Min kompis, 42 år gammel, har funnet seg en kone. Han sier hun er en fantastisk husmor og utrolig flink til å lage mat, og ellers bryr han seg ikke så mye.
Jeg har kjent Anders siden vi var små gutter. Vi vokste opp på samme tun, og selvfølgelig ble vi gode venner. Da vi ble tenåringer, samlet vi oss som en gjeng og dro inn til sentrum av byen. Der ruslet vi bare rundt eller satte oss på en benk. Vi tok ikke forholdet til jenter særlig alvorlig den gangen. Det var viktigere hva gutta syntesvi ville jo ikke tape ansikt foran kameratene våre.
Senere dro jeg i militæret, mens Anders klarte å sno seg unna på et vis. Etter militæret fikk jeg meg en jobb, og så giftet jeg meg. Sammen med kona levde jeg i ti år, og vi fikk to barn. Men så skjønte vi at vi egentlig var blitt fremmede for hverandre. Vi begynte å krangle, og innså at vi ikke lenger burde bo sammen. Det endte med skilsmisse etter hvert.
To år senere, nå som en fri mann, støtte jeg plutselig på Anders igjen. Det hadde skjedd mye med ham de tolv årene vi ikke hadde sett hverandre. Han hadde lagt på seg ganske bra.
Vi satte oss ned på en kafé og slo av en prat. Det viste seg at også Anders var skilt og nå var på utkikk etter en ny kvinne. Ett år gikk, og jeg møtte en ny kvinnelig bekjentskap, og vi giftet oss.
Så traff jeg tilfeldigvis Anders igjen, og det viste seg at han også hadde funnet seg en dame. Men for å være ærlig, dama hans var ikke noe for meg. Hun var veldig storvokst.
Hva var det du likte med henne? spurte jeg.
Anders forklarte at hun var veldig flink til å holde huset i orden og lage mat.
Og så lar hun meg ha ro! Jeg kan sitte i fred og drikke øl, se på fotballen, eller ta en tur på puben med gutta. Hun er den perfekte dama. Hun forbyr meg aldri noe.
Jeg ble litt overrasket da jeg hørte det. For meg betyr en kvinne i livet mitt noe helt annet. Selvfølgelig er det fint at hun kan lage god mat og holde det ryddig hjemme, det skal sies. Men det viktigste for meg er kjærligheten mellom oss.
For noen er det altså viktigere at huset er rent og at man får god mat servert. Men jeg ønsker å være på bølgelengde med partneren min, være som én enhet. Vi må respektere og forstå hverandre. Det er fantastisk når et par har felles interesser. Vi kan lage mat sammen og rydde sammen hjemmenoe min kone og jeg gjør ofte.
Når to personer sykler sammen og tråkker i takt, er sjansen langt større for en god tur hele veien.
Er du enig med meg?
