Pappa, er det greit om vi bor hos deg i et par måneder? spurte Einar usikkert.
Det er greit, svarte faren kort.
Einars foreldre hadde gått fra hverandre for omtrent ti år siden. Moren, Marit, hadde giftet seg på nytt etter to år, mens faren, Tor, hadde blitt igjen alene i en tre-roms leilighet i Oslo. Tor hadde et hardt vesen, nesten uutholdelig, så kvinner kom og gikk som skyer på himmelen. Men han forlot aldri sønnen. I tillegg til barnebidrag kjøpte han alt Einar trengte og deltok aktivt i oppdragelsen strengt, maskulint, uten kjærlige ord, men med farskjær omsorg.
Einar startet selvstendig tidlig. Etter 11. klasse fikk han en jobb og flyttet ut fra moren, inn i et rom på et studenthjem. Et par år senere giftet han seg med Åshild, han hadde kjent siden skolegang. De skulle kjøpe en leilighet i Bergen med boliglån og sparte på forskuddet, da eieren av rommet de leide meddelte at han hadde satt det til salg. De måtte vente på handelen. Einar bestemte seg for å be Tor om å bo hos ham en stund, siden Tor allerede bodde alene. Et avslag fra Tor forvirret Einar, og han var i ferd med å avslutte samtalen da Tor fortsatte:
Du kan bo her, men kun i stille.
Takk, pustet Einar lettet ut.
Han visste at Tor var en ensom sjel, elsket ro, var sparsam med ord og følelser. Så kravet om stillhet overrasket ham ikke. Åshild, som var fem måneders gravid, forsto også og aksepterte reglene. Hun lengtet etter ro, men forsto ikke at Tor mente at kun de to skulle være stille han selv skulle også holde seg i stille.
Tor våknet klokken fem hver morgen, og med høye støvletrinn trillet han gjennom huset, fulgte sine ritualer: toalett, bad, kjøkken, kjøkken, toalett, bad, bad, kjøkken. I den morgentidens stillhet lød det kun skrap, skrap, skrap Plutselig et dunk. «Jævla meg!», brøt han. Så igjen skrap, skrap, skrap. Drit fra andre som fortsatt sov, bekymret ham knapt. Han var i sitt eget hus. Om du ikke liker, må du gå, tenkte han, og kalte ingen.
Utover den bråkete morgenen prøvde Tor å kontrollere alt Einar og Åshild gjorde. Ingen TV etter ni, han kunne ikke tåle lyden. Ikke steke mat lukt var forstyrrende. Spar på lys og vann han var ikke rik.
Slik fortsatte det en uke, inntil Åshild ble innlagt på sykehuset. To dager senere kom Tor med en pose frukt.
Barnet trenger vitaminer, sa han med en streng mine.
Takk, Tor, svarte Åshild.
Ja, nikket han. Jeg går. Følg legens råd.
Greit, smilte hun. Ha det.
Etter utskrivelsen fortsatte Tor å stå opp klokken fem, men forsøkte å skrape og bråke med mindre lyd. Han prøvde også å vise omsorg på sin egen måte: ropte med dyp stemme til frokost eller tok stille et klut og vasket gulvet selv, fordi hun trengte mer hvile.
Leiligheten ble kjøpt først etter tre måneder. Tor insisterte på å pusse opp den nye leiligheten før de flyttet inn. Åshild fødte mens oppussingen var i full gang, og hun og den lille Vilde måtte igjen flytte inn i Tor sitt hjem. Svigermor og svigerforeldre besøkte dem noen ganger etter utskrivelsen, men Tor lot som om han ikke likte gjestene. Han smilte bare når han så barnebarnet, og på det strenge ansiktet dukket et glimt av varme opp. Han lovte å beskytte henne mot verden, som han så som truende for sin lille jente.
Hver morgen tok han den lille Vilde, så Åshild kunne sove etter nattens søvnløse timer. Han lærte seg å skifte bleier. Da tiden kom for å flytte inn i sin egen leilighet, tørket Tor en eneste tår fra sine strenge mannøyne og sa med en hard stemme:
Dere er fortsatt unge, dere kan ikke bo alene med et lite barn. Bo her en stund til. Ikke lenge. Før Vilde gifter seg.
Einar og Åshild så på hverandre i forbauselse. Tor snudde seg og la til:
Dette er bare gammel sentimentalitet. Hva står dere og gjør? Ta med Vilde og pakk tingene. Dere rekker å flytte før himmelens konge blir lei.
Einar og Åshild trodde faren ville vente på at de skulle flytte, men i drømmen ble alt vendt på hodet. De måtte bare undre seg over den endrede, strenge, men nå mer omsorgsfulle faren. De bestemte seg for å bli. Det er vel godt å ha en bestefar.
Tor kysset barnebarnet mildt, ble lykkelig over at den mest kjære lille skapning hadde kommet inn i hans liv.
Den Strenge Svigerfaren
