Mamma, sønnen din er voksen! Akkurat dette sa jeg til svigermoren min, fordi hun igjen spurte sønnen sin hvilke underbukser han hadde på. Forresten, han fylte 30 år forrige uke. Hun styrer hvert skritt han tar og mener jeg ikke er verdt noe. Jeg er forbauset over hvor kontrollert livet hans er av henne, men nå har jeg fått nok. Det har gått så langt at mannen min kan slutte i jobben hvis moren misliker arbeidsplassen hans. Når han søker jobb, gir svigermor ham penger. Hun har god råd, men jeg har ikke lyst til å leve med en frisk og arbeidsfør mann på hennes regning. En dag skulle vi i bryllup. Mannen min kjøpte seg en ny dress til fornuftig pris, men svigermor ble rasende da hun så den – den var ikke et kjent merke. Hun ga ham penger og sendte ham ut for å kjøpe en dyrere. Nylig ga hun oss en leilighet, men den står i hennes navn. Det bryr meg ikke så mye, men hun innreder alt etter sin smak. Hvordan skal jeg føle meg hjemme der, når jeg ikke engang kan velge mitt eget toalettsete? På én side burde vi være takknemlige, men samtidig føles det som om hun med vilje viser hvor mye bedre hun er enn oss. Hun gjør alt for sønnen sin, og han sier henne ikke imot. For noen uker siden kom min egen mor på besøk fra bygda, og skulle bo hos oss. Da mannen min så henne, sa han: – La oss gi mamma en kopp te og ta taxi til tanta. Det viste seg at svigermor hadde bedt ham holde min mor unna meg, i frykt for dårlig innflytelse. Men det var meg hun kom for å besøke, og det er hos meg hun skal bo. Vet dere hva jeg gjorde? Jeg pakket sakene mine, og reiste sammen med mamma. Jeg angrer ikke, for endelig sluttet jeg å bøye meg for andre. Aldri bind deg til en mammadalt – det fører ikke til noe godt!

Du, jeg må bare fortelle deg om noe som skjedde med svigermoren min altså, jeg klarte endelig å si ifra: «Mamma, sønnen din er faktisk voksen nå!»

Jeg sa det, for hun spurte mannen min igjen! om hvilket undertøy han hadde på seg. Altså, kom igjen, gutten fylte tretti bare forrige uke. Hun styrer alt han gjør, tror tydeligvis at jeg ikke betyr noen ting.

Hun driver og blander seg inn i alt han gjør, og jeg har fått nok. Det har gått så langt at mannen min kunne sagt opp jobben om mora hans ikke liker arbeidsplassen hans. Når han er i jobbsøkerperioder, får han penger fra henne. Hun har jo bra råd, det er ikke det, men jeg vil ikke leve på hennes bekostning når jeg har en helt frisk og arbeidsfør mann.

For litt siden skulle vi i et bryllup, og mannen min kjøpte seg ny dress en helt fin dress til en fornuftig pris. Da svigermor så ham i den, ble hun rasende fordi det ikke var noe dyrt merke. Hun stakk til ham penger så han kunne kjøpe seg en ny, selvfølgelig mot min vilje.

Hun har faktisk gitt oss en leilighet også, men den står så klart i hennes navn. Det plager ikke meg sånn egentlig, men hun skal bestemme absolutt alt om hvordan vi innreder der. Til og med hvilket toalettsete vi skal ha hvordan skal jeg føle meg hjemme da?

På en måte burde vi kanskje være takknemlige, men ærlig talt føles det bare som om hun vil vise at hun bestemmer. Og mannen min, han liker det tydeligvis, for han sier aldri ett ord imot henne.

Så for et par uker siden kom mamma fra bygda for å besøke oss og hadde tenkt å bo hos oss et par netter. Da svigermor fikk vite det, overtalte hun mannen min til at vi skulle «gi henne en kopp te og så sende henne videre til tanta mi med drosje». Kan du skjønne det? Hun ville rett og slett isolere mammaen min fra meg, for hun mente hun hadde «dårlig innflytelse» på meg.

Men mamma kom for å besøke meg, ikke slekta. Så vet du hva jeg gjorde? Pakket sakene mine, dro og tok med meg mamma. Jeg angrer ikke et sekund. Jeg er ferdig med å bøye meg for svigermor.

Aldri, aldri fall for en mammas yndling det gir deg bare hodebry!