine for å ta henne ned på jorda. – Ikke vær så fornøyd – hvem vet hvordan livet ditt blir videre. For eksempel kan jeg gi faren din et ultimatum: Hvis han vil treffe vårt barn, – Kine strøk seg over magen, – må han sende deg tilbake til mora di. Eller noe sånt. Mens Nina lette etter ord for å uttrykke sin irritasjon og Zakhar forsøkte å fatte situasjonen, tok Kine kofferten og dro. Egentlig var hun ikke gravid, hun ville bare gjøre jenta nervøs. Og lære mannen en lekse om barn og psykologi…