Du vet, Synnøve løp ut på flytårnet og ropte så høyt at hele flyet hørte: Eirik! Jeg skal elske deg for alltid! Jeg kommer tilbake, du får se! Så satte hun seg ned igjen, krøp sammen i setet og begynte å gråte bittert. Ved siden av henne satt mannen hennes, Bjørn, med blikket festet på vinduet, helt stille. Hva han tenkte på, får bare Gud vite, men en ting er sikkert han vil aldri klandre Synnøve for noe som helst, ikke en eneste bit. På fanget hans satt deres to år gamle datter, lille Maja, som ikke helt forsto hvorfor mamma hulker så høyt mens pappa bare sitter der og ser på.
Flyet satte kurs mot Stockholm. I kabinen var hele slekten til Synnøve og Bjørn samlet de skulle alle fly til sitt nye hjem i Norden, for alltid.
Synnøve hadde i Oslo en stor forelskelse som het Eirik. De studerte sammen på universitetet, og hun var sikker på at han en dag skulle bli mannen hun giftet seg med. Kjærligheten deres vokste sterkere og varmere for hver dag.
Men så skjedde alt på et blunk. Mors til Synnøve kunngjorde at familien skulle flytte til Sverige. Vi har funnet en god ektemann til deg fra vår krets, sa hun bestemt. Synnøve lo av den plutselige nyheten, men snart kom forloverne med den nye gommen. Da hun så Bjørn, sprang hun i smyg fra sine egne tanker. Gommen falt henne ikke i det hele tatt, men resten av familien hadde allerede bestemt seg de ville ha et bryllup, en perfekt match!
Moren, som så hvordan datteren sto, prøvde å overtale henne: Synnøve, vi må dra! Når du er i Sverige, kan du leve livet med hvem du vil. Se på Bjørn han er rolig, smart, en god fyr. Du likte ham jo allerede. Bare vent, ting ordner seg, og kjærligheten vil finne sin vei.
Synnøve fortalte alt dette til Eirik. Du kan ikke gå imot familien, sier han med et skuldertrekk. Jeg er også i en vanskelig situasjon. La det bare skje. Synnøve så på ham som en svak mann, som om han ga opp uten å prøve.
I desperasjon giftet hun seg med Bjørn. Det ble tårer, avskjeder og krangling om oppvasken, men Bjørn var alltid tålmodig med sin kone. Han forsto at Synnøves følelser for Eirik ikke bare forsvinner ved et knip, så han tok på seg oppgaven å vinne henne på ny.
Da lille Maja kom til verden, kastet Synnøve seg helt inn i morsrollen. Det ble hennes midlertidige redning, men hun tenkte fortsatt på Eirik.
Til slutt ordnet slektningene alt papirarbeidet for flyttingen til Sverige. Alle eiendelene ble pakket. Eirik, i forkledning, møtte opp på flyplassen for å si farvel til Synnøve. Mens hun satt i flyet, så hun ham på avstand, vinkende med en bukett med margueritter. Hun sprang ut på flytårnet uten å tenke seg om. Eirik slapp den store blomsterbuketten, men blomstene falt fra himmelen og spredte seg over rullebanen i vinden.
Flyet tok av, og marguerittene blåste nedover landingsbanen. De landet i Stockholm, i den lille byen Nynäshamn, et nytt hjem med nye utfordringer. De måtte lære seg svensk, tilpasse seg de lange sommerkveldene, finne jobb og sette seg inn i en ny kultur.
Etter hvert flyttet også besteforeldrene deres videre til himmelen. Synnøve og Bjørn fikk to flere døtre Aurora og Karoline. Bjørn var alltid ved hennes side, som en beskyttende engel, og tok seg av husarbeidet med et smil.
De reiste rundt i Europa sammen, og på deres sølvbryllupsdag stod Synnøve i fullt selskap med barna og barnebarna, og erklærte sin evige kjærlighet til Bjørn. Bjørn svarte at han fortsatt ikke kunne tro på hvor lykkelig han var.
Moren til Synnøve hadde altså rett tåle og elske. Når bestevennen fra Oslo en dag kommer på besøk og spør: Har du glemt Eirik? svarer Synnøve forvirret: Eirik? Hvem er det?
