Hva er det egentlig du har imot den jenta? Hun er jo snill. Skikkelig ordentlig, flink og pliktoppfyllende. Og hun elsker deg, sa Ragnhild med et litt oppgitt blikk til sønnen sin.
Mamma, det ordner jeg selv svarte Christoffer bestemt, og gjorde det klart at samtalen var over.
Ragnhild forlot rommet, men tankene hennes surret. “Ja, han skal liksom ordne alt, ja Hvor mange damer har han ikke vært innom nå? Han nærmer seg førti. Snart er det ingen han gidder eller trenger. Han er jo aldri fornøyd”, tenkte hun og sukket tungt.
Christoffer, kom og spis, ropte Ragnhild fra kjøkkenet.
Han kom straks, satte seg og gaflet i seg mammas fårikål med stor appetitt.
Takk, mamma. Like godt som alltid.
Jeg skulle ønske du sa det til kona di en dag, ikke bare til meg da, kastet Ragnhild etter ham, fortsatt litt oppgitt.
Mamma nølte Christoffer mens han drakk opp saften og reiste seg for å gå ut av kjøkkenet.
Vent nå litt, gutten min. Jeg kom nettopp på noe. En gang var jeg hos ei spåkone. Med én gang jeg gikk inn sa hun: “Sønnen din kommer til å få en bitter lykke.”
Åh, mamma, ikke tro på sånt, lo Christoffer.
Christoffer har hatt flere kjærester noen har han elsket, noen ikke så mye.
Eira var klok og reflektert, og litt ekstra vis for alderen. Hun ga Christoffer, som var ni år eldre, mange gode råd. I starten syntes han det var hyggelig, men etter hvert føltes det mer som å ha en storesøster enn en kjæreste. Det ble liksom ikke noe futt, og de gikk hver sin vei.
Anita hadde en sønn på åtte. Christoffer prøvde, men klarte aldri å finne tonen med gutten. Han var glad i Anita, hun var jo vakker, men vanskelig å komme innpå. Det var alltid noen småkrangler, og som plaster på såret ga han ofte Anita fine gaver. Men kranglene var egentlig om ingenting.
Det manglet noe kanskje ro og forutsigbarhet.
Så var det Veslemøy, det nærmeste han kom idealet. En sånn som du ikke finner mange av Christoffer vurderte seriøst å fri, for Veslemøy var både fornuftig, snill og ærlig. Alt med henne var rent og riktig, og man måtte virkelig oppføre seg skikkelig med henne. Han flyttet til og med inn i leiligheten hennes, og var klar for barn minst to stykker.
Men så En dag kom han hjem fra jobbreise og fant Veslemøy i senga med sin gamle klassekamerat. Skikkelig klisjé.
Da flyttet han hjem til mamma igjen, lut lei alle romansegreiene.
Får vel bli en ensom ulv. Ikke det verste i verden. Den sikreste familien jeg kan få, er meg selv, liksom, sa han fleipende til Ragnhild.
Hun bare ristet oppgitt på hodet:
Skal du aldri finne deg noen, gutten min?
Og plutselig skjebnen finnes jo, det vet du slo lynet ned.
Christoffer skulle på ny jobbtur. Han fikk nederste køyen på toget, og inn på kupeen kom en dame:
Unnskyld, kunne jeg bytte plass med deg? Kan jeg få nederste sengen, vær så snill?
Selvfølgelig, svarte Christoffer og målte henne med blikket. Ikke noe spesielt, liksom, men hjertet gjorde et hopp. “Tenk om dette er det”
Han klatret opp på øverste køyen og duppet av.
Så fint at du er våken, vil du sette deg her og spise litt mat med meg? pep stemmen hennes mykt.
Han kom ned, og de begynte å prate.
Grethe, sa hun og rakte frem hånden.
Christoffer. Hyggelig å møte deg, Grethe.
De skravlet hele kvelden, og Christoffer følte seg så fri og lett sammen med Grethe. Han trengte ikke spille tøff eller smart, det føltes bare så naturlig, nesten som om de hadde kjent hverandre hele livet.
De byttet numre. Bare sånn i tilfelle.
Noen uker etter kjente Christoffer på en sterk trang til å høre stemmen hennes, og etter det var de uadskillelige møter, kyss, løfter
Han skjønte snart at han ikke kunne forestille seg livet sitt uten Grethe. Førti år og forelska! De andre damene hadde han greid å legge bak seg uten problemer. Men nå det var ingen grenser, han ville bare falle rett inn i Grethes liv.
Hun ga ham ekte kjærlighet, omsorg og forståelse. Etter tre måneder fridde Christoffer:
Grethe, jeg vil dele livet mitt med deg.
Hun svarte ærlig:
Christoffer, jeg er sju år eldre enn deg. Jeg har tre barn, og vi bor på et gamle hybelhus. Jeg er enke
Grethe, jeg vet og jeg har truffet barna dine. Dere kan flytte inn hos meg. Det er avgjort. Jeg elsker alt ved deg. Du er den tilfeldige og siste kvinnen i livet mitt, sa han og kysset henne.
Jaja, la oss prøve da, svarte Grethe flau.
Nei, Grethe. Det er ikke no prøve. Vi skal være sammen. Alltid, sa han og tok henne i hånden, hører du? Alltid.
Ragnhild, som fikk høre om planene, klarte bare å si:
Vel ja Du har virkelig prøvd utvalget nå Hun er vel ikke akkurat noen du legger merke til
Ni måneder etter kom den lille solstrålen til verden en datter.
Christoffer var både glad og bekymret for Grethe, at hun ikke skulle knekke. For et «solbarn» krever ekstra.
Nå er dattera til Christoffer og Grethe åtte år. Hele familien forguder henne.
Og Christoffer han elsker Grethe over alt.
Bittert, men lykkelig En sen kveld satt Christoffer i stua og så på Grethe og datteren som lo sammen over brettet med brikker. Han lente seg tilbake i stolen og kjente roen brette seg ut i brystet, slik han aldri hadde kjent før.
Han tenkte på alle de årene han hadde famlet etter noe han ikke engang forsto hva var. Nå visste han det: Kjærlighet var ikke alltid det største fyrverkeriet, men noen ganger bare hverdagsglede, å holde noen i hånden, å sette frem et glass melk, å småkrangle om hvem som skulle sette på vaskemaskinen. Kjærlighet var lyden av barnet deres som fikk Grethe til å stråle av det smilende tretthetsblikket en mor gir.
Han smilte for seg selv, og idet Ragnhild ruslet inn i stua og studerte dem med et skrått, fornøyd blikk, visste Christoffer at lykken hans aldri kom til å bli bitter.
Den skulle bare være akkurat slik som nå.
