Åse, du kan jo ikke bare kaste barnet ut! Hun er liten, i en fremmed by. Vet du hva som kan skje med henne? insisterte Anders med skjelvende stemme. Du er jo mor selv! Tenk om noen gjorde det samme med Kristian!
Du vet, Kristian oppfører seg ikke sånn, svarte Åse. Hun er kanskje fjorten, men hun har all den frækheten til en tredveåring. Hvis hun har mot til å kjøre en utfordring til en voksen tante, så klarer hun også å finne veien til togstasjonen på egen hånd.
Åse skjønte at hun kanskje gikk for langt. Datteren hennes hadde ingen billetter, og hun kjente ingen i denne byen. Åse ville faktisk sette jenta i stikken, men hun hadde sluttet å bry seg. Hun klarte ikke lenger å tåle den lille rebell i skjørtet.
—
En gang hadde Anders vært som et friskt pust for Åse. Det første ekteskapet var ikke et totalt fiasko, men det var ingen kjærlighet i det. Åse hadde giftet seg med Sindre av fornuft. Han var arving etter velstående foreldre, levde på stor stil uten å tenke på noe, og tok vare på Åse.
Hun tenkte at en slik mann var perfekt for å starte en familie, for barna deres skulle ikke mangle noe. Følelser kom sist på agendaen. Ingen gnist i forholdet så hva da? Livet er ingen eventyr, og ikke alle elsker hverandre til døren. Men han var en god fyr, han ville ikke såre henne.
Noe av dette var sant: deres eneste sønn, Kristian, trengte virkelig ingenting. Men da han vokste opp og ble mer selvstendig, innså foreldrene at de nesten var fremmede for hverandre. Ingen felles interesser, ingen samtaleemner. Åse begynte å ta ferier alene, uten Sindre. Sindre hadde også mistet interessen, og følelsene hans var borte.
I starten prøvde de å leve side om side som gode venner, men forsøket gikk i bakken med et smell. Åse ble irritert over alt Sindres gjorde: vannpytter i badet etter dusj, snorking, spising, til og med måten han pustet på. Sindre begynte også å vise interesse for yngre kvinner og kalte det «en tablet mot kjedsomhet».
Til slutt skilte de seg. Sindre lot Åse beholde en av leilighetene, sammen med sønnen. Først måtte Åse venne seg til å bo alene, men så så begynte hun å lengte etter kjærlighet, bare én gang i livet.
Hun registrerte seg på en datingside, men ga opp etter kort tid. Mannene var aller forskjellige. Noen hadde ikke funnet seg selv i førtiårene og var arbeidsløse, andre fornærmet sine eks. Selv de som virket normale, forsvant etter første date. Åse forsto ikke hvorfor, helt til en av de nye bekjentskapene lyste opp mysteriet.
Den neste daten var simpelthen ekkel. Etter en time begynte mannen å plage henne, prøvde å kysse henne. Selv da Åse tydelig sa at det gikk for fort, ga han ikke opp, og insisterte på å invitere henne hjem. Hun skjønte poenget, og løp hjem med unnskyldning om at hun måtte hente Kristian på skolen.
Da de skilte lag, fikk Åse en melding i privatmeldingen:
Kunne du ikke si alt med en gang? Jeg har kastet bort tiden på deg. Jeg er ikke interessert i skilte med bagasje.
Det var akkurat som i kafeen de hadde sittet på. Sannsynligvis var det ikke Kristian som var problemet, men merkelappen «skilt mor» som drepte Åses lyst til å lete videre. For menn er det et tungt hinder, selv om sønnen er femten og tjener mer enn noen av de potensielle kjæreste.
Åse var i ferd med å gi opp drømmen, men de mest overraskende øyeblikkene skjer når man minst venter det.
Hun møtte Anders på en venninnes bursdag, Marias. Han var høflig, helte champagne, serverte salater, smilte når Åse spøkte, og spurte til slutt om han kunne få hennes nummer.
Mariam advarte:
Åse, vær forsiktig. Med ham kommer eksen og datteren.
Det plaget ikke Åse.
Så hva? Jeg er ikke akkurat en ung dame lenger, svarte hun. Livet kaster alt mulig på oss.
Senere forklarte Anders rolig at han ikke klarte å bo med eksen, men Åse skjønte at hans eks ofte lager krangler. Det overrasket Åse han virket en rolig, mild fyr. Hvor kan konfliktene komme fra?
Svaret kom kort tid etter, og Åse likte det ikke.
Åse, jeg blir litt sen i dag. Må hente Vilde. Hun ba meg sette sammen en sykkel til Kristine, varslet Anders.
Dette var ikke første gang i den siste uken. Vilde klarte ikke å skifte en lyspære uten hans hjelp. Først forsøkte Åse å vise forståelse; Vilde hadde nylig blitt skilt og tilvennet seg et nytt liv, akkurat som Åse en gang hadde gjort. Men sakte men sikkert begynte det å irritere.
Du vet hvordan jeg ser på dette. Kan du ikke bare si nei til henne? Jeg får inntrykk av at det er mer mellom dere,
Åse, frykt Gud! Jeg kan ikke bare forlate Kristine. Familier brister, men barna blir igjen, skjønner du
Jeg forstår. Jeg har ikke noe imot at du hjelper, men uten evige turer. La oss sende penger til en håndverker for Vilde. Du trenger ikke være der personlig.
Å ja, Åse
Ikke «Åse». Du drar hjem, eller du blir hos Vilde for alltid.
Uten kamp fikk Åse gjennom. Anders sluttet å besøke eksen, men han ville fortsatt se datteren, så Kristine kom på besøk i helgene, og hvert besøk ble en test for Åse.
Den første natten krevde Kristine at faren skulle sove i hennes rom. Hun var redd for å være alene. Senere sprutet hun en hel flaske dyre parfymer over seg, uten å spørre. Tredje gang klaget hun over maten.
Jeg spiser ikke dette, sa Kristine og dyttet tallerkenen bort. Det smaker ikke. Mors mat er bedre.
Gå sulten, svarte Åse irritert. Eller ta deg til moren.
Skjærer du meg ut? Jeg skal fortelle moren at jeg ikke får mat her! protesterte Kristine, med armene krysset.
Piker begynte Anders med et tungt sukk. La oss ikke krangle. Jeg bestiller pizza.
Etter hver gang Kristine var på besøk, oppsto krangler. Hun oppførte seg som eier i et fremmed hjem, og Åse skjønte at jenta ønsket at faren skulle komme oftere eller flytte tilbake til moren. Hun jobbet sakte, men målbevisst med å bygge et bånd til faren.
Nå må du enten flytte til en annen by, sa en venn en dag. Jeg advarte deg.
Jeg trodde aldri jeg skulle få en skilte med en mannlig tilhenger, sukket Åse.
Hun vurderte å flytte. Sønnen, Kristian, bodde allerede i en annen by, så ingenting holdt henne tilbake.
De flyttet til en liten hytte utenfor Bergen, nær sjøen. To år gikk i fred, ro og hygge. Men så
Åse, ikke bli sint, begynte Anders forsiktig. Vilde ringte. Hun vil ha Kristine på sommerferie, i en måned. Hun har helseplager, legen vil ha henne ved havet, men reisekostnadene er høye. Vilde har ferie om vinteren.
Åse så på ham som en sau på ny låve.
Nei! Ikke Kristine! brøt hun ut.
Åse Jeg snakket med Vilde, hun forsto og lovte å endre seg.
Hun protesterte, men endte med å gi etter. Til slutt kom Kristine.
Den første uken oppførte hun seg rolig, enten i rommet sitt eller ute med faren. Så begynte kaoset.
Kristine, kan du ta av deg skoene inne? Vi gjør det vanligvis ikke.
Åh, jeg glemte, smilte hun. Det blir jo alltid skitt.
Kristine tok med gjester uten å spørre, spiste mat Åse hadde bedt henne la være, og så på høye lyder om natten. Når hun ble bedt om å senke volumet, sa hun at hun hadde glemt hodetelefonene, men ville kjøpe nye hvis Åse betalte. Hun klaget også til Vilde, som ringte Åse i sinne.
Tålmodigheten sprakk da Kristine “ved et uhell” knuste en kopp Kristian hadde gitt henne som gave ved hans første lønn.
Åh, det er bare en kopp, sukket Kristine. Som om dere ikke har nok kopper, har dere gjort meg til en rettssak.
Den dagen sa Åse til mannen at hun ikke ville tåle mer. Hun flyttet seg til gjesterommet, ønsket ikke å se Anders. Neste morgen var både Anders og Kristine borte.
Alt kunne ha vært greit, men Anders var borte i tre dager. Han hadde tydeligvis tatt med Kristine på en tur. Han svarte ikke på samtaler eller meldinger. Åse måtte bare gjette hva som foregikk.
Han kom først på den fjerde dagen.
Jeg er på vei hjem. Jeg kommer i morgen, rundt seks, sa han som vanlig.
Åse kunne late som alt var normalt, som da han dro til Vilde hver andre dag, men krigen hadde tatt knekken på henne.
Anders, gå tilbake til Vilde. Det er mange som trives sammen, men blir ensomme når de er fra hverandre. Det gjelder dere, tror jeg, svarte Åse.
Åse, jeg forstår. Jeg er lei av å kjempe i eget hjem og i forholdet vårt.
Anders prøvde å overtale henne, men Åse var fast bestemt. Hun ville ikke finne ut om han var utro eller bare under Vildes kontroll. Hun bestemte seg for å slutte å sjekke hans sosiale medier.
Ja, Åse hadde alltid ønsket kjærlighet. Men hva gjør man når mannen ved ens side elsker seg selv, sin egen komfort og sine egne kompromisser mer enn deg? Åse bestemte seg for å begynne med å elske seg selv. Å følge denne veien betydde at hun ikke lenger skulle spore eksenes liv.
**Livslekse:** Å sette grenser og elske seg selv er det første skrittet mot ekte lykke; uten selvrespekt blir man bare en del av andres kaos.
