Ole går hjem fra jobben. Det er en vanlig vinterkveld, og alt rundt ham virker som dekket av et kjedelig slør. Når han passerer en matbutikk, sitter en hund der. En blanding, rød og flekkete, med øyne som til et fortapt barn.
Hva gjør du her? mumler Ole, men stopper opp.
Hunden løfter hodet, ser på ham, ber ikke om noe, bare ser.
Den venter på eierne, sikkert, tenker han og går videre.
Neste dag samme scene. Også dagen etter. Hunden ser ut til å ha blitt en del av stedet. Ole begynner å merke at folk går forbi, noen kaster en brødskive, andre en pølse.
Hvorfor sitter du her? spør han en gang mens han setter seg ved siden av. Hvor er eierne?
Da kryper hunden forsiktig mot ham og presser snuten mot foten.
Ole fryser. Når har han sist strøket en hund? Etter et brudd for tre år siden. Leiligheten er tom bare jobb, TV og kjøleskap.
Du er min Lada, hvisker han, uten å vite hvor navnet kom fra.
Neste dag kjøper han pølser til henne.
En uke senere legger han ut et innlegg på nettet: «Funnet hund. Søker eiere.» Ingen ringer.
En måned senere kommer Ole hjem fra nattevakt han jobber som ingeniør og må av og til være på anlegget døgnet rundt. Ved butikkens inngang ser han en folkemengde.
Hva har skjedd? spør han en nabo.
De traff hunden i en bil. Den har sittet her i en måned.
Hjertet synker.
Hvor er den?
Den ble kjørt til veterinærklinikken i Storgata. Men de krever store summer Hvem trengerOle bestemmer seg for å betale regningen og gi Lada et liv fullt av kjærlighet.
