Kanskje vi kan finne på noe i helgen? Kanskje gå på kino? spør Synnøve mens hun setter seg ved siden av Mats på sofaen. De har den siste tiden sjelden hatt tid til hverandre, og hun ønsker å gjenopprette den nærheten de en gang hadde.
Beklager, jeg er opptatt. Jeg har allerede lovet mamma å hjelpe til med taket. Vinteren kommer, og det begynner å lekke igjen. Jeg må bruke hele helgen på å fikse det, svarer Mats uten å løfte blikket fra telefonen, mens han scroller i sosiale medier.
Synnøve nikker og prøver å skjule skuffelsen. En ubehagelig forutanelse gnager i henne, men hun skyver den vekk.
På fredag kveld ser hun Mats gå mot bilen for å kjøre til moren sin. Hun legger merke til at han har på seg nye bukser og den skjorten hun ga ham i bursdagen en dyr skjorte fra en god butikk.
Skal du virkelig klatre opp på taket med den skjorten? bemerker Synnøve og ser på klærne hans med undring. Den kan lett bli ødelagt av asfalt og smuss.
Jo, jeg tenker å skifte om der, svarer Mats raskt, unngår blikket hennes og tar nøklene fra bilen. Mamma har arbeidstøy på låda. Ikke bekymre deg for klærne.
Synnøve følger ham til døren, gir ham et kjærlig kyss den vanlige ritualen de har hatt i fem år. Mats omfavner henne kort, men hastig, som om han er ivrig etter å dra. Når døren lukker seg bak ham, støtter Synnøve seg mot den og lukker øynene. Noe har endret seg.
I soverommet faller hun på sengen med pannen på puten, mens duften av hans aftershave fortsatt henger i dynen. De siste to månedene har Mats oppført seg merkelig han har trukket seg tilbake, blitt kaldere, klemmer sjeldnere, og blir senere på jobb. Alt peker mot én ting: utroskap. En annen kvinne kan ha kommet inn i livet hans. Synnøve vil ikke tro på det, men lar ikke tanken gå.
Det er bare sludder, hvisker hun til puten for å overbevise seg selv. Han er bare sliten på jobben, høsten gjør ham dyster.
Bare i går morgen lovet han at han elsker henne, at hun er det beste som har skjedd i livet hans. De ordene har han sagt så ofte at de nesten ble en mantra. Folk endrer seg, forstår Synnøve, men ikke Mats, hennes Mats, som har delt fem år, planlagt barn og alderdom sammen. Hun avviser tanken på svik og later som om hun bare overreagerer.
Lørdag morgen drar Synnøve tidlig til butikken mens det fortsatt er lite folk. Hun fyller handlevognen med alt Mats liker: kjøtt til stek, friske grønnsaker til salat og en dyr laks de bare spiser ved fest. Hjemme lager hun i flere timer med stor kjærlighet. Suppen blir tykk og røykfylt, akkurat som hun husker bestemor Anne å lage. Kjøttkakene blir saftige hun har tilsatt litt fløte i kjøttdeigen, slik bestemor lærte henne. Alt pakkes i bokser og plastbeholdere.
Jeg tar med dette til moren, tenker hun. Mats sa at hun skal være hos en venn hele dagen, og han vil arbeide på taket til kvelden. Ingen tid til å lage mat der.
Synnøve laster alt i bilen, sjekker at ingenting søles, og kjører bort fra byen. Turen til morens hus tar omtrent førti minutter på motorveien, så litt mer på en humpete landevei. Kari Hansen bor i en liten landsby, i et gammelt, men koselig hus med stor tomt og hage. Når Synnøve ruller opp ved de grønne portene, er det første hun ser at Mats’ bil mangler i oppkjørselen.
Hun går ut av bilen, kaster et forsiktig blikk gjennom låven inn i hagen. Taket på huset er helt nytt metalltaket glinser i høstsolen, takrenner er nyinstallerte. Kari Hansen, i en gammel morgenkåpe, rusler rundt i grønnsakshagen mens hun nynner for seg selv.
Synnøve setter seg rolig tilbake i bilen og drar uten å hilse på moren eller levere den nylagede maten. En knyttneve av smerte og svik klemmer henne. Mats har løyet grovt. Hvorfor? Svaret er åpenbart, men hun vil ikke akseptere det, holder fast på den siste gnisten av håp.
Hele veien hjem prøver hun å finne en logisk forklaring. Kanskje han er ferdig med taket? Kanskje han har vært på innkjøp? Men det nye taket taler for seg selv det ble ikke byttet i går eller i forrige helg.
Søndag kveld kommer Mats hjem, sliten men fornøyd, med en svakt fremmed duft i luften. Skjorten er fortsatt ren, bare litt krøllete.
For en jobb, sier han fra dørkarmen mens han tar av seg skoene og unngår blikket hennes. Jeg ble ferdig først i kveld, hele taket er gjort på nytt, så skal det holde i tjue år. Mamma er fornøyd.
Bra jobbet, nikker Synnøve fra kjøkkenet, og merker hver detalj. Skal vi dra til moren din neste helg? Jeg vil bli bedre kjent med henne, har ikke sett henne på en stund. Jeg vil også se hvordan dere har gjort arbeidet.
Mats stopper opp et øyeblikk, rister på hodet og gir motvillig etter, mens han gnir nakken hans vanlige nervøse gest.
Ok, men hun er sikkert opptatt med syltetøy og pickles.
Det blir bare en kort tur, smiler Synnøve, selv om hun kjenner en forutanelse i magen.
Hele uken forbereder hun seg på samtalen, velger hvert ord med omhu. Mats oppfører seg som vanlig går på jobb, kommer hjem om kvelden og forteller om dagen, men unngår øyekontakt og vender seg bort i sengen.
Lørdagen er solrik og varm. De kjører til Kari Hansen i stillhet, Mats trommer nervøst med fingrene på rattet og justerer speilet av og på. Synnøve ser ut på de gule kornåkrerne og tenker på hvordan hun best skal starte samtalen, hvordan hun skal få ham til å snakke sant.
Ved middagsbordet jobber Kari med å sette fram salater, skjære brød og ta frem sylteagurkene fra kjelleren. Mats sitter anspent og spiser knapt, prikker bare med gaffelen.
Kari, begynner Synnøve. Hvordan er det nye taket? Mats sa dere byttet det forrige helg. Det måtte ha kostet en formue.
Et stille rom senker seg over bordet. Kari ser forvirret på sønnen, så på svigerdatteren, uten å forstå hva som foregår.
Hvilket tak? Vi byttet det i juni, da dere var på ferie. Jeg ringte deg om fargen på taksteinene…
Mamma, du blander deg, avbryter Mats, men stemmen hans vakler.
Å nei, jeg har jo blandet meg! Jeg trodde du snakket om det gamle taket, men du viste meg det nye i helgen… Jeg lagde bare en liten reparasjon i helgen…
Det er ikke nødvendig å dikte, avbryter Synnøve. Jeg har forstått det hele. Hun vender seg mot Mats, ser ham rett i øynene. Er du utro?
Mats mumler noe utydelig, senker blikket på tallerkenen, knytter og løsner knyttnevene under bordet. Synnøve reiser seg, beina nesten svikter, men hun holder seg oppreist.
Jeg hadde aldri forventet dette av deg. Vi har alltid vært åpne, eller trodde jeg. Hvis du har en annen, burde du ha sagt det. Jeg kunne ha skilt meg uten drama.
Synnøve, ro deg ned! roper Kari fra bordet, reiser seg opp. Hvem har du tråkket på! Alle menn gjør sånt. Du må tilgi ham, holde familien sammen. Det går over, tro meg.
Nei, svarer Synnøve bestemt, på vei mot døren. Jeg kan ikke tilgi sånn svik. Mats, bli her med mamma, jeg henter sakene dine om noen dager. Du trenger ikke komme tilbake.
Synnøve, vent! løper Mats etter henne, griper tak i håndleddet ved porten, snur seg. Tilgi meg! Det var bare en forbigående svikt, jeg visste ikke hva jeg gjorde! Det betyr ingenting, jeg elsker deg! Det var bare dumt!
Synnøve drar armen fri, tårene glinser, men hun lar seg ikke falle.
Du har løyet og sviktet. Jeg bryr meg ikke om det var en drøm, en retrograd planet eller noe annet. Du har såret meg, ødelagt familien, og jeg vil ikke tilgi. Lev med det.
Hun går mot busstoppet uten å se seg tilbake. Mats blir stående ved porten, nakken bøyd, mens Kari mumler om ungdom og lidenskap, at alt ordner seg.
Hjemme pakker Synnøve systematisk sammen Mats’ eiendeler klær, barberutstyr, den favorittkopp med SpiderMan fra deres første år sammen. Alt legges i kasser og sekker. Dagen etter leverer hun dem hos Kari. Kari prøver igjen å overtale henne, blir nesten tårevåt.
Tenk deg! La ham komme hjem, dere kan snakke rolig. Ikke gjør dette hastig! Dere har levd fem år sammen!
Beslutningen er tatt, svarer Synnøve mens hun laster den siste kassen. Jeg sender inn skilsmisse på mandag. Ingen av oss har noe mer å dele. Ikke ring meg.
Mats står i døråpningen i morens hus, forvirret og ynkelig i en krøllete Tshirt. Synnøve ser ham ikke, snur seg og forlater livet hans for godt.
Skilsmissen går raskt. De hadde ikke felles eiendom eller barn, så delingen er enkel. Leiligheten var Synnøve sin før ekteskapet, så det er ingenting å splitte. Mats protesterer kun om å få et møte via advokat, men hun nekter.
Tre måneder senere møter hun Olav, en felles bekjent, på en kafé nær jobben.
Har du hørt om Mats? spør han mens han rører i kaffen, tydelig på jakt etter sladder.
Nei, vil ikke høre, svarer Synnøve, men Olav fortsetter lavmælt: Du vet, hun kastet ham rett etter skilsmissen! Hun trengte en gift mann, noe med spenning og mysterium. En fri mann var kjedelig for henne. Nå bor han hos moren, har mistet jobben. En trist situasjon, ærlig talt
Synnøve trekker på skuldrene, drikker ferdig den grønne teen sin.
Det er ikke lenger mitt problem.
Hun betaler og går ut på den kjølige høstgaten. Solen kaster et kaldt lys over byen, og hun tenker på at livet går videre uten løgner, uten svik og uten Mats.
