Ole kom hjem fra firmafesten like ved morgengry, og så at kona Synnøve lå dypet søvn i den lille leiligheten i Oslo. Han krøp inn på sengen ved siden av henne, la hodet på hennes skulder og sovnet umiddelbart.
Da Synnøve våknet tidlig og satte seg opp, oppdaget hun en rød leppestift på Mikes skjorte. I samme øyeblikk vibrerte telefonen med en kort melding: «God morgen, kjære!». Hun ble så overrasket at hun nesten falt av sengen. Ti år med lykkelig ekteskap lå bak dem, og deres to små jenter fem og ni år gamle lå fortsatt lydløst i rommet sitt og drømte.
Synnøve kjente et brennende ønske om å konfrontere Ole, men holdt tungen i tann. Hun gikk inn på badet, lot tårene renne, og samlet seg til en ny start.
«Det er lett å starte en krangel,» tenkte hun, «men i denne situasjonen kan en krangel bare åpne en dør. Hvis han forlater meg, kan jeg da klare meg med to små jenter alene?»
Hun tok en varm dusj, tørket håret med hårføner, satte opp en enkel frisyre og gikk på kjøkkenet for å lage frokost. Ole våknet først mot ettermiddagen og sukket:
«Åh, hvor tungt alt er i dag», klaget han.
«Vil du ha kaffe?» spurte Synnøve med et tvunget smil. Det kostet henne en innsats å holde masken, men hun helte kakao og satte koppen foran ham.
«Ole, jeg håper du i morgen ikke blir sen på jobben. Jeg har en ettermiddagskveld, og vi må hente Vilde fra barnehagen», sa hun.
«Selvfølgelig, selvfølgelig», svarte han.
Synnøve jobbet som frisør i en travel salong i sentrum av Oslo. Etter en annen kveldsskift kom hun hjem med en liten eske full av fine sjokolader.
«Hva er dette, lyst på søtsaker?» spurte Ole nysgjerrig.
«En av kundene mine ga dem til meg. Han får alltid klipp hos meg, så han tenkte jeg skulle få en liten gave», svarte hun.
Ole ristet på boksen og nikket.
«De er ikke billige! Hvorfor tok du imot dem?»
«Det er bare en gave, han inviterte ikke til date», svarte Synnøve, og samtalen døde ut.
Noen dager senere kom hun tilbake med en stor bukett ville roser.
«Det er også fra den samme kunden», spurte Ole fra dørkarmen.
«Ole», avbrøt hun ham, «i går ble du sen etter jobben, men jeg spurte deg ikke hvor du var eller med hvem. Dette er bare en bukett, ingenting mer.»
Senere, etter nok en ettermiddagsvakt, stod hun utenfor salongen og så Ole stå ved porten.
«Ole, har du glemt jentene?», spurte hun bekymret.
«Nei, jeg la dem i seng. Jeg tenkte bare å møte deg på bilen», sa han.
«Det er bare fem minutter å gå», protesterte Synnøve.
Da de kom inn i leiligheten, sa Ole:
«Synnøve, kan jeg alltid møte deg etter andre skift?»
«Hva er det du mener? Er du sjalu?», spurte hun.
«Ja, jeg er sjalu», innrømmet han. «Menn gjør ikke sånne gaver uten grunn.»
«Greit, men jeg er også litt sjalu på overtiden din. Plutselig er det noen andre», svarte Synnøve med et lett fnis.
«Du trenger ikke å bekymre deg. Jeg trenger ingen andre enn deg. På jobben er alt ordnet nå nye programmer er tatt i bruk, så overtiden er borte», beroliget Ole henne.
Tilliten mellom dem ble gjenopprettet, men av og til kom det en ny eske med dyre sjokolader fra salongen. Når Ole så på dem med et strengt blikk, svarte Synnøve med et smil:
«Kundene mine gir meg disse med hjertelig hensikt, og jeg kan ikke takke nei til en slik gest.»
Til dere som liker slike historier legg igjen en kommentar, gi en tommel opp, og hjelp oss med å skrive flere!
