Maren kunne fortsatt ikke forstå hva som foregikk. Hadde de endelig fått sin egen hytte? De hadde drømt om den i ti lange år, men livet kastet stadig hindringer i veien: boliglån, barnas skole, en ny økonomisk krise Nå så de på kontoutskriftene og bestemte seg: enten gjør vi det nå, eller aldri.
Heltalet mitt, Ole, jobbet i et forsikringsselskap helt alminnelig. Maren tjente som barne-massasjeterapeut. Hun tjente greit, men drømmen om en fritidsbolig lå fortsatt langt unna. Så gikk skjebnen inn og nesten samtidig gikk både min bestemor og Marens bestemor bort. Begge etterlot seg en leilighet i mindre norske byer.
Etter mange samtaler bestemte vi oss for å selge begge leilighetene, legge sammen pengene og realisere drømmen kjøpe et tomt.
Et tilbud dukket opp raskt. På vinteren er få ivrige til å bli kvitt eiendom, de fleste venter på høysesongen for hyttebruk. Men jeg var urokkelig.
Vi får angre senere, finne tusen grunner og ende opp uten hytte, mumlet jeg.
Kari var helt enig. Alt falt på plass akkurat i tide!
Tomten viste seg å være helt ideell. Strøm, gass og vannledninger lå allerede på plass. Det eneste som gjensto, var å bygge et lite hytte i det minste for sommeren.
Vi avtalte at når våren kom, skulle jeg ta ferie og sammen med min gode venn Nikolai sette i gang med byggingen.
De arbeidet sammen uten pause og uten fridager. En måned senere feiret den unge familien innflytting.
Det var ikke mye plass å sove vi rullet ut oppblåsbare madrasser på gulvet og hentet varme pledd fra byen. Men viktigst var at hytta hadde komfyr og innlagt vann. Resten kunne fikses senere.
Så, Ole, gratulerer! hevet Nikolai glasset.
Vi sanket tallerkener, tok en bit med kjøtt, toppet den med løk og ketchup, og spiste.
Hvem skulle tro at alt gikk så raskt! sa Kari med entusiasme. Jeg drømte ikke om en hytte ved juletiden, men her er den nå! hun pekte på hytta.
Selv om skumringen falt på, hastet ingen seg bort fra stedet, og vi fortsatte vår improviserte piknik i den friske luften.
Hei, gutt, hvordan går det hos dere? spurte svigermoren Ingrid med myk stemme i telefonen.
Hvis hun snakket så søtt, måtte hun ha noe i tankene.
Mamma, alt er fantastisk! ropte jeg.
Jeg vet. Barnebarna spurte om dere hadde kjøpt hytte?
Ja, ikke bare en hytte, men en fritidsbolig! erklærte jeg stolt.
Å, du skryter, lo svigermoren høyt, men stemmen hennes dempet seg plutselig. Greit, dere har gjort en god jobb
Mamma, hvordan går det med deg? spurte jeg plutselig.
Å, i min alder er det lite som skjer Legene sier ro og fred, ingen stress. Så kroppen kan komme seg men hvor finner jeg et slikt sted? Helsehusene er dyre, jeg har ikke råd, fortsatte hun med en underforstått tone.
Mamma, kom til oss! foreslo jeg ivrig.
Å, gutten min! Som om dere ikke kan klare dere uten meg! Dessuten vil Maren nok protestere begynte hun å avslå.
Mamma, stopp. Kom, og så er det gjort!
Greit, lille Ole, jeg kommer, så lenge du insisterer. Jeg baker din favoritt Napoleonskake med mammakjærlighet.
Da jeg fortalte Maren at mor skulle komme snart, ble hun ikke så glad.
Så nå har vi en hytte, og legene anbefaler plutselig at hun får hvile i naturen? spurte hun sarkastisk.
Jo, det er sånn, svarte jeg kort.
Ikke rart, hun har jo høyt blodtrykk.
Ole, du forstår ikke. Hun drar ikke for å bli frisk, men for å se den nye hytta med egne øyne!
Slutt nå. Ja, hun ser den, hygger seg en uke og drar hjem igjen.
Glemte du hva som skjedde sist han besøkte deg?
Jeg hadde faktisk glemt, men Maren husket alt. Da Ingrid kom på besøk sist, prøvde hun å rive i stykker ekteskapet vårt: hun spredte sladder, forsøkte å skape krangel, og hintet om at vår eldste sønn ikke var av riktig “blod”. Hun lagde også små kriminelle påfunn: for mye salt i suppen, eller såsen erstattet med natron i stedet for melis. Maren hadde nok dette gang, og sendte svigermoren hjem med første fly.
Maren var sikker på at Ingrid ville skape trøbbel igjen. Men hun ville ikke sette meg opp mot mor. Kanskje ville lykken smile denne gangen?
Åh, så vakkert her, gutter! Helt som et paradis! Lufta, trærne, den koselige hytta roste Ingrid den nye tomten. Det må ha vært Maren som fant dette! Hun er så flink! Hold fast på henne, Ole, sånn en kone er sjelden å finne!
Hvorfor så plutselig sånn forandring, Ingrid? undret Maren.
Du har alltid vært min favoritt. Sønnen er en tuller, men svigerdatteren er gull. Vi har hatt problemer, men vi klarte dem. Hvem husker gammel historie
Så jeg er en tuller? lo jeg.
Ja, men kjære, smilte Ingrid. Forresten, hva skal vi ha til middag?
Vi har grill hver dag! svarte Maren med smil. Håper dere ikke har noe imot det? Vi elsker å lage mat ute i frisk luft.
Jeg spiser gjerne. Sist jeg spiste grill i Gavrilov, var du fortsatt på skole, Ole. Hvor lenge siden var det?
Da, Ole, ta deg av grillen. Jeg går for kjøttet i kjøleskapet.
Kan jeg være med? Jeg vil se hytta enda en gang.
Bare gjør det! nikket Maren til svigermoren.
Denne gangen virket Ingrid endret. Hun lo, spøkte og var ekstra varm mot Maren. Maren tenkte at tid kan endre folk. Kanskje tidligere konflikter hadde åpnet hennes øyne. Hun trengte ikke å ødelegge forholdet til Ole; de hadde vært sammen i mange år, hadde voksne barn, og nå hadde de hytta. Maren var en god svigerdatter: pliktoppfyllende, trofast, arbeider og lager god mat.
Mens Ole og Ingrid gikk for å hente tallerkener, ringte telefonen og lå stille med skjermen opp. Marens blikk falt på en melding, og hun klarte ikke å se bort.
«Når kommer du tilbake til byen? Har du fortalt henne om oss? Jeg venter nyheter. Klemmer.»
Maren mistet telefonen, som landet mykt i gresset. Tankene suset, én verre enn den andre.
«Hvordan fortelle barna? Hvordan dele leiligheten? Hvem er denne kvinnen? Og hvordan kunne Ole gjøre sånt?»
Så er serviettene klare! sa Ole og la tallerkenene på bordet.
Jeg må gå kort tid, sa Maren, hun trengte å vaske ansiktet med kaldt vann for å roe seg ned.
Hun løp inn i hytta og stormet mot vasken.
Hva er i veien? ristet Ingrid seg opp, mens hun mistet en flaske ketchup.
Maren skylte febrilsk, blandet tårer med vann. Etter et minutt sto hun stille, ansiktet fuktet av håndkle.
Ole har en annen.
Kom hit, lille jenta. omfavnet Ingrid svigerdatteren.
Maren følte at svigermoren ikke var overrasket i det hele tatt.
Hvorfor holdt du dette skjult?
Jeg visste, men håpet han skulle finne seg selv. Dere har vært sammen siden universitetet, har barn, har hytte. Så jeg sier tuller.
Maren brøt sammen igjen. Hvis han hadde fortalt mor, var det alvorlig, og ekteskapet deres var i fare.
Lytt til meg. Ro deg ned, tørk tårene. Du vil ikke lage et drama, vel?
Maren nikket, tørket ansiktet med håndkleet.
Vi finner ut av det senere. Vi gir ham ikke denne kvinnen så lett.
Maren følte seg litt lettere etter disse ordene.
Neste dag pakket Ole bilen, «For varme klær», sa han, etter å ha hørt værmeldingen om mulig kulde.
Men Maren visste den egentlige grunnen. Som avtalt, skjulte hun følelsene.
Da bilen forsvant rundt sving, satte svigermoren seg ved Marens dør og la frem sin plan.
Du må finne en mann.
Hva?!
Ikke nødvendigvis seriøst. Bare så Ole blir sjalu. Noen ganger blir kjærligheten kald, kona blir en vane, og mannen ser etter andre. Men hvis han ser at du også kan være attraktiv, kanskje han vender seg tilbake og ser deg som en kvinne igjen.
Selv om ideen var absurd, hadde Ingrid en poeng.
Og hvem har du i tankene?
Kanskje Kåre? Han er singel. Hjalp oss bygge hytta.
Ring ham, inviter ham. Grill, drikke, kort kjole. Så ser Ole at hans plass er tatt! smilte Ingrid lurt.
Til overraskelse takket Nikolai ja, selv om de sjelden hadde snakket direkte før. Da han kom, spurte han straks:
Hvor er Ole?
Han er hjemme om kvelden. Jeg kan ikke grille kjøtt alene, trenger mannlige hender, svarte Maren beskjedent.
Ingrid så på dem gjennom vinduet.
Skal vi ha mer vin? strakte Kåre etter flasken.
Gjerne, men spis mer, så jeg ikke blir for full, fortsatte Maren å flørte.
Du er vakker, Maren, leverte Kåre en fruktskål. Synd jeg ikke har en kvinne som deg. Ikke si til Ole, det er bare tankene som flyr.
Maren ble rød. Hun hadde ikke forventet dette. Hva om han begynte å plage henne? Ole kom snart tilbake. Men hun brydde seg ikke lenger om ham.
Maren blanda en ny slurk vin da lyden av en bil som nærmet seg brøt stillheten.
Ole bråbremset, nesten traff eget gjerde.
Hva skjer her mens jeg er borte?! ropte han ut av bilen.
Ole, hvorfor kom du så tidlig? undret Maren.
Mor ringte og sa at en beundrer hadde kommet rett etter at jeg dro! Hvem er det? Min beste venn Nikolai!
Hva har du med det? Ordne opp i ditt eget liv. Jeg blir snart en fri kvinne.
Hvem snakker du om?
Den du kjørte til byen i dag! Jeg så meldingen din.
Jeg så også den, men trodde det var en feil. Jeg har ingen sånn person, begynte Ole å roe seg, men situasjonen var fortsatt uklar.
Maren kom til fornuft og så ut av vinduet. Ingrid trakk raskt for gardinene.
Mamma! Kom ut med en gang!
Å, jeg bare tuller! lo svigermoren, tørket tårer med et lommetørkle. Dere skulle ha sett ansiktene deres!
Tror du å ødelegge familien som en spøk? spydde Maren.
Greit, jeg går, så får vi ordne opp, hastet Nikolai bort, men ingen så ham lenger.
Har du planlagt alt dette? Meldingen?
Ja, det er min. Jeg har to telefoner, innrømte Ingrid uten skam.
Mamma, dette er ikke morsomt. Jeg mistet både familien og vennen min, sa Ole alvorlig.
Men jeg mistet ikke! Jeg styrker egentlig ekteskapet deres! Jeg trenger bare litt underholdning i pensjonisttilværelsen.
Fortsett å ha det gøy, men ikke her. Ole tar med seg tingene du har medført, og i morgen kjører han deg til stasjonen, sa Maren bestemt.
Hun tok Ingrid under armen og førte henne mot porten.
Skal du kaste meg ut? begynte Ingrid å forstå.
Mamma, du har underholdt oss nok på hytta. Gå hjem, sa svigerdatteren ubønnhørlig.
Hvor skal jeg sove?
I bilen. Det er ikke vinter, du vil ikke fryse.
Neste morgen kjørte Ole svigermoren til togstasjonen og satte henne på toget. Hele turen var stille.
